 |
| Mona, Ole, Grete |
Lørdag er siste
dag med Mona og Ole om bord. Da må vi på land her på Corfu. Ole får leie en
firehjuling, men utleiedamen betror ikke det til meg og gir meg en puslete scooter.
Kanskje fordi jeg er en god del mindre enn Ole og ikke ser jeg ut som en motorsykkelfantast
heller.
Uansett, vi krabber opp på doningene med damene bakpå og drar av gårde
til den lille økologiske vingården drevet av familien Theotoky, en kjent
politisk familie i Hellas med både forsvarsminister og statsminister i rekkene.
Men eieren av vingården er ikke så politisk interessert og ville heller drive
med vin. Vi får en hyggelig omvisning, hilser på førstedamen/eier som er av
italiensk herkomst og får
smake på diverse årganger av både hvit og rosè, men
ikke den røde som de bare lager ca 3.500 flasker av i året og som er utsolgt!!
Så drar vi videre
og ramler innom en liten landsby for lunch, hvor alt skjer på den lille plassen
midt i byen under et enormt tre. Bord må flyttes når en liten lastebil med
forsyninger kommer og kaoset blir komplett når enda en liten lastebil dukker
opp. Hvorfor noen klager på dårlig tilkomst for varelevering i Oslo er ikke lett å
forstå når en ser forholdene her. Vi freser opp på et fjell og innom
spektakulært beliggende Lakones før vi raser ned fjellet igjen og nærmest
kjører ut i sjøen for et bad etterpå i den etter hvert svært så varme
ettermiddagen. Ole & Mona tar inn på hotell for siste natten før tidlig
flight neste morgen og spanderer både drinker og god skalldyrs-middag på oss
omstreifere på restaurant med danseoppvisning i god syden-stil. Vi takker for
det og for svært så hyggelig følge på turen den siste uken.
Søndag bærer det
av sted til Sarandes i Albania for utsjekking fra EU for å få nye 18 måneder i
EU uten at vi må tolle inn Bijou. Tullete regel, men det er nå slik det er. Mer
om det siden.
 |
| Albania i sikte |
 |
| ...da brakk spristangen |
 |
Sarandes, Albania
|
Albania byr på
mange overraskelser, stort sett av det positive slaget. De snakker vesentlig
bedre engelsk her enn i Syd-Italia. For så vidt snakker de også italiensk, men
det hjelper ikke oss stort. Vi får svært god service ved ankomst av hyggelige
Jelja som fikser og ordner det meste inkl registrering, tollklarering,
passkontroll og det viktigste av alt, formelle exit-papirer ved avreise, alt
for en rimelig sum Euro. Vi ligger bra i havnen som er inngjerdet og utenfor
passkontrollen. Men vi blir jo kjent med grensevaktene og kan gå inn og ut som
vi vil med et smil, mens fergeturistene fra Corfu står i lange køer for å
slippe inn.
Her er det bare
båter fra land utenfor EU i samme ærend som oss. Få blir her mer enn en dag
eller to. Men Albania har mye å vise frem. Vi leier bil og kjører innover
frodige daler til Blue Eye lagoon, en fantastisk liten oase med knallblått
klart vann som bobler opp fra ca 50 meters dyp og ingen vet helt sikkert hvor
dette vannet kommer fra. Vakkert og
mystisk. Vi drar videre over et fjellpass og ned igjen til Gjirokaster, en hel
by med Unesco World Heritage status pga sine over 2000 godt bevarte ottomanske
bolighus.
 |
| Blue Eye natural reserve |
 |
| Ottomanske hus i Gjirokaster |
Her ble faktisk
Enver Hoxha født i 1908, kjent for sin frigjøringsinnsats under krigen og for å
gjøre Albania til den siste kommunistiske stat i Europa. Dette fikk han ideen
til under sitt studieopphold i Montpellier på 30- tallet. Først ble de okkupert
av italienske fasister, så ble de infisert av franske kommunister. Stakkars
folk!! Enver Hoxha var statsminister fra
1944 til 1954 da han ga fra seg den posisjonen til en etterfølger som ingen
husker, men kamerat Enver fortsatte å prege Albansk politikk frem til sin død i
1985. Da døde kommunismen også – heldigvis og til stor glede for folket som har
lite til overs for den perioden i Albanias historie.
En annen kar som
er født i denne rare byen er Ismail Kadere, en Nobel nominert forfatter som
skrev litt kritisk om regimet og etter hvert flyttet til Paris og han bor
fortsatt der. Frankrike fikk kanskje dårlig samvittighet for sin rolle i
Albansk kommunistisk suksess og ga derfor Ismail og andre dissidenter politisk
asyl i årene som fulgte?
I alle fall, vi besøkte
huset til familien Kadare som er åpent for publikum. Pussig nok var det en
fotoutstilling der fra Nord Korea med bilder og tekster fra de store
landsfaderne Kim Jung Il og Kim Jung Un. Det skal vel minne albanere om hva de
ikke lenger har i Albania. Utstillingen heter «Guardians of Paradise» og fotografiene
fremstiller den rene idyll i Nord Korea, er tatt av to herrer fra Bergen ved
navn Pedersen og Traavik som med støtte fra «Arts Council of Norway» har satt
opp utstillingen. Underlige greier!
 |
| Ismail Kadare |
 |
| Dagligstue i Kadares hus |
 |
| Kim Jung Il og Kim Jung Un |
 |
| Liten Nord koreansk borger |
 |
| Solnedgang i Sarandes |
 |
| Forfra og bakfra |
Etter all denne «indoktrineringen»
drar vi tilbake til Sarandes, leverer bilen og spiser en svært så god og svært
så billig middag på Limani, den hotteste restauranten på Sarandes’
strandpromenade. Nesten som Aker Brygge hjemme. På kvelden ser vi to episoder
av West Wing, eller Presidenten som serien heter på norsk, som en slags motvekt
til dagens politiske overraskelser i Gjirokaster. Presidenten er fra 90-tallet,
den gang vi så på USA som en betryggende venn. Nå for tiden har den amerikanske
ørnen stanget hodet i glassruten så mange ganger at den bare flakser forvirret
rundt i verdensbildet. Kanskje Kim ser en mulighet til å snike seg inn i Europa
via gamlevennen Albania og med litt norsk hjelp?
Kanskje best å
komme seg unna. Tirsdag får vi våre exit-papirer med nødvendige stempel og drar
tilbake til Corfu og legger oss i en fin liten bukt – Ormos Kalami – bare 8nm
fra Sarandes. Vi trenger et bad etter flere dager på land i 30-34 grader varme.
Vi bestemmer oss for å bli her over natten og drøye innsjekking i Corfu Town
til i morgen. På stranden her i Kalami-bukten ligger The White House. Dit drar
vi i kveld for middag, kanskje får vi sitte til bords med Presidenten og kanskje
får vi anledning til å bringe Ørnen på rett kurs?
 |
| Osmos Kalami, Corfu |
 |
| Det Hvite Hus sett fra Bijou |
Rolig natt stort
sett uten tørketrommel-rulling, bare litt når større skip fosser gjennom
stredet her ute mellom Corfu og Albania. Etter deilig morgenbad i 24 graders
vann setter vi kurs for Corfu Town, en drøy time unna. Her får vi en fin plass
i Corfu Seilklubb, Mandraki som ligger fint til rett under the Old Fort utenfor
gamlebyen. Etter stadige angrep fra diverse vandaler ble fortet bygget for å
motstå nye fortsatt stadige angrep fra de ottomanske krigerne som herjet over
store deler av Balkan på 1500-tallet.
Vi sklir inn i
havnen uten krig av noe slag, men må til gjengjeld legge ut på et langt korstog
til havnepolitiet og tollkontoret på andre siden av byen. Hellas er nøye på
dette med inn-/utsjekking. Først må vi finne havnepolitiet som registrerer vår
ankomst og antall personer om bord og som varsler tollkontoret. Vi vandrer som
sagt gjennom hele byen og finner det til slutt. Så må vi vandre enda lenger til
tollkontoret som slett ikke er så lett å finne. Ingen vet hvor det holder hus,
sikkert fordi ingen betaler noe toll her. Grekerne er vel ikke så opptatt av
leken til Donald og Xi Jinping.
Men til slutt
finner vi det og etter mye om og men og diverse forklaringer, mange stempler og
underskrifter og betaling av skatter og avgifter (ca kr 3.000), får vi utstedt
vår Transit Log som gir oss lov til å seile Bijou i gresk farvann i opptil 6
måneder pr kalenderår mot å betale en skatt på ca kr 1.200 pr måned og ha båten
i gresk farvann i opptil 18 måneder. Så må vi tilbake til havnepolitiet og få
utstedt en mannskapsliste og registrere vår ankomst i Transit Log. Den må også forevises
havnepolitiet i alle havner for registrering av inn og utsjekk og må leveres
inn til tollmyndigheter når jeg reiser ut av Hellas og båten blir igjen her og må
hentes ut igjen når vi kommer tilbake i september. Masse papir og bare kontant
betaling. For et styr, som sikkert koster mer enn det de drar inn i skatt og
avgifter. Men med digitale løsninger er det kanskje noe å tenke på for
cruisepassasjerer i norske farvann??
Helt utslitte
etter dagens korstog, tar vi et avkjølende bad og et glass kald vin i sjøkanten
her i seilklubben og puster lettet ut når solen kneler bak de enorme murene i
the Old Fort som legger sin kjølige skygge over våre svært så hete kropper. Så får vi se om vi orker å ta en tur på byen i
kveld.
