Damer til besvær eller damer til begjær??

Alt dette drittværet som skulle komme var visst en meteorologisk bløff. Pga av de dystre værutsikter var damene klare på at alt måtte skje på søndag - seile med solbriller, lunche i uthavn med solbriller, bade med solbriller, drikke Aperol Spritze med solbriller, danse og synge hemningsløst i cockpit med solbriller, spise og skravle enda mer med (muligens - husker ikke helt) solbriller, men vaske opp uten solbriller. Og sånn ble det vel såvidt vi kan erindre. Det var bra vi lå alene der ute i havgapet, vi forstyrret ingen.

Anne, Siri, My, Grete, Christian, Ann-Kathrin

 

Ved Pink Beach

Havfruen i Køben har flyttet hit

Mange havfruer her

Massasjetid i Bijou

Kapteinen og havfruen

Det ble riktignok litt vind på natten, men vi lå fint på bøya der ute mellom Isola Budelli og Isola Santa Maria. Det ble både morgenbad og morgentur på Budelli-øya. Veldig vakkert der, men dessverre mye dritt langs stien og i krattet på vår lille tur til den andre siden av neset der vi landet med jolla. Til gjengjeld veldig lite dritt å se blant damene som poserte for fine gruppebilder i strandsonen med ufattelig turkisblått vann i bakgrunnen. Dessverre ikke strålende sol da, men strålende blide positører.

Anne til rors

Siri til rors

Grete til rors

Så ble det en fin seilas mandag med snertne damer - en etter en - bak roret inn til marina Calletta i den sjarmerende byen La Maddalena på øya ved samme navn. Siri har visst aldri seilt før og strålte som en sjøens dronning. Vi tenkte å søke ly der for uværet som aldri kom. Istedenfor feiret vi solnedgangen med en drink og spiste godt (igjen) på Margreta.

Isbjørn på Sardinia!!

Joda, regnet banket på dekket på natten, men igår, tirsdag, var det like fint igjen.......og veldig varmt. Damene (og Trond som fikk være med ) handlet mat og drikke. Så bar det ut til sjøs igjen og avgårde til en ny badebukt ved Punta Fico (nesten Finken for de invidde) for lunch og ...ja, nettopp bad og.....ja, nettopp en rosèvin. Og der kom vi oss aldri fra, Rosèvin på rekke og rad til mørket tok oss.

Karatekid 2 i aksjon 

Det ble en strålende fin og stille kveld med flott solnedgang. Jeg mener stille vann, ikke stille damer. My tok bomben med sitt flagrende hår da Siri ga henne et presist karatespark på badeplattformen.  Det kunne vært fra en James Bond film, men det var bare en beskjeden liten lek på Bijou. Ann-Kathrin og Siri laget god middag til stor glede for alle ombord. Ann-Kathrin holdt en rørende tale til meg og Grete, tusen takk for det. Det ble nesten tårevått, men noen der oppe må ha hørt henne for himmelen gråt mange store og tunge dråper gjennom en vindfull og veldig våt natt.

Karatekid 2, bombedamen og Trond

La Bomba  

Dagen idag er litt grå og det ble intet morgenbad. Badetøy og håndklær derimot har badet hele natten der de hang på rekka.  Jaja, det ordner seg jo med litt sol og vind. 

Idag mønstret Ann-Kathrin og Siri av i Palau. Tusen takk for følget, det har vært så hyggelig å ha dere med på tur. Nå er damelaget redusert fra fem fabelaktige til tre fabelaktige damer og Trond og jeg kan puste litt mer, eller mindre, alt etter hvordan man ser det.

Ann-Kathrin og Siri mønstrer av i Palau

Det er et hardt liv å være kaptein på dametur. En ting er all skravla på lydnivå med en heftig Metallica konsert, en annen ting er all rosèvinen som flommer gjennom cockpit som vårflommen i Gudbrandsdalen, en tredje ting er alt håret de røyter, fullt på høyde med en stor flokk engelske settere. Men jeg klager ikke! Og Trond klager ikke!

Til alle menn, vi har det veldig bra!

Damelaget

My, Anne, Ann-Kathrin, Siri og Grete foran

På tur med denne gjengen – er det ok for en kaptein eller??😁😁

Om alle måper fra mastetopp til kjølsvin ved innseiling til Bonifacio, så er det «nothing» sammenlignet med hakesleppet som bare brer seg med sjokkartet hurtighet i de italienske mannefjeser når jeg seiler forbi. Riktig så festlig å se den selvsikre skråkjekke italiener bli lamslått og helt fortvilet målløs, hehe!!

Trond - på dametur

Men jeg har heldigvis en mann til ombord, det trengs for å håndtere denne damegjengen og er fin å ha når det friskner til med regn og blæst, som det visst skal bli en del av denne uken – dessverre. «Vi får se» sa den blinde – «hva sa du?» sa den døve – «stillestille» sa den stumme – «gi f......» sa den sanseløse. Det får bli som det blir.

Vi har sol idag og ligger på bøye ved Stillehavs-atollet og later som vi er nettopp der.....og nyter denne kanskje siste soldag denne uken. Det blir jo litt rosèvin av sånne mørke utsikter, og nettopp derfor er vi litt i siget og bader og drikker og spiser og babler hele tiden, i frykt for at dette fantastiske stedet skal forsvinne fra jordens overflate såsnart skyene og regnet setter inn. Men sånn blir det jo ikke, det er bare alminnelig menneskelig hysteri. 

Vi koser oss med det vi har, blir her kanskje over natten,  og så får all verdens mørkemenn og vannkanoner bare komme og hamre på vårt dekk til ingen nytte.

Sånn er det her

Sånn har vi det her