.......sang Jim Morrison i The Doors, åpningsmelodien i den helt spesielle og svært så mørke filmen Apocalypse Now fra 1979. Her er det også slutt.......for denne sesongen. Bijou er nå i vinterhavn i Porto Rotondo, etter nok en fin uke på Costa Smeralda, Sardinia. Riktignok en litt beskåret eller avstumpet eller "ikke helt på skinner" uke som tidligere nevnt.
Men hyggelig har det vært med Helene, Patrick, Sissel og Didrik som mannskaper. Tirsdag kom vi oss omsider opp til Maddalena-arkipelaget og la oss på anker i Golfo Palma for en ganske stille og månelys natt.
 |
| På vei til Golfo di Palma |
 |
| Badeglede (Helene) |
 |
| Kveldsstemning i Golfo di Palma |
 |
| Helene til rors |
Onsdag blåste det opp igjen, men vi seilte nå litt med fulle rev mot Isola di Santa Maria som var målet for lunch og bad. Men dit kom vi ikke, det blåste hatter og høy i kastene og saltspruten stod høyt over Bijou. Da ble det kuvending (det har ingenting med kyr å gjøre, vet sannelig ikke hvor det utrykket kommer fra i det marine språket) og inn til den meget lunere Cala Villamarina på sydsiden av Isola di S. Stefano.
 |
| Patrick til rors |
 |
| Didrik og Sissel |
Der lå vi fint på svai (anker). Det er forbudt å gå i land der uten guide eller vaktfølge, uvisst av hvilken grunn, men kanskje har det noe med en tidligere amerikansk atomubåtbase på øya å gjøre. Vi så ingen atomubåter, men derimot en liten gruppe med en kjempestor fisk og et annet ubestemmelig vesen, kansje en blekksprut?, i lettmetall som glinset i solen der de trasket av gårde fra bryggen og forsvant innover i skogen for så å komme tilbake til gummibåten sin etter en stund. Og hakk i hel noen store karer fra Guardia di Finanza. Det høres ut som Finanstilsynet, men er ifølge Wikipedia en militarisert politistyrke underlagt Finansdepartementet, ikke Forsvarsdepartementet. Jaja, nok en fiffig italiensk løsning.
 |
| Landlov I Golfo di Palnma |
Så bar det avsted tilbake til Golfo Palma for nok en flott natt på anker der. Der gikk mannskapet i land torsdag morgen for en tur på land. Ingen Finanza folk å se! Men mange seilere fra seilskolen som ligger der.
 |
| Patrick og Didrik finner veien |
På veien til Porto Rotondo torsdag fant vi en liten perle. Neida, ikke en sånn til å henge rundt halsen, men en naturperle av en liten bukt der vi ankret opp for lunch og et siste bad for sesongen. En drone kom flygende og iakttok oss fra behørig høyde inntil Helene snudde ryggen til. Da ble den fornærmet og fløy sin vei. Et fantastisk flott lite sted ytterst ved Golfo Pero/Isola Nibani med plass til en, kanskje to båter for en godværsnatt. Blåser det opp fra nord er fanden løs! Men vi skulle videre.
 |
| Kaptein overbord |
 |
| Bijou fra vannflaten |
 |
| Naturperlen |
 |
| Patrick fra down under |
Ved ankomst Porto Rotondo ba vi om assistanse for å komme oss trygt og problemfritt inn på kaiplass 503 der Bijou skal ligge til 1. mai. To gummibåter med erfarne "boatboys" dytter og skyver oss på plass. På kvelden spanderer mannskapet middag på kapteinen på La Pinta i denne feriebyen som syder om sommeren og sover om vinteren. Det var riktig så godt og sikkert bra for alle etter to-tre dager på sjøen.
 |
| Bijou på vinterplass |
 |
| Seil tas ned og pakkes |
Fredag fikk jeg god hjelp av Didrik og Patric til å ta ned og pakke seilene for vinteren. Her ligger også en dansk og en svensk båt for vinteren og vi inviterte Carl m frue fra Køben på et glass ombord og litt opplagsprat fr vi dro på trandkafeen og grillfest der. De har seilt ned hit via kanalene i Tyskland og Frankrike og brukte to år på det. De to siste månedene har de seilt den formidable distansen fra Bastia på Korsika og hit til Porto Rotondo på Sardinia. Jaja, dansker er dansker.
 |
| BBQ på strandkafeen i Porto Rotondo |
Mannskapet mønstret av tidlig lørdag og tok taxi til flyplassen mens jeg haiket med danskene og hentet leiebil for en uke. Her er det meste stengt for sesongen og jeg trenger bil for å komme meg rundt og hente utstyr, handle mat, vaske tøy etc. Og kanskje en sightseeing tur i områsde hvis det blir tid til overs. Takk for følge til Helene, Sissel, Patrick og Didrik.
 |
| Patrick, Didrik, Helene, Sissel |
Nå er det bare båtlivets gleder som gjenstår, dvs husarbeid eller båtpleie som vi sier på båtspråket, og forhåpentligvis en nødvendig reparasjon av bakovergiret. Jeg har nok å gjøre noen dager før jeg setter nesen hjem til min kjære Grete. Det skal bli godt med litt hjemmekos nå og etterhvert få hengslet opp venstrefoten på skikkelig vis.
Bloggen går nå i vinterdvale, så får vi se hva 2019 kan by på.
