FAMILIE PÅ TUR - 2. DEL

Axel, Grete, Anders, Anniken

Anniken til rors

Det nye mannskapet, Anders, Anniken og Axel, samles til stor glede for alle. Så ivrige er mannskapet at de har workout på bryggen og Anders og Axel legger deretter ut på joggetur. Det går dessverre ikke så bra. Anders tråkker over for n’te gang og ankelen må legges på is og surres inn i sportstape. Han kan stå på foten, men hinker rundt og duger ikke til maritime sysler. Godt vi er fem og de andre fire kan bidra.

Grete til rors

Vindmønsteret for tiden er stille om morgenen, moderat vind på formiddagen (3-5 ms) og økende vind på ettermiddagen (7-10 ms) og utover kvelden/tidlig natt, vekslende mellom N og V. Vi skal stort sett NV og får vinden imot. Vi seiler rett vest og litt syd for målet, Belle Ile, på et langt slag til vi ser øya. Der slår vi til styrbord og seiler rett på målet på et slag. I strålende vær og moderate bølger. God fransk lunch underveis. Vi ankrer opp i første bukt, Port An-Dro, helt SØ på øya.  Flott strand og en liten strandcafe der inne. Ca 20 båter her. Det er første uthavn siden Cedeira rett nord for La Coruna, for ca 5 uker siden. Helt herlig!! Så herlig at vi spretter champis til ankerdram. Så herlig at damene tar et bad i 17 graders klart og fint vann. Så herlig at vi spretter to bokser spansk svineconfit som var ment som reserveproviant. Vi har ikke noe annet, men griseretten viser seg å være overraskende velsmakende. 

Det ble en rolig og fin natt i havgapet og en lang morgen i nydelig vær. Her kunne vi gjerne blitt flere dager, men Bijou må videre og vi må henge på. Øya ser veldig fin ut, den heter jo også Belle Ile, og kanskje vi skal leie båt her engang? Det er mye spennende her i området. 

Ukens bad i 17-18 grader

Donald Trump???

Borg og strand utenfor Port Louis

Port Louis

I dag er vi heldige med vindretningen, rett V, mens vi skal omtrent rett N, altså bidevind og passe sterk, sånn ca 5-8 ms. Nok til å svinge sveisen.

Ma-Bro, Port Louis

Bidevind er ikke en feilstaving av sidevind, men det betyr faktisk sidevind. Artig, ikke sant? Vi hadde tenkt å seile til Ile de la Groix, men endret plan og gikk til Port Louis på fastlandet i innløpet til Lorient. Vi har undervurdert mannskapets enorme appetitt og må handle inn mer mat som vi lettere kan finne der. De blir vel sultne av all den friske sjøluften. Vi kommer dit ved lavvann, men det skal være minst 4 meter ved innløpet til kanalen. Vi seiler 6-8 knop over denne grunne humpen med stødig hånd. Vel forbi, styrer Axel opp i vinden og vi andre tar ned seilene før det siste stykket inn til marinaen der vi kaller opp havnepiloten som møter oss i gummibåten sin og anviser plass. Både Anniken og Axel styrer fint i sjøen, mens stakkars Anders sitter med hevet bein – ikke glass – i cockpit og følger med. Ankelen er bedre, men ikke bra. Grete, Anniken og Axel drar på tur for å handle mat og booke restaurant for kvelden. De finner Ma-Bro, mer britisk enn fransk. Helt fullt og veldig bra stemning.

 

Tilbake på båten ser vi at en nabo har lagt seg utenpå oss og den har norsk flagg!! En stor flunka ny Dufour 49 nettopp hentet i La Rochelle av to hyggelige par fra Karmøy som inviterer oss om bord på nightcup. Eieren skulle hente den selv, men fikk uheldigvis infarkt uken før avreise. Snakk om uflaks!! Karmøygjengen tok oppdraget på kort varsel for Dufour-importøren og koser seg på vei til Norge. Vi ønsker den anonyme eieren god bedring.

Grete klar for ruskevær

Søndag ble det andre boller. Mye vind og mye regn på morgenkvisten, men Karmøy-gjengen la i vei mot Concarneau akkurat som oss 10 min senere. Ikledd full regnhabitt, faktisk første gang på 5 år min offshore seilerjakke og bukse tas i bruk, kaster vi loss, henger 10 søkkvåte fendere på hekken og klargjør fall og skjøter til seilene mens vi banker ut kanalen i stadig større bølger. Der møter vi den blide Karmøy-gjengen som har snudd og er på vei tilbake til Port Louis, ikke fullt så blide i dag. Men vi fortsetter. Etter hvert kan vi legge kursen dit vi skal, omtrent rett vest, og får vinden inn fra sydvest. Med 2 rev i storseilet og halvt forseil gjør vi 7 knop på et slakt kryss rett dit vi skal. Vinden øker på til 10 ms og bølgende bygger seg opp til 2-3 meter på toppen av svære Atlanterhavs dønninger. Vått, surt, kaldt og veldig berg og dalbane. Mannskapet er ikke helt happy med forholdene, men jeg kan jo ikke gjøre noe med det. Damene og Anders har pakket seg inn i all verdens klær, mens Axel koser seg i tynn genser og sandaler. Etter hvert kommer vi bak noen rev inn mot Concarneau og det roer seg betraktelig. Axel er fokkeslask og tar inn forseilet mens jeg må på dekk og sikre at den improviserte nedtrekkslinen opp til toppen av forseilet ikke vikler seg inn i rullen nederst på forstagsprofilen. Det var kanskje ikke så lett å forstå, men (unnskyld uttrykket) drit i det.

Litt ruskete på vei til Concarneau

Vi kommer oss inn til marinaen hvor det er stille og rolig, men svært fullt og veldig trangt og vi må vente utenfor til de får omrokert noen båter der inne. Etterhvert får vi snirklet oss inn til pontoon A der vi får en fin plass longside ytterst på moloen. Den mindre båten, en Dufour 34, som lå der, må legge seg utenpå oss.  Alle er litt slitne, men glade for å kjenne fast grunn under labbene. Det blir sen lunch om bord og en liten tur inn i den imponerende gamlebyen inne i Fort Vauban, en slags "walled city" adskillig flottere enn den dystre og falleferdige walled city som engang fantes i Hong Kong, og langs den fine havnepromenaden utenfor. Lett snacks og kortspill på kvelden.

Port de Concarneau

Alt er vått etter ruskete seilas

Etterlengtet sen lunch ombord

The fabelouse four!!

The walled city i Fort Vauban

Marinaen sett fra Fort Vauban

Mandag er vi turister i denne sjarmerende byen og i dag tidlig drar ungdommen hjem. Mannskapet spanderte middag på kapteinen m/frue i går på Cafe d'Atlantique ytterst mot havet og tusen takk for det. Det har vært kjekt å ha alle sammen om bord. De er ikke så vant med seiling, men har fått smake på både godværsseilas og ruskeværsseilas. Og de har forhåpentligvis lært en god del om båthåndtering og seiling. Anders er mye bedre i foten og ønskes god bedring. Takk for hyggelig selskap disse dagene.

MELLOMSPILL I LOIRE-DALEN

Å hente leiebil ble ikke så enkelt.  Ingen taxi og ingen Uber å finne og måtte vente en time på en lokal buss som går til togstasjonen i nabobyen La Baule. Med to timer tapt kom vi endelig i gang og kjørte til togstasjonen i St Nazaire der Nina og Petter ble satt av for å ta toget til Nantes. Men neida, toget var fullt ifølge billettmaskinen. Det var kanskje ikke så ille for det var intet tog å se noe sted og ingen aktivitet eller mennesker på stasjonen. Det ble jo litt sånn VY- stemning av det. Da ble de med videre og vi kjørte dem til flyplassen i Nantes, en to timers omvei for oss, men ungdommen må jo komme seg hjem. Og det gikk visst fint.

Grete og jeg kom oss endelig til St Brevin ute ved kysten, min barndoms ferieby, 4 timer etter planen. Men det var greit da et forrykende regnvær gjorde det umulig å gjøre eller se noe som helst. Vi kjørte bare videre til Pornic, en sjarmerende liten by lenger syd vi ofte dro til på utflukt på 60-tallet og der jeg i alle fall kjente meg igjen. Uten regn ble det en liten runde i byen og en crepe beurre/sucre på Creperiet ved slottet og havnen. Derfra til hotellet på flotte Chateau de la Gressier var det kort vei. Der stupte kapteinen i seng med feber og greier – jeg tåler visst ikke å være på land. Det er rart med sånn forkjølelse, men når jeg ligger på babord side stenger styrbord nesekanal seg helt igjen og omvendt. Orket ikke engang å spise middag, men det gjorde heller ingenting siden restauranten like godt var stengt på søndager. Stakkars Grete måtte holde ut med en skral fyr som ikke akkurat løftet stemningen til de store høyder på dette flotte stedet.

Der borte er min barndoms strand

St Brevin strand sett fra La Gravette

Pornic

Fra torget i Pornic

Fra Creperiet i Pornic

Chateau de Gressier, La Bernerie-en-Retz

Grete tar morgenbad

Fra rommet vårt

Etter en miserabel første dag på vår Loire-dalen tur, ble det litt bedre dagen derpå. Skjønt den miserable dagen og dagen derpå i det store og hele foregår et godt stykke syd for Loire-dalen. Vi kjører gjennom utallige små landsbyer i typisk jordbruksområder, den ene etter den andre uten særlig sjarm, men alle med en kirke midt i byen og de fleste med en litt trist cafe rett ved siden av kirken. Vi undres over dette fenomen og lurer på om det kan være fordi kirkegjengeren enten må drikke seg til mot før kirkebesøket der han kanskje skal betro seg sine synder, eller om han tar seg en tur til cafeen etter kirkebesøket for å reflektere over det forkynte budskap fra gud?  Hva vet jeg?

Clisson

Vi finner en sånn litt enkel cafe og spiser en helt ok lunch til en svært billig penge servert av en blid og stor dame/patronne. Enkel og god husmannskost. Helt andre priser her ute i ingenmannsland sammenlignet med de oppskrudde prisene i kystbyene der franskmenn, og enkelte villfarende utlendinger som oss, flokker seg til i ferietiden. Og like etterpå ramler vi jo litt tilfeldig innom Clisson, en svært sjarmerende liten by som gir forventninger om at vi nærmer oss de mer sjarmerende områdene langs Loire-elven.

Clos Chavigny

Og mer sjarm ble det. Vi kom endelig frem til Clos Chavigny, som ikke er et slott, men mer en staselig herregård bygget for ca 400 år siden av Richelieu, en fransk minister under det franske kongedynastiet på den tiden. Han var jo bare en minister og kunne kanskje ikke bygge seg et slott som kongene og dronningene gjorde på den tiden. Og de sparte seg ikke og strødde om seg med slott overalt i dette området av Loire-dalen. Mer om det etterhvertVi har booket et rom som heter Atlantique som skal minne oss på at vi tross alt er sjøfarende landeveisturister disse dagene. Og for et rom! Minst 50 kvm pluss romslig bad og med en utrolig interiørdesign og møbler du knapt tør å ta på. En fornemmer en storhet her en gang i fordums tider. Enkel standard bed&breakfast, men utrolig sjarmerende og dønn stille sted.  Du kan høre enten babord eller styrbord nesegang eller begge surkler og renner som besatt, men den plagen mer enn oppveies av gleden ved å oppleve og se noe så flott som dette.

Frokost påp Clos Chavigny

Det underlige vertskapet, med ærverdige gamle Jean Claude i spissen eller rettere sagt i diskre bakgrunn, anbefaler oss en restaurant for kvelden ikke langt unna. Og der på Imago spiser vi snegler på en helt ny måte, med baconbiter og et slags strøssel, servert i en blålig saus som ser ut som blåbærsaus, men fargen kommer av rødvin. Og mye annet snadder til storslagen utsikt utover bølgende åser helt bort til solnedgangen.

 

Chateau Chinon

Så er det den store slottsdagen med besøk først til Chinon, der Jeanne d’Arc visstnok satt satt fengslet her i borgen etter at hun ble anklaget og dømt til døden for kjetteri og trolldom og så, bare 19-år gammel, ble hun brent på bålet i Rouen. Trist skjebne for den unge modige damen som ledet Frankrike mot England i 100-års krigen før hun ble fanget og fengslet. Hun ble gjort til helgen i den katolske kirken og er en nasjonal heltinne i Frankrike.

Fangehullet

Så bar det videre til Chenonceau, et storslagent slott som strekker seg over Cher, en sideelv til Loire-elven, som ofte kalles damenes slott etter de mange kvinner - dronninger, prinsesser, kongers elskerinner og andre nobiliteter, som har satt sitt preg på dette slottet og de flotte hagene omkring. Den mest kjente er kanskje Catherine de’ Medici som var gift med kong Henry II og som etter hans død regjerte Frankrike en periode, stort sett fra dette slottet. Henry II var en mann som levde livet og han donerte likegodt slottet til sin favoritt elskerinne Diane de Poitiers som også har lagt ned et betydelig fotavtrykk på eiendommen, men etter hans død ble hun kastet ut av den strenge og kanskje sørgende enkefru Catherine. Hvordan det gikk med Diane aner jeg ikke, men vi får håpe at det gikk bra.

Chenonceau

The Ladies' chateau

 

Ludvig XIV var her

Diane er ute, men hagen hennes består 

Clos Lucé, Amboise

Så fortsatte vi til Amboise som har sitt store slått midt i byen, men også et mindre slott, Clos Lucé, der Leonardo da Vinci bodde sine tre siste leveår (1516-1519). Han kom dit på invitasjon fra kong Francis l og hadde med seg tre uferdige malerier, bl.a. Mona Lisa og The Virgin and Child with Saint Anne og massevis av tegninger og notater som kan ses utstilt der i dag. Han konstruerte f.eks. en avansert bevegelig rund plattform på hjul med et ti-talls kanoner i alle retninger og som hadde en slags armering for å motstå angrep utenfra flere hundre år før brukbare militære tanks ble bygget. I kjelleren finnes mange modeller av hans konstruksjoner. Han må ha vært en utrolig person den gode Leonardo. 

Leonardos soverom

...og arbeidsrom

...og atelier

Leonardos krigsdoning

Azay-le-Rideau

Så avsluttet vi slottsdagen med et besøk til Chateau d’Azay-le-Rideau, et lite og fortryllende Tornerose slott i en vanndam ved byen av samme navn. Men der kom vi for sent til å slippe inn i selve slottet, men vi koste oss i den flotte parken som omgir dette eventyrslottet som regnes som en av Renessansen flotteste arkitektoniske byggverk.  Vi avslutter dagen på L’Epine, en Michelin restaurant midt i byen, også anbefalt av vertskapet på Clos Chavigny der vi kommer oss tilbake i 23-tiden.

Eventyrslottet

 

L'Epine, Azay-le-Rideau

Eventyrparet

Det holder med tre slike slottsbesøk på en dag, men du verden for noen byggverk fra en overdådig dekadent periode i fransk historie. Ikke så rart at revolusjonen kom når en ser hvordan aristokratiet øste ut penger til egne prosjekter og egen forlystelse den gangen, mens folket stort sett levde i stor fattigdom.

 

Chateau Targé

Litt av hvert å smake på

Siste dag på denne landeveisturen er avsatt til vingårdbesøk på vei tilbake til Bijou. Igjen får vi en fin anbefaling fra nydelige Clos Chavigny og reiser til litt bortgjemte og unnselige Chateau de Targé. Der blir vi vist inn i smaksrommet i grotten og smaker på mange varianter av hvit-, rosé- og rødvin. Vi har jo ikke så mye greie på dette og nesten alle faller i smak. Vi kjøper 10 flasker for vinkjelleren om bord, det vil si kjølsvinet.  

Vindruer så lang øye kan se

To pakker til oss

 

Harry Potter slottet i Saumur

Så ble det en rask tur innom det storslagne slottet i Saumur som minner om et Harry Potter slått. Saumur er en flott by preget av den svært lyse kalksteinen som brukes i byggene her og som finnes i fjellet langs denne delen av Loire-dalen.  Så bærer det av sted til Angers for lunch og en rask visitt i den enorme katedralen der før vi haster av gårde til Nantes for å plukke opp Anders og Anniken som sitter på i en veldig fullastet leiebil tilbake til Bijou. 

Katedralen i Angers

Der har vi liggedag i dag mens vi venter på Axel som kommer fra Mandelieu, før seilasen fortsetter nordvestover mot Concarneau der ungdommen mønstrer av. Hvordan det skal gå får vi se på i neste innlegg. Ha det så lenge!