Bijou i Middelhavet: I NATTENS MULM OG MØRKE

Opp av køya kl 0130, av gårde kl 0200, storseil og fokk til topps kl 0300 - i stummende mørke i kanalen ut fjorden, fabelaktig mannskap!! Vi seiler i sterk medstrøm. Det er mye vann som skal ut i havet nå som tidevannet er på vei ned. Vi gjør 6-7 knop over grunn, men bare 3-4 knop i vannet. Det blir som å cruise ned en flod. Ut mot havet blir det mer sjø og vi kan høre, men ikke se brenningene. Det gjelder å holde kursen rett ut (vestover) i havet og ikke dreie styrbord (nordover) for tidlig. Vi har fin østlig bris og seiler på ett strekk hele veien langs lange paddeflate Ile d’Oleron helt til vi når toppen som må rundes på stor avstand og rundt Balise d’Antioche for å unngå revene her som har forårsaket utallige forlis i fordums tider.

Litt trøtte etter nattens seilas

Veldig trøtt etter nattens seilas

Vi nærmer oss St Denis

Vi leter etter kanalen som er dyp nok inn til havnen

Vi når frem ca kl 12 som er innafor tidsvinduet rundt høyvann for å komme inn i marinaen her og får anvist en grei longside plass for 2 dager. Strålende fin dag på havet. Vi drar en tur inn til landsbyen St Denis, men den ser søvnig ut. Alt stengt og ingen folk der. I marinaen derimot er det liv og røre. Der blir det middag på kaien – moules/frites igjen på Quai 17. Mannskapet får visst ikke nok av det, men slett ikke så god som i Royan. Det går ned uansett, akkompagnert av en flaske lokal hvitvin. Helt ok vin, men ikke noe å ta med hjem. Ellers bruker vi dagen til nyttige ting, f.eks. at generalen/ex jagerflygeren lærer den ivrige tannlegen og den skarve økonomen å fly F16. Vi kan snart søke opptak på flygerskolen i USA og gjennomføre drømmen om å fly overalt i over 1000 knop istedenfor å duppe rundt på andedammen eller havet i 5-8 knop. Det blir vel med drømmen.

St Denis marina

Liggedagen her i St Denis bruker vi til nye tusenvis av skritt ifølge klokken til Hans Jacob. Det er en flott tur langs kysten rundt fyret, Phare de la Chisseron, helt på nordspissen her. Store brenninger i sjøen gir et mektig inntrykk. I flere tusen år har det vært bosetninger her og vi ser rester av ganske store bassenger bygget i stein, visstnok fra 1200-tallet som fanget fisken de levde av og som fortsatt er i bruk. Og vinranker selvsagt, for ikke å snakke om østersfarmer på land og en slags krabbefeller i sjøkanten.

Stor tangdott rundt roret

Utefrokost i skyggen

Tid for oppdateringer

Phare de la Chisseron og rester av steinbasseng

St Denis, Ile d'Oleron

Skalldyr på sitt beste

Quai 17, St Denis marina

Og sånn blir vi inspirert til å booke ny middag på Quai 17 med skalldyrsfat. Denne gangen dropper vi den middelmådige lokalvinen og satser på en Muscadet som smaker fortreffelig til et bugnende skalldyrs fat servert av en svært rask ung dame som svever rundt i lokalet med farten til en F16. Så er det kvelden for oss.

Inn/ut til eller fra til St Denis marina

Siste dag på sjøen venter vi på tidsvinduet rundt høyvann for å komme ut av havnen. Vi vil ut så raskt som mulig, dvs så snart måleren ved innløpet viser 2.5 m dybde. Da har vi 14 cm å gå på i forhold til hvor dypt vi stikker. Stikker? Enda et underlig uttrykk fra den maritime verden, alt er liksom annerledes under vann. Kunne vi ikke bare si hvor langt ned i vannet kjølen går eller flyter? Nok om det.

Vi kommer oss ut og snegler oss ut kanalen med bare litt vann under kjølen og setter seil så snart dybdemåleren viser 5-6 meter langt der ute på havet. Det blir en fin seilas hele den korte distansen til La Rochelle der vi tar en liten snartur inn gjennom det flotte innløpet til indre havn før vi snur og drar ut igjen til Port Minimes, visstnok den største marinaen i Europa med over 4000 båtplasser, litt utenfor bysentrum. Her skal Bijou ligge i 10 dager til jeg kommer ned igjen med min kjære Grete for å fortsette seilasen nordover.

Innseiling til indre havn, La Rochelle

Port Minimes, La Rochelle

Fredag er det ny liggedag med stell av båt, vask av klær/sengetøy, henting av ny sprayhood, litt sightseeing for mannskapet og sikkert andre greier før vi avslutter med middag på byen og reiser hjem lørdag til Oslo med tog til Nantes og fly derfra. Til tross for mye nordlige vinder har vi faktisk seilt mye og unngått å måtte krysse.