Tre perler på en snor - og en hulebar!!

Vi kom oss dit vi skulle – Mahôn, Menorcas hovedstad – i tide. På veien lå vi over i litt eksklusive Cala Porter hvor de har en helt spektakulær hulebar oppe i fjellveggen! Dit måtte vi bare innom og drikke et par tynne og dyre GT. Men det var helt greit, utrolig sted!

Cova d'en Xoroi hulebar

 

 

Ibiza, med sin spektakulære nordvest kyst, Mallorca med sine idylliske bukter og Menorca med sin bedagelige atmosfære  er tre perler midt i Middelhavet. Et fantastisk område å seile i – helst utenfor høysesongen fra mid juli til mid september.  Jeg kommer gjerne tilbake hit på returen ut Middelhavet om et par år.

Stein Erik mønstret av i dag, takk for strålende innsats i byssa og en god del styring på stø kurs i åpent farvann. Veldig kjekt å ha med min gamle skikompis"Byan" på tur i det våte element. Det ble jo litt mimring om glade skidager. Han er nå fullbefaren sjømann på Mjøsa. 

Caåptain og Byan

Nå har vi også fått nytt og ivrig mannskap er ombord – Anne& Gustav og Geta & Erik. Vi har handlet mat og drikke for flere dager og fyllte en middels stor taxi. De er så ivrige at vi knapt rakk en rask lunch på kaien før det bar rett til sjøs under ville jubelrop. Vi dro ut til Cala Taulera rett utenfor Mahôn og tok et bad og et glass før statselig fisk og skalldyrmiddag ombord. 

Captsain, Erik, Geta, Anne, Gustav

Utover kvelden skal vi planlegge overfarten til Sardinia – et langt strekk på ca 190nm, dvs 1 – 1 ½ døgn. Vi må finne det rette værvinduet, dvs et 24-36 timers vindu der vindstyrke og retning passer best. Som ellers i livet - alt går så meget bedre i med(side)vind enn i motvind - det gjelder også seiling. 

Landkrabber til sjøs går helt fint

Hva er mast og hva er bom? Da begynner man på scratch!! Men med litt tid og fint vær/føreforhold går det svært så bra.

Etter late fine rolige dager langs Mallorcas sørvestlige kyst, ble det mer vind og en frisk seilas over «havet» mellom Mallorca og Menorca igår tirsdag – en distanse omtrent som fra Oslo til Son.  Piece of cake! Men det kan være ille nok i mye vind og store bølger😱

Postafen til alle tre som var med meg på turen og det gikk som en drøm. Til og med lunch på veien, kokkelert av kapteinen for å skåne de med svake sjøbein, som ble dobbelt så lang som distansen i rett linje da vi måtte krysse på vår vei til målet. Jaja, det ble vanskelig å forklare hvorfor vi må seile hit og dit og tilbake nesten dit vi kom fra for så å seile en annen vei som heller ikke fører frem dit vi skal. Men vi kom frem til slutt😅

Ciutadella, vanskelig å skrive korrekt og helt umulig å uttale riktig, er en flott gammel by på vestsiden av Menorca. Faktisk er det her omkring de har registrert de eldste bosetninger på disse øyene. De skryter også over å ha Europas eldste hus som antas å være mer enn 3000 år gammelt. Det består av mye stein og lite annet og har en utforming som et slags skip. Vi kom oss ikke dit, men det står sikkert i 3000 år til så vi får kanskje en ny sjanse en annen gang.

Alle mann til pumpene heter det, men vi sier heller alle mann til byssa. Stein Erik har stort sett
regjert på byssa, men Nina og Thea har også bidratt til et mer eller mindre sunt kosthold ombord.

Ellers er det en veldig koselig og godt beskyttet havn her og en fantastisk flott og velholdt gamleby med trange smug og labyrinter for å forvirre de mange angriperne som kom hit opp gjennom tidene. Men vi angrep ingen og så heller ingen skumle "invaders", bare koselige fredelige og "vi har god tid " mennesker som har all verdens tid her.

 

I morgen tidlig mønstrer Nina og Thea av og tar fergen tilbake til Mallorca for de tidligere omtalte heseblesende dager i Palma. Nina har vist godt sjømannskap og styrer båten med fast hånd, legger gode fortøyninger og kan håndtere mye ombord. Thea har vært en herlig jente å ha ombord – med sjarm og godt humør, skjønt de maritime kunnskaper ikke er helt i verdensklasse. Takk til dere for hyggelig selskap for oss litt moderat eldre.

Stein Erik og jeg fortsetter på vår «rundt Menorca tur» med et håp om å nå frem til Mahôn på fredag. Det bør gå bra så lenge jeg kan bestemme hvor baugen skal peke😏  

Forelsket i Mallorca!!

Nytt crew på turen -captain, Nina, Thea og Stein Erik

Hei igjen, lenge siden sist☝

Fire uker hjemme var jo godt på alle måter og savner min kjære allerede.  Men fint å komme ned igjen hit til Bijou på «havnen min» i Porto Petro. Hun så  riktig så bra ut der hun lå på bøya rett utenfor marinaen. Jeg flyttet henne straks inn på kaiplass – det er jo litt mer praktisk for proviantering og bunkring og for å ta imot min gamle kompis Stein Erik og min Nina og hennes venninne Thea som er med denne uken og frem til neste helg, dvs jentene hopper av torsdag for et par elleville døgn i Palma før de reiser hjem.  De koser seg visstnok ombord, men det er vel slitsomt for to unge damer å seile rundt her med to trøtte gamle gubber.  

Jeg har lurt litt på om jeg skal fortsette med bloggen. Det har vanket noen oppmuntrende oppfordringer, men det krever jo en del tid/arbeid også. Dere tror kanskje jeg har et hav av tid her på havet, men sånn er det ikke. Det tar så mye tid å være her at det blir slett ingen tid igjen til andre gjøremål! Men så er det jo litt ok å drive på med og dessuten blir det et album for meg og mine og, hvis bloggen bare ikke forsvinner i den derre mystiske IT-skyen, for etterkommende slekt. Så da blir det kanskje sånn – inntil videre, men kanskje ikke så hyppige innlegg som før.

Vi dro fra Porto Petro fredag til Isla Cabrera litt syd for Mallorca. Et naturreservat uten fastboende, men med en liten staselig borg klistret fast oppe på en tynn og ragende fjelltopp, en slags forlegning og cantina ved kaien i den eneste bukten hvor det er lov å overnatte i egen båt – og bare hvis man har søkt og fått innvilget tillatelse på forhånd. Fantastisk fin og skjermet stor uthavn. Det ble tur både til borgen og cantinaen for en (eller to?) kalde øl.

Borgen ble visstnok bygget av tyrkere på 1600-tallet som et forberedende tiltak for å angripe og innta Mallorca. Hvorvidt de lyktes med det vet jeg ikke, vi har ikke sett en eneste tyrker her omkring. I nyere tid, dvs fra Napoleons dager huste øye visstnok franske krigsfanger. Det var neppe så sjarmerende her da.

Igår lørdag, etter morgentrim for kapteinen ombord og morgenbad for alle i 25grader isklart blått vann hvor vi kan se ned til bunnen på 18 meter, dro vi derfra tilbake til Mallorca og videre langs kysten forbi Porto Petro til Cala Mitjana. Det er en bitteliten og godt skjermet bukt med bare noen flotte villaer strødd rundt oppe på klippene, ifølge pilotboken en av de fineste uthavner på Mallorca.  

Bare idyll i Cala Mitjana

Det er litt trangt for oss her, kan nesten ta på fjellet på begge sider (hvis man har veldig laaaaange armer). Innerst i bukta en liten kritthvit sandstrand, ytterts på klippene driver folk og stuper fra ca 10m og/eller klatrer opp utoverhengende vegger med bare nevene. Utrolig flott og sjarmerende/idyllisk sted.  Og det ble ikke verre når de fleste andre her dro hjem i kveldingen og fullmånen kaster sitt dunkle lys over oss i nattemørket.

Skjønnheten og intet udyr

Nina med fisker

Idag søndag droi vi videre til Porto Cristo som har en lun og fin havn. Strålende fin seilas hvor vi fikk testet den nyreparerte selvslående fokken, den som revnet i Tyskebukta for lenge siden. Funket fint i platt lens nørdøstover kysten her og nøt en bedre lunch på veien kokkelert av Stein Erik, selvutnevnt kokk på turen. Han er en typisk landkrabbe, men gjør så godt han kan her ombord og det er viljen til innsats som teller.

Jentene dro straks på tokt i byen og har booket bord til middagen i kveld. Nå er vi nyfusjet og skal ut og rocke!! Ha en fin  kveld alle sammen.  

Porto Cristo