Superfengsel og vannrekord!!

Isola Ansinara

Alghero var et hyggelig og sjarmerende bekjentskap, der kunne vi gjerne blitt noen dager.  Men vi skal til Korsika og må fortsette ferden langs Sardinias spektakulære nordvestkyst opp til Isola Asinara, en forblåst og øde øy helt i ytterkanten av det Italienske riket. Her ble alle innbyggerne tvangsevakuert til fastlandet for over 100 år siden og siden ble det brukt til fangeleir, bl.a. for krigsfanger under 1. og 2. verdenskrig,  og senere som et «superfengsel» for skikkelig fæle skurker og banditter.

Det er lagt ut en mengde gjestebøyer her og stedet har kanskje et spisested eller to som definitivt var stengt for sesongen Vi syntes stedet var ganske «spooky» og stemningen  der inne på land ble ikke bedre av et slags hest ul som kom fra tid til annen både før og etter mørkets frembrudd og gjennom hele natten.  Vi lurte på om det kunne være gjengangere fra de mindre heldige bandittene som sikkert endte sine dager her på uforklarlig vis.  Så vi holdt oss ombord. Etterhvert fant vi ut at de antatte gjengangerne antagelig bare var et stakkars esel.

Torsdag opprant med forrykende vind fra øst, ifølge PredictWind med styrke 10-12 og 16-18 ms i kastene. Vi satte seil, så lite som mulig, og la ut på havet med kurs for Korsika. Det ble en litt strabasiøs seilas i store kryssbølger og mye mye vind som dengte løs på oss med skiftende styrke hele tiden uten stans og med plutselige kaskader av vann som fosset over hele Bijou og inn til oss stakkars mennesker i cockpiten. Det ble vått, veldig vått, sildrende vått ned langs ryggen, men ikke så kaldt heldigvis med dertilhørende hylekor.  Vi må notere det som en vannrekord ombord.

Men mannskapet stod kampen ut og humøret var bra, til tross for all julingen vi og båten fikk og den svært så enkle lunchen som ble servert underveis. Til gjengjeld fikk vi en fin avslutning med solgangsbris inn mot Cap Muro og Anse de Cacalu hvor vi kastet anker og hev oss ut i vannet for å skylle av 2 cm saltlag (ok, kanskje litt tynnere enn 2 cm). Da var det fint at vi ikke hadde fått i oss det som egentlig skulle vært servert til lunch og som nå ble til middag. Vi sloknet i 22-tiden.

Anse de Cacalu m Tobias-tårnet

Geta, Christian, Anne

Kveldsstemning

Litt rulling på natten, men så mye som vi rullet dagen før var det småtterier. Fredag morgen ble det morgenbad og frokost i vakre omgivelser, helt alene der ute ved havgapet og Tobias-tårnet. Egentlig et middelalder-tårn, men det ligner på Tobias-tårnet i Kardemommeby ifølge Gustav. Det er mange av disse tårnene på Sardinia og Korsika. 

Ajaccio

Last supper med Anne, Erik Geta og Gustav

Så putrer vi inn til havnen i Ajaccio og marinaen i Vieux Port og en fabelaktig god Saint Pierre (flyndrefisk) lunch på enkel pizza/bar/rstaurant på bryggekanten før Geta og Erik haster avgårde til toget som visstnok var forferdelig skranglete og helt uten service ombord, men til gjengjeld en spektakulær reise over fjellene herfa til Bastia der flyet går rett til Oslo. Ikke helt som stilen på Orientekspressen eller ombord i Bijou, men ellers flott.

Lørdag, igår, startet med den sedvanlige morgentrimmen for kapteinen som ikke får beveget seg stort underveis. Jeg har fått streng beskjed fra både fysio og kirurg om å trimme venstrehoften som snart skal under kniven på Lovisenberg i Oslo (november). 10 minutter opp og ned i trappen fra cockpit til salongen utgjør ca 100 høydemeter og setter igang hjertepumpen, deretter noen lette styrkeøvelser i slynge på dekk og så laaaang uttøyning av hofteledd. Det går som en drøm til alles fornøyelse og kommentarer som avslører dårlig samvittighet for egen latskap. Men de er jo her på en ukes ferie, så det er ok, jeg bor faktisk her for tiden og må innrette meg etter det.

Så båtvask og stell, reparasjoner, bunkring av diesel, tøy- og sengetøyvask for kapteinen, litt kontorarbeid og mannskapsskifte. Tusen takk til Erik, Geta, Anne og Gustav for fantastisk selskap hele veien fra Menorca, den desidert lengste og tøffeste etappen på høstens seilingsplan.

En stor Sardin i Middelhavet!

Land i sikte etter dag, natt og halv dag på havet.

En fantastisk tur med strålende solnedgang og oppgang og en måne som skremte vettet av Gustav da den plutselig steg opp av havet rett foran båten - sikkert ikke mer enn et par meter unna skal vi tro den belevne beskrivelsen fra Gustav som hadde rorvakt akkurat da.

nattseilas 

Det begynte med havblikk og motor i 15 timer, men vi koste oss med hvitvinsdampede blåskjell til lunch og pasta carbonara til middag kokkelert av fabelaktige Anne  - forøvrig i selskap med et par pilothvaler og dusinvis havskilpadder. De ser så rare og søte ut der de dupper rundt på havet som de visstnok har gjort helt siden dinosaurusenes tid. Så lenge blir ikke jeg på havet!  Med et par delfiner på morgenkvisten ble det litt av en havsafari på overfarten fra Menotca til Sardinia.

Anne til rors

soloppgang

frisk vind etterhvert

Vi seilte fra ca midnatt og fikk etterhvert frisk bris inn mot den Sardonske nordvestkysten ved spektakulære Capo Cappia.

Capo Cappia

Der la vi til for anker tett oppunder klippen så snart de store bølgene ga slipp på Bijou og laget en rask lunch. Det er visstnok forbudt å ligge der, enten pga miljøet/havbunnen eller fare for steinras! Men det gikk bra og vi var varsomme med ankeret.

Så dro vi inn til Fertilia, sikkert en by med mange fertile damer tenkte vi, men det så vi lite til. Et besøk på en meget lokal restaurant til middag bar ikke spor av fertilitet. Bare masse masse altfor masse mat på tallerkenen, men den var ganske så god og svært så rimelig.

Det blåste kraftig og regnet mye i natt, jeg hadde nesten glemt hvordan det kan være. Men vi pakket inn cockpit med sidevegger og hadde det trivelig der likevel. Idag var det bedre vær og vi dro inn til Alghero like ved som har en av de best bevarte gamlebyer i Italia. Her venter vi på bedre forhold imorgen når vi skal nordover og stort sett seile mot vinden de kommende dager. 

sightseeing i Alghero gamlebyen

Vi tar noen glass i Alghero

Den gode Hannibal (han som prøvde å fortrenge romerne fra disse øyene i Middelhavet) har kanskje vært her også siden gamlebyen stolt viser frem en datidens slyngekaster - et monstrum av et våpen som sikkert skremte vettet av fienden når han kom med sine menn og disse datidens kruttløse kanoner. Like skummelt som da Gustav så månen!

Hannibals kasteslynge

Alghero havn og marina

Bare så det er klart, Sardinia er ikke oppkalt etter sardinen som det forøvrig finnes mye av her. Det er falktisk sardinen som er oppkalt etter øya her. Og den er antagelig oppkalt etter den galme helteguden Pater Sarduz - så vet dere det om ikke dette var kunnskap dere allerede hadde.

Tre perler på en snor - og en hulebar!!

Vi kom oss dit vi skulle – Mahôn, Menorcas hovedstad – i tide. På veien lå vi over i litt eksklusive Cala Porter hvor de har en helt spektakulær hulebar oppe i fjellveggen! Dit måtte vi bare innom og drikke et par tynne og dyre GT. Men det var helt greit, utrolig sted!

Cova d'en Xoroi hulebar

 

 

Ibiza, med sin spektakulære nordvest kyst, Mallorca med sine idylliske bukter og Menorca med sin bedagelige atmosfære  er tre perler midt i Middelhavet. Et fantastisk område å seile i – helst utenfor høysesongen fra mid juli til mid september.  Jeg kommer gjerne tilbake hit på returen ut Middelhavet om et par år.

Stein Erik mønstret av i dag, takk for strålende innsats i byssa og en god del styring på stø kurs i åpent farvann. Veldig kjekt å ha med min gamle skikompis"Byan" på tur i det våte element. Det ble jo litt mimring om glade skidager. Han er nå fullbefaren sjømann på Mjøsa. 

Caåptain og Byan

Nå har vi også fått nytt og ivrig mannskap er ombord – Anne& Gustav og Geta & Erik. Vi har handlet mat og drikke for flere dager og fyllte en middels stor taxi. De er så ivrige at vi knapt rakk en rask lunch på kaien før det bar rett til sjøs under ville jubelrop. Vi dro ut til Cala Taulera rett utenfor Mahôn og tok et bad og et glass før statselig fisk og skalldyrmiddag ombord. 

Captsain, Erik, Geta, Anne, Gustav

Utover kvelden skal vi planlegge overfarten til Sardinia – et langt strekk på ca 190nm, dvs 1 – 1 ½ døgn. Vi må finne det rette værvinduet, dvs et 24-36 timers vindu der vindstyrke og retning passer best. Som ellers i livet - alt går så meget bedre i med(side)vind enn i motvind - det gjelder også seiling.