This is the end......

.......sang Jim Morrison i The Doors, åpningsmelodien i den helt spesielle og svært så mørke filmen Apocalypse Now fra 1979. Her er det også slutt.......for denne sesongen. Bijou er nå i vinterhavn i Porto Rotondo, etter nok en fin uke på Costa Smeralda, Sardinia. Riktignok en litt beskåret eller avstumpet eller "ikke helt på skinner" uke som tidligere nevnt.

Men hyggelig har det vært med Helene, Patrick, Sissel og Didrik som mannskaper. Tirsdag kom vi oss omsider opp til Maddalena-arkipelaget og la oss på anker i Golfo Palma for en ganske stille og månelys natt.

På vei til Golfo di Palma

Badeglede (Helene)

Kveldsstemning i Golfo di Palma

Helene til rors

Onsdag blåste det opp igjen, men vi seilte nå litt med fulle rev mot Isola di Santa Maria som var målet for lunch og bad. Men dit kom vi ikke, det blåste hatter og høy i kastene og saltspruten stod høyt over Bijou. Da ble det kuvending (det har ingenting med kyr å gjøre, vet sannelig ikke hvor det utrykket kommer fra i det marine språket) og inn til den meget lunere Cala Villamarina på sydsiden av Isola di S. Stefano.

Patrick til rors

Didrik og Sissel

 Der lå vi fint på svai (anker). Det er forbudt å gå i land der uten guide eller vaktfølge, uvisst av hvilken grunn, men kanskje har det noe med en tidligere amerikansk atomubåtbase på øya å gjøre. Vi så ingen atomubåter, men derimot en liten gruppe med en kjempestor fisk og et annet ubestemmelig vesen, kansje en blekksprut?, i lettmetall som glinset i solen der de trasket av gårde fra bryggen og forsvant innover i skogen for så å komme tilbake til gummibåten sin etter en stund. Og hakk i hel noen store karer fra Guardia di Finanza. Det høres ut som Finanstilsynet, men er ifølge Wikipedia en militarisert politistyrke underlagt Finansdepartementet, ikke Forsvarsdepartementet. Jaja, nok en fiffig italiensk løsning.

Landlov I Golfo di Palnma

Så bar det avsted tilbake til Golfo Palma for nok en flott natt på anker der. Der gikk mannskapet i land torsdag morgen for en tur på land. Ingen Finanza folk å se! Men mange seilere fra seilskolen som ligger  der.

Patrick og Didrik finner veien

På veien til Porto Rotondo torsdag fant vi en liten perle. Neida, ikke en sånn til å henge rundt halsen, men en naturperle av en liten bukt der vi ankret opp for lunch og et siste bad for sesongen. En drone kom flygende og iakttok oss fra behørig høyde inntil Helene snudde ryggen til. Da ble den fornærmet og fløy sin vei. Et fantastisk flott lite sted ytterst ved Golfo Pero/Isola Nibani med plass til en, kanskje to båter for en godværsnatt. Blåser det opp fra nord er fanden løs! Men vi skulle videre.

Kaptein overbord

Bijou fra vannflaten

Naturperlen 

Patrick fra down under

Ved ankomst Porto Rotondo ba vi om assistanse for å komme oss trygt og problemfritt inn på kaiplass 503 der Bijou skal ligge til 1. mai. To gummibåter med erfarne "boatboys" dytter og skyver oss på plass. På kvelden spanderer mannskapet middag på kapteinen på La Pinta i denne feriebyen som syder om sommeren og sover om vinteren. Det var riktig så godt og sikkert bra for alle etter to-tre dager på sjøen.

Bijou på vinterplass

Seil tas ned og pakkes

Fredag fikk jeg god hjelp av Didrik og Patric til å ta ned og pakke seilene for vinteren. Her ligger også en dansk og en svensk båt for vinteren og vi inviterte Carl m frue fra Køben på et glass ombord og litt opplagsprat fr vi dro på trandkafeen og grillfest der. De har seilt ned hit via kanalene i Tyskland og Frankrike og brukte to år på det. De to siste månedene har de seilt den formidable distansen fra Bastia på Korsika og hit til Porto Rotondo på Sardinia. Jaja, dansker er dansker.

BBQ på strandkafeen i Porto Rotondo

Mannskapet mønstret av tidlig lørdag og tok taxi til flyplassen mens jeg haiket med danskene og hentet leiebil for en uke. Her er det meste stengt for sesongen og jeg trenger bil for å komme meg rundt og hente utstyr, handle mat, vaske tøy etc. Og kanskje en sightseeing tur i områsde hvis det blir tid til overs. Takk for følge til Helene, Sissel, Patrick og Didrik.

Patrick, Didrik, Helene, Sissel

Nå er det bare båtlivets gleder som gjenstår, dvs husarbeid eller båtpleie som vi sier på båtspråket, og forhåpentligvis en nødvendig reparasjon av bakovergiret. Jeg har nok å gjøre noen dager før jeg setter nesen hjem til min kjære Grete.  Det skal bli godt med litt hjemmekos nå og etterhvert få hengslet opp venstrefoten på skikkelig vis.




Bloggen går nå i vinterdvale, så får vi se hva 2019 kan by på.

Ventetiden over!

Helene og Sissel i nyinnkjøpt grilldress

Idag kom baggasjen til mannskapet og idag ble det vær til å seile videre, dvs fremover, for Bijou går fortsatt ikke bakover! Men dit skal vi jo ikke her i livet, vi skal fremover har noen fortalt oss helt fra fødselen eller i hvert fall fra barnehagen......fremover, hvor nå det måtte være. Akkurat nå er det nordover tilbake til La Maddalena-arkipelaget. Fremover eller bakover eller tilbake ..... kanskje best å bare stå stille en stakket stund?

Didrik bak roret

På havet står tiden stille, eller det kan føles sånn hvis man vil. Det er ganske så fint. Idag var en sånn dag med fin sol, passe vind, litt for store gamle bølger og nydelig utsikt til alt og ingenting. Men mannskapet frydet seg og noen hylte hver gang Bijou hev seg opp 

Helene og Sissel iført sin baggasje

på en bølgetopp eller kastet seg ned i en bølgedal. 

Vi var nesten alene der ute hele dagen og kastet anker omtrent da solen kastet seg ned bak en fjelltopp i det fjerne. Vinden løyer og vi nyter en flott måneoppgang her i en lekker uthavn sør på Isola di Caprera, den østligste av øyene i Maddalena-riket. Vi og et par andre båter.

Sissel og Patrick

På vei til Golfo Palma for natten

Skifter gearolje

Det var godt å komme seg ut fra Olbia etter flere dager med altfor mye vind og altfor lite baggasje, men nå er alt på stell, bortsett fra bakover-problemet. I kveld skiftet jeg gearolje etter tips fra Peter, min danske motormann på Blommenholm, som hevder det kan hjelpe på humøret til gearet.  Vi får se i morgen.

Dekksarbeid før kvelden

Laksemiddag i Golfo Palma på La Cabrera

Solnedgang fra ankerplassen

Nye utfordringer

Sissel, Helene, Didrik, Patrick

Helene i morgenstemning

Vi er  igang med siste uke på farten for denne sesongen. Min søster Helene og venninne Sissel er med sammen med sine sønner hhv Patrick og Didrik. De kom alldeles tomhendte ombord igår kveld med «lost luggage» i baggasjen. Ikke så mye som en tannbørste! Kanskje ikke så rart når man flyr fra Bergen til Køben og videre til Stockholm før piloten omsider finner veien sydover til Olbia her på Sardinia.

 

Anne&Trond, My og Grete mønstret av igår formiddag og lot kapteinen hvile noen timer før de lettreiste hordene fra Bergen ankom utpå kvelden. Men agenten på flyplassen lovet at sakene skal komme ila dagen idag. Det får vi jo se etterhvert. Ja det fikk vi se.......kommer ikke før tirsdag kunne svært så billige men akk så trege Norwegian opplyse i ettermiddag. Makan til drittservice!

Dykker og sjekker propellfunkjson

Om ikke det var ille nok, har vi trøbbel med seildrevet som ikke slår inn i revers. Det er litt dumt når man skal inn i trange havner og manøvrere seg på plass mellom små og store båtpalasser. Vannet her i Olbia fjorden er like brunt og ugjennomsiktig som en flaske med Bitter Ale. Ikke noe azurblått hav her nei (men det er ikke langt unna). Jeg fikk tak i en dykker som kunne velte seg ned i møkkavannet og sjekke foldepropellen som jeg antok var litt tilgrodd og derfor ikke klarte å folde seg ut ved revers. Men neida, han kunne fortelle at alt så bra ut og ved litt testing virket faktisk reversen.

Kaptein og co-skipper Patrick

Så idag dro vi ut til det azurblå havet og en hvit strand og hadde det fortreffelig. Men nei, reversen er fortsatt ugrei. Vi dykket og ser at alt ser normalt ut, den folder seg ut i all si roterende prakt i forovergir, men henger kanskje litt med skuldrene i bakovergir. Helt grei forover, ingen kraft bakover. Hmmmm.

Sissel til rors

Bijou ved kai og bakoversveis

Om ikke det også var ille nok er det meldt svært så kraftig vind til natten og i morgen og fra feil retning for oss (nord). Det skal vare minst til tirsdag. Pga handicapet båt (og litt handicapet kaptein) ligger vi longside på hovedbrygga her i marina di Olbia. Jeg får jo ikke stoppet båten for egen maskin, så da er en boatboy på land som kan surre oss fast fort når vi glir inn langs brygga kjekk å ha. Da blir det liksom bråstopp. Så vi er vel stuck her en dag eller to.

Ingen klær til mye besvær, ingen revers og altfor mye vind – hvem tror det bare er «sun and fun» på seiltur?? Men det skal ordne seg etterhvert. Litt dumt for mannskapet som får en noe redusert opplevelse her. Men solen skinner, det er varmt i luften og da får de kose seg med det mens jeg prøver å finne ut hvordan jeg best kan rygge meg ut av bakoversveisen.