Het avslutning på vårens seilas fra Sardinia, Italia til Aegina, Hellas

Nisos Aegina – målet for vårens tur. 

Aeagina town

Her skal Bijou slumre seg gjennom sommeren – på land. Nytt bunnstoff og polering står på programmet mens vi er hjemme og nyter den norske sommeren.

Vi legger til ca kl 2000 og straks etter kommer gjengen fra Son med hydrofoilen fra Piraeus. Da er det tid for klem og sprudlevann. Etter hvert grei middag med god vin på taverna et bittelille ankerkast fra båten.  

Vi drar tidlig neste dag, før de langveisfarende har våknet til liv. Her gjelder det å utnytte de få dagene som er igjen før båten går i opplag. Vi passerer en liten øy, Nisis Moni, ved sydenden av Aegina med en super liten bukt med strandbar og bestemmer oss for å kaste anker der. Det blir ikke noe strandbarbesøk, det går jo slett ikke an før frokost, men til gjengjeld mye bading på gjengen som etter hvert har kravlet ut fra lugarene.  Og frokost ble til brunch.

Nisos Moni 

Benedicte

Axel

Marianne og Johan

Så seiler vi sydover mot Nisos Poros og legger oss til i en uthavn med utsikt til fabelaktige Poros town. For de som lurer på hva Nisos betyr så er det altså øy. Så vet dere det. Bortsett fra en 120 fot flott seilyacht med et ensomt par og minst åtte mannskaper, en cabincruiser med to nakne tyskere og mye veps er vi ganske så alene her.

Ormos Vidhi m Poros town i bakgrunnen

nabo i Ormos Vidhi

Dagen derpå, onsdag, cruiser vi gjennom det smale idylliske sundet mellom Poros og fastlandet og ut til Ak Skillaion, det østligste punktet på Peloponnisos. Her er det noen små øyer og mange fine små bukter. Vi velger oss en slik bukt på Nisos Skilli og bader igjen. Det blir mange bad nå som vi er kommet til juli og varmen virkelig har satt seg. Mange flere båter også. På tide å komme seg hjem til kjøligere netter, litt frisk fjell-luft, knekkebrød og Norvegia.

Nisos Skilli

 

Etter hvert putrer vi ned til Mandraki, en uthavn nær landsbyen Hydra på øya Hydra. Der legger vi oss med anker forut og to tau fra hekken inn på land som de fleste andre også gjør. Så bader vi litt til. Etter hvert kommer det mange båter og det er alltid mye å se på når folk skal legge til på denne måten. En veldig sjarmerende liten krok dette. Vi avslutter en herlig dag med middag på den lokale tavernaen inne på stranden. 

Mandraki

 

 

Kan det bli bedre?

Torsdag svinger vi innom Hydra town like bortenfor før vi vender nordover og tilbake mot Aegina.  Hydra town ser man nesten ikke før baugen svinger inn i den lille havnen. Her koker det allerede med altfor mange båter som surrer rundt i havnebassenget på jakt etter kaiplass og fergekatamaran som skal ut og taxibåter som freser rundt i alle retninger. Veldig idyllisk sted, men overfylt. Vi tar noen bilder, gjør en piruett og drar ut igjen. Så setter vi seil og cruiser i fin fart opp til en annen uthavn for flere bad og lunch. Etter hvert putrer vi opp til Poros town, hiver anker midt i sundet og tar jolla inn til bryggen, handler litt, spiser is på veldig varm isbar med stor barsk greker bak disken, tar et glass på kafe med en søt ung versjon av Sandra Bullock og spiser god avslutningsmiddag på Oasis taverna før natten tar oss.  Axel legger seg i hengekøya på dekk/under bommen.

Hydra town

 

Kapteinhyl

Kapteinspark

Poros town

Poros brygge mot fastlandet

 

Oasis restaurant i Poros town

Fredag, siste dag med gjengen og siste dag på havet for denne gang, begynner med besøk på bakeriet og nye greske fristelser. Så drar vi til en ny fin bukt for morgenbad og frokost.

Det er blitt rutinen her – tidlig ut fra havn, legge seg et sted og bade/spise og komme seg til ny havn før det blir fullt sent på ettermiddagen.  Hvis vi skal til havn da. Det er egentlig ikke noe mål med mindre man skal handle stort, fikse/kjøpe noe utstyr, la seg underholde av ankere som henger fast i hverandre, shoppe, drikke god vin, se på livet, treffe folk eller danse gjennom natten til kul musikk. Det er mye mas og kjas i havnene, så uthavn er tingen her.

Men det er ingen god plass å være hvis meltemi vinden kommer rasende ned alltid nordfra. Den er veldig intens og kan vare flere dager. Vi har unngått den heldigvis. Til gjengjeld blir det kokende hett i rolig vær/lite vind, særlig inne i havnene.  Da er det herlig å kunne kaste loss og komme seg ut på havet/legge seg i en uthavn og kjenne brisen stryke med håret for de av oss som har hår på hodet.  Jeg vet ikke helt hvordan det er for de uten hår, men antagelig kjennes det bra ut for de hårløse også.   Siste uken har vi vært heldige med rolig vær og mye tid ute på havet og i uthavner.   

Gjengen mønstrer av, her med ferievenner som de leier hus med

Typisk ankerkluss, men det ordner seg

Men fredag dro vi altså til Aegina town for å sette av gjengen. De dro til et leiet hus ikke langt unna. Grete og jeg spiseer enkel middag i byen og ser siste tre episoder av 1. sesong av West Wing som ender med attentatforsøk på Presidenten og /eller familie. Det ender selvfølgelig uten at vi vet hvordan dette går og vi må bare få tak i 2. sesong før vi drar ned igjen 1. september for høstens seiltur. Rett og slett hekta på West Wing!!

Grete og jeg skal bruke lørdagen her i Aegina town til å lade båtbatterier, rydde, vaske og stelle Bijou før vi tar den korte turen til Kanonis Yard hvor hun skal på land lørdag kl 16. Vi har booket et lite aldeles sjarmerende hotell i byen her fra lørdag til søndag. Søndag blir det mer båtstell før vi tar fergen til Aten, Der skal vi være svette turister hele mandag og så flyr vi hjem til Oslo tirsdag. Vi gleder oss til å se familie og håper å se noen venner i løpet av sommeren.

hotel Aeginitiko Archiontiko, Aegina town

til himmels....

før og etter spyling 

Bijou på greske påler

Må forresten skryte litt av min kjære Grete. Hun er en fabelaktig kvinne. Det gleder en kaptein at skipperen er blitt så god på båthåndtering i tillegg til alt annet hun er så god på. Hun styrer og navigerer Bijou med stor oppmerksomhet, kjører ankerspillet med nødvendig presisjon, jager bort håpløst kompetanseløse charterbåtskippere som legger seg for nær/krysser vårt anker, heiser opp og senker seil med sprutende energi og stuller og steller med båten som hun antagelig er blitt litt forelsket i.   

Gresk gudinne ved Akropolis

Så da ser vi frem til høstens seilprosjekt – 1 ½ måneder i Cykladene, de kjente greske øyer og muligens en tur innom Tyrkisk farvann/skjærgård. Vi har ingen fast plan, skal bare cruise rundt der vind og vær tar oss. Deretter blir det 1-2 uker tilbake til Preveza nær Keflada i det Joniske hav på vestsiden av Hellas for vinteropplag.    

I mellomtiden ønsker vi alle bloggfølgere en fortsatt god og forhåpentligvis varmere sommer i Norge, skjønt mer varme er noe vi ikke er hysterisk opptatt av akkurat nå.  

Como sjøen og 5th Avenue??

Der Gulf of Patras blir til Gulf of Corinth er det litt smalere og den spektakulære Andirrion – Rion broen strekker seg over sundet. Det hevdes å være verdens lengste hengebro med fire spenn etter hverandre. To spenn eer forbeholdt nyttetrafikk. Vi kaller opp bro kontrollen og får tillatelse til å passere og må gjenta under hvilket spenn vi går. Det kan jo fort bli krøll i trafikken hvis båter går under feil spenn og kanskje havner for tett på møtende trafikk. Men dette gikk bra og vi seiler videre innover «fjorden».

 

Skjønt fjord og fjord, dette minner mest om en innsjø i Alpene der vi seiler mellom nakne fjelltopper på opp mot 2.500 meter på hver side og spredt bebyggelse i frodige åssider. Vi forestiller oss at dette kunne vært Como- sjøen i Nord Italia.

Como-sjøen??

Etter hvert kommer vi til Nisos Trizonia, en liten øy med en naturlig perfekt skjermet bukt hvor det er fint å ankre opp eller gå innenfor moloen og legge til kai – helt gratis. Et lite mageplask unna ligger en knøttliten landsby med kule strandbarer og tiltalende tavernaer, en flott badeplass, en snål kirke og noen fint malte fiskebåter – et estetisk vakkert sted – en liten skjult perle. Nesten ingen bebyggelse på resten av øya. Her kunne vi gjerne blitt i flere dager.

Nisos Trizonia

Vi nøyer oss med et bar-besøk på kvelden, en løpetur på morgenkvisten med påfølgende morgenbad og setter kurs videre østover.  Vi får ganske sterk motvind og må etter hvert sette seil og krysse mot målet, en uthavn ved Andikiron på nordsiden av denne greske varianten av Como-sjøen. Vi trøster oss med at det er en del skyer og derfor ikke så hett i luften, faktisk deilig svalt. Det skal bli godt å komme hjem om en drøy uke til kaldt og vått vær håper vi. Kan hende leserne der hjemme blåser og fnyser av dette bedrøvelige ønske, men det får så være.

Meltemi-vinden raser i Egeerhavet øst for oss og vi merker dette ved sterke og plutselige vindkast ned fra de høye fjellene som gjør det utfordrende å ligge i uthavn. Vi legger oss på 15m dyp og med 45m kjetting, dregger litt og prøver igjen med 60m kjetting og denne gangen sitter vi fast.  

Søndag bærer det av sted i sterke vindkast nedover «fjorden» mot Corinth. Vi må jobbe for fremdriften med skiftende vindstyrke og retning, men kommer omsider frem. Ingen egentlig marina her, men en liten indre havn med plass til båter på maks 15m som Bijou. Det ser vanskelig ut og vi legger oss i den større åpne kommersielle havnen hvor det ikke finnes et eneste skip eller noe som helst, bare oss og Bijou. Det blåser hatter og høy – jeg vet ikke hvor dette fjollete uttrykker kommer fra – hatter og høy, hva har det med sjøen å gjøre??

ingen fiskelykke

Ormos Sidhorou ved Andikiron

En underlig skrue med litt talefeil kommer bortom oss og forklarer på overraskende bra engelsk at Bijou kan bli skadet, faktisk kastet opp på den lave betongbryggen, hvis vinden går amok som den visst gjør her fra tid til annen. Han hjelper oss å finne en plass i indre havn og løper frem og tilbake og fikser og ordner. Vi smyger oss inn mellom bøyer og træl til en longside fortøyining med ½ m klaring i begge ender. Heldigvis går ikke vinden amok, men det uler godt i riggen der vi gjemmer oss bak en kraftig molo. En annen kar på scooter protesterer på at vi legger oss der men «vår mann» forhandler vår sak på utmerket vis og vi får bli.  Han fortjener en havneavgift og blir takknemlig for det.

Mandag morgen får vi handlet og finner til og med gresk propangassflaske og får Axel om bord. Han kom med tog fra Aten. Nå skal vi gjennom Corinth-kanalen. Vi fant ut at den er stengt på tirsdager for vedlikehold, derfor hadde vi litt hastverk med å komme oss hit allerede søndag for gjennomfart mandag. 

mislykket tur til vaskeri

vellykket tur til restaurant

vellykket handletur

 

Axel ombord

Vi kaller opp kanal – kontrollen og blir spurt om vi vil betale med cash/kort eller om vi bruker agent før de gir oss seilings-tillatelse. En bro blir senket ned i vannet og vi og en annen seilbåt passerer, får beskjed om å sette opp farten, og fosser innover denne trange kanalen, ca 25m bred og ca 5-6km lang, som etter hvert får loddrette sider opp til ca 60m, tre ganger høyden på vår mast. Som å kjøre båt på en smal variant av 5th Avenue i New York!! Vi passerer et par broer langt der oppe, landet flater ut og en ny bro senker seg ved utløpet der vi legger til kai og betaler Euro 270 for passasjen, visstnok verdens dyreste kanalavgift pr meter! Jaja, det var verdt det likevel – en gang. En kar med tankbil tilbyr diesel og vi topper opp før vi drar ut på et nytt hav – Egeerhavet. Farvel det Joniske hav og Como-sjøen.

Corinth-kanal

 

petrol-man

I kveld skal vi etter planen få om bord Johan og Marianne og Benedicte her ved utløpet av Corinth-kanalen, men dette gikk så fort og knirkefritt at vi bestemmer oss for å seile videre til Aegina, ca 4 timer unna. Vi sender melding til gjengen om at de må droppe tog/buss og heller ta ferge fra Aten/Piraeus til Aegina.  Vi setter seil og fosser i fin vind rett på målet med forventet ankomsttid ca kl 20.  Så får vi håpe på en fin kaiplass og at familien dukker opp der på kvelden.