Gode venner, olympiske leker og politikontroll

Det beste med en joggetur på morgenkvisten er at vi kan skeie skikkelig ut resten av dagen. I Eufimia på Cephalonia fant vi et fantastisk fint bakeri, kanskje mer et fransk patisserie og der skeiet vi skikkelig ut før vi setter kurs for den sydligste øya i dette arkipelaget, Zykanthos. Det er dårlig med vind så det blir motor hele veien til Ay Nikolaos (mage steder her nede heter visst det) helt nord på øya. Der skal Erik og Geta som er på pakketur lenger sør på øya dukke opp etter hvert.

Fra bakeriet

Og jammen dukker de ikke opp akkurat idet vi skal ta ankerdrammen som raskt blir til ankersprudle helt i tråd med damenes ønsker. Kjempestas med besøk av gode venner. En eldre mann på søt traktor vil selge honning, olivenolje, lavendelbusk og fetaost etc og damene lar seg sjarmere så mye (les: kjøper så mye) at den eldre karen hevder han elsker nordmenn!  Vi sparer honningen til andre formål og feirer både gjensyn og Sankt Hans-aften med ganske så god middag på svært så hyggelige taverna Porto. Vi koser oss så mye at restauranten forærer oss to oppvaskhåndklær som nå pryder inventarer i Bijou.

Sprudletoast

På jakt etter kunder

Forhandlinger

Deal done

St Hans bålet vårt

Middag med kjøkkenhåndklær på kjøpet

Dagen derpå blir det morgenbad i havnen (sjeldent vi gjør det, men her er nesten ingen og vannet er så klart) for å kvitte oss med noen ouzo-partikler. Så putrer vi av gårde, først opp til noen grotter som viser seg å bare være et par små hull i klippene, så nedover kysten til en langgrunn bukt med et utrolig asurblått vann som frister oss. Men noen undersjøiske varmekilder spyr ut svovel som gjør vannet grått/grumsete og det stinker nettopp svovel. Vi runder en klippe til en ny åpen langgrunn bukt med fin strand hvor vannet ikke er besudlet med svovel. Vi puster inn og ut og inn igjen og kaster oss ut i vannet fra badeplattformen. Det blir bad, lunch, bad og bilder. 

Grotter??

En stor turistbåt kommer dundrende, kaster anker og bakker nesten helt inn på stranden og dumper drøssevis av dags-turister inn på stranden.  De vrimler rundt, bader, roper og nærmest faller over noen få stakkars par som  sitter der og nyter freden og roen som brått tok slutt. Heldigvis tar det ikke lang tid før alle blir jaget ombord igjen og monsterbåten drar sin vei. Strandidyllen er tilbake. Uforskammet frekk og bøllete turistbåt.

Derfra til Zykanthos by blir det fin sløre-seilas. Vi legger opp båten etter mye om og men med papirer fra de lokale havnemyndigheter som også skal ordne med nødvendige stempler fra havnepolitiet. Så drar vi vår kos til Caravelle Hotell og Spa der Geta og Erik holder til og der vi har bestilt rom for en natt i sus og dus, eller slaraffenliv uten båt som gynger, fall som dunker i masten midt på natten, anker som dregger, naboer som ikke kan manøvrere eller strøm som ikke virker eller et eller annet.

Papirarbeid

Caravelle Hotel & Spa - fra utebaren

klare for en drink

Syngemannen

 

Det blir mye middag og mye drinker (all inklusive sted dette her) og etter hvert underholder vi alle pakketuristene med mye dans til gresk DJ/syngemann med to damer som gjør en hederlig innsats for å få folk opp av stolen. De fleste klarer å løfte armene og rope (synge?) et eller annet, noen få hiver seg ut på dansegulvet med oss. Det må noen danseløver fra Skøyen og Blommenholm til for å skape litt stemning på dansegulvet. 

Så kommer dagen da vi bare skal ligge på strandstol og gjøre ingenting, besøke spa og spise lunch. Det begynner bra med trim i anleggets gym og frokost med flott utsikt utover havet. Så ringer havnegutta og sier jeg må flytte Bijou pga et cruiseskip!! Visste de ikke det i går da? Neida, for havnepoliti som har ansvar for cruiseskip har ikke fortalt havneverten som har ansvar for besøkende seilbåter om cruiseskipet som trenger vår plass. Hmmm? Dette høres ikke helt greit ut, men jeg må komme snarest roper han fortvilet i telefonen. Er det mulig? Gresk orden! 

I ren trass nyter vi vår frokost og kaffe ferdig før Erik og jeg tar en taxi tilbake til byen og sannelig ligger det ikke et digert cruiseskip for anker på reden og venter på at lille Bijou skal flytte. Det er egentlig ikke noen egen marina her, bare en stor kommersiell havn for ferger, fiskebåter, lokale båter, turistbåter og selvsagt cruise skip…… og noen få plasser for besøkende båtfolk som oss.   Der var det fullt dagen før, derfor havnet vi på cruisebåt-kaien. Ok, det var ikke selve cruiseskipet som skulle til kai, bare alle lettbåtene med den evig strøm av cruiseturister. De svermet rundt Bijou som arbeidsmaur svermer rundt dronningen. Vi får all verdens unnskyldninger fra havnegutta, rabatt på havneavgiften, tilbud om fast track hos havnepolitiet og vet ikke hva. Vi sier ja til alt og flytter Bijou vekk fra maurtuen og får ny fin plass lenger inne på havnen. Alt ordner seg.

Zacynthos havn

Zacynthos 

Tilbake på hotellet blir det massasje for mitt vonde bryst/skulder, etterlengtet spa behandling for Grete, liggestoler i skyggen/brisen, kalde drinker, lett lunch, mer liggestoler og drinker før vi takker for oss, sier farvel til Geta og Erik og drar tilbake til Bijou for kvelden. Etter to dager med storartet selskap og nok mat og drikke, blir det enkel burger på oss to til middag. Enkel, men annerledes. Hun ville ha grovt brød, det ble bokstavelig talt helsvart. Men det smakte visstnok ok.

Onsdag er det meldt passe vind, men «midt i trynet» som man sier i Bergen. Vi skal ikke så langt, bare over på fastlandet helt nordvest på Peloponnisos, til en liten landsby som heter Killini.  Vi krysser dit i fin vind og rusler en tur i den søvnige byen som kan skilte med en betydelig fergevirksomhet til øyene der ute i det Joniske hav. 

Ikke langt herfra ligger oldtidens Olympia der opprinnelsen til de olympiske leker startet for noen tusen år siden. Dengang vant de bare laurbærblader og olivenbusker og - av alle ting - fikk skattefordeler! Og det var bare for menn selvsagt. Damer som snek seg inn for å se på ble visstnok kastet utfor et stort fjell i nærheten som passende straff. Romerne videreførte tradisjonen og innførte pengepremier, men det hele rant ut i sanden etterhvert. Moderne leker gjenoppstod i 1890-årene og det eneste som er igjen fra oldtiden er noen ruiner og at den olympiske ild tennes her som innledning til hvert OL.  

Forresten ikke så rart at Killini er en søvnig liten flekk på jorden. På natten sitter halve byen på kaien rett utenfor Bijou og skravler vekk nattetimene, fergene raser inn og ut av havnen, en seilbåt full av brølende russere ankommer kl 0500 og noen driver metallsliping på en fiskebåt fra kl 0700. Ingen gjør noe som helst på høylys dag. 

Vi stikker til havs fortere enn faen med retning Gulf of Patras og går for motor 2/3 av veien i motvind som etterhvert dreier og vi seiler i stor fart resten av veien til Patras, Hellas' 3. største by.  Longside bryggeplass og massevis av folk på restaurantene som ligger på rekke og rad langs havnen her, litt sånn Aker Brygge stemning. Nå er vi utenfor alfarvei, det er få turister her og ingen snakker engelsk. Og alt er billig, full middag med mat nok for en uke og rikelig drikke til Euro 33, omtrent det samme som to glass god hvitvin koster på Aker Brygge. 

Patras Marina

Patras Marina sea side

3 tonn kjøtt iLITEN mixed grill på menyen

Idag har vi hatt besøk av to spenstige, men strenge damer fra havnepolitiet i Patras som ville se våre papirer og sjekke at vi har betalt vår seilerskatt og er her med båten på lovlig vis. Og alt er på stell, så de smiler, vinker og ønsker oss god tur videre - happy sailing.  Og sånn ble det.....