Como sjøen og 5th Avenue??

Der Gulf of Patras blir til Gulf of Corinth er det litt smalere og den spektakulære Andirrion – Rion broen strekker seg over sundet. Det hevdes å være verdens lengste hengebro med fire spenn etter hverandre. To spenn eer forbeholdt nyttetrafikk. Vi kaller opp bro kontrollen og får tillatelse til å passere og må gjenta under hvilket spenn vi går. Det kan jo fort bli krøll i trafikken hvis båter går under feil spenn og kanskje havner for tett på møtende trafikk. Men dette gikk bra og vi seiler videre innover «fjorden».

 

Skjønt fjord og fjord, dette minner mest om en innsjø i Alpene der vi seiler mellom nakne fjelltopper på opp mot 2.500 meter på hver side og spredt bebyggelse i frodige åssider. Vi forestiller oss at dette kunne vært Como- sjøen i Nord Italia.

Como-sjøen??

Etter hvert kommer vi til Nisos Trizonia, en liten øy med en naturlig perfekt skjermet bukt hvor det er fint å ankre opp eller gå innenfor moloen og legge til kai – helt gratis. Et lite mageplask unna ligger en knøttliten landsby med kule strandbarer og tiltalende tavernaer, en flott badeplass, en snål kirke og noen fint malte fiskebåter – et estetisk vakkert sted – en liten skjult perle. Nesten ingen bebyggelse på resten av øya. Her kunne vi gjerne blitt i flere dager.

Nisos Trizonia

Vi nøyer oss med et bar-besøk på kvelden, en løpetur på morgenkvisten med påfølgende morgenbad og setter kurs videre østover.  Vi får ganske sterk motvind og må etter hvert sette seil og krysse mot målet, en uthavn ved Andikiron på nordsiden av denne greske varianten av Como-sjøen. Vi trøster oss med at det er en del skyer og derfor ikke så hett i luften, faktisk deilig svalt. Det skal bli godt å komme hjem om en drøy uke til kaldt og vått vær håper vi. Kan hende leserne der hjemme blåser og fnyser av dette bedrøvelige ønske, men det får så være.

Meltemi-vinden raser i Egeerhavet øst for oss og vi merker dette ved sterke og plutselige vindkast ned fra de høye fjellene som gjør det utfordrende å ligge i uthavn. Vi legger oss på 15m dyp og med 45m kjetting, dregger litt og prøver igjen med 60m kjetting og denne gangen sitter vi fast.  

Søndag bærer det av sted i sterke vindkast nedover «fjorden» mot Corinth. Vi må jobbe for fremdriften med skiftende vindstyrke og retning, men kommer omsider frem. Ingen egentlig marina her, men en liten indre havn med plass til båter på maks 15m som Bijou. Det ser vanskelig ut og vi legger oss i den større åpne kommersielle havnen hvor det ikke finnes et eneste skip eller noe som helst, bare oss og Bijou. Det blåser hatter og høy – jeg vet ikke hvor dette fjollete uttrykker kommer fra – hatter og høy, hva har det med sjøen å gjøre??

ingen fiskelykke

Ormos Sidhorou ved Andikiron

En underlig skrue med litt talefeil kommer bortom oss og forklarer på overraskende bra engelsk at Bijou kan bli skadet, faktisk kastet opp på den lave betongbryggen, hvis vinden går amok som den visst gjør her fra tid til annen. Han hjelper oss å finne en plass i indre havn og løper frem og tilbake og fikser og ordner. Vi smyger oss inn mellom bøyer og træl til en longside fortøyining med ½ m klaring i begge ender. Heldigvis går ikke vinden amok, men det uler godt i riggen der vi gjemmer oss bak en kraftig molo. En annen kar på scooter protesterer på at vi legger oss der men «vår mann» forhandler vår sak på utmerket vis og vi får bli.  Han fortjener en havneavgift og blir takknemlig for det.

Mandag morgen får vi handlet og finner til og med gresk propangassflaske og får Axel om bord. Han kom med tog fra Aten. Nå skal vi gjennom Corinth-kanalen. Vi fant ut at den er stengt på tirsdager for vedlikehold, derfor hadde vi litt hastverk med å komme oss hit allerede søndag for gjennomfart mandag. 

mislykket tur til vaskeri

vellykket tur til restaurant

vellykket handletur

 

Axel ombord

Vi kaller opp kanal – kontrollen og blir spurt om vi vil betale med cash/kort eller om vi bruker agent før de gir oss seilings-tillatelse. En bro blir senket ned i vannet og vi og en annen seilbåt passerer, får beskjed om å sette opp farten, og fosser innover denne trange kanalen, ca 25m bred og ca 5-6km lang, som etter hvert får loddrette sider opp til ca 60m, tre ganger høyden på vår mast. Som å kjøre båt på en smal variant av 5th Avenue i New York!! Vi passerer et par broer langt der oppe, landet flater ut og en ny bro senker seg ved utløpet der vi legger til kai og betaler Euro 270 for passasjen, visstnok verdens dyreste kanalavgift pr meter! Jaja, det var verdt det likevel – en gang. En kar med tankbil tilbyr diesel og vi topper opp før vi drar ut på et nytt hav – Egeerhavet. Farvel det Joniske hav og Como-sjøen.

Corinth-kanal

 

petrol-man

I kveld skal vi etter planen få om bord Johan og Marianne og Benedicte her ved utløpet av Corinth-kanalen, men dette gikk så fort og knirkefritt at vi bestemmer oss for å seile videre til Aegina, ca 4 timer unna. Vi sender melding til gjengen om at de må droppe tog/buss og heller ta ferge fra Aten/Piraeus til Aegina.  Vi setter seil og fosser i fin vind rett på målet med forventet ankomsttid ca kl 20.  Så får vi håpe på en fin kaiplass og at familien dukker opp der på kvelden.