Korsikanske underverker

Ajaccio – Korsikas hovedstad og fødested til Napoelon Bonaparte, en genierklært militærstrateg som skremte vettet av alle makthavere påden tiden, inklusive kongefamilien i Paris som rømte over alle hauger da han nærmet seg med sin hær som over Alpene dro -  forøvrig fra Juan Les Pins mellom Antibes og Cannes der han kom i land etter seilas herfra Korsika et sted.  Her i byen er det statuer av byens store sønn overalt, men han var her visstnok bare en gang etter fyllte 9 år da faren måtte flykte herfra med familien sin. Den gode Napoleon var nok ikke så glad i fødebyen sin, ikke noe Bergensk patriotisme der i gården!

Nytt mannskap mønstret på på lørdag – Kirsti, Pål Atle, Anne og Terje og min kjære Grete som blir med hele to uker, yippiiii!!!! De feide ned hit fra Bastia med leiebil. Det ble feiret med middag på St Pierre hvor Anne&Gustav også var med.

Anne, Captain, Kirsti, Grete, Pål Atle og Terje bakerst

Søndag dro vi på en flott biltur opp til Porto på Korsikas vakre og ville vestkyst, ca 1 ½ timer fra Ajaccio. En spektakulær vei gjennom et enestående og dramatsik fjellparti  med spektakulære formasjoner skapt gjennom tidens tann – en Unesco World Heritage perle. Porto – der jeg etter sigende er unnfanget – var en sjarmerende og romantisk liten landsby innerst i fjorden mellom bratte fjell på alle kanter.  Kanskje ikke så rart at noen mennesker blir til akkurat her.

Kirsti og Grete

En av mange skulpturer på veien til Porto

Porto havn

Lunch på Tahiti - Porto

Porto

Korsikanere

"Sukkenes bro" i Porto (nesten)

Vel tilbake i Ajaccio etter å ha levert leiebilen på flyplassen her ble vi overrasket av et helt utrolig forrykende uvær med vann som bøttet ned og gjorde gatene om til elver på et blunk. Våre to taxier strevde med å komme frem og idet vi satte foten ut i gaten nær marinaen hadde vi vann til ankelen. Det var bare å stupe inn på nærmeste bar og kjøpe et eller annet og vente på  bedre tider.

Skjønt bedre tider ble det ikke - i Bijou stod noen luker åpne og mye vann kom inn i båten. Både madrasser og dyner og klær ble søkk våte. Megatabbe!! Da var det bare å kjøre alt i tørketrommel på vaskeriet i havnen og sette på varmeapparatet i båten for å tørke opp så godt vi kunne. Vi trøstet oss meg god middag ombord. 

Tidlig mandag bar det av sted med pit stop i Portigliolo for morgenbad og frokost. Vi setter seil, men puslevind fra akter gir ingen fart, så vi jukser litt med motor sydover og disker etterhvert opp med stor lunch i cockpit. Med et brak kommer vinden frå sørøst når vi passerer Punta de Senetosa og vi strever litt med å få ned spristangen, trimme seilene og rydde bort stetteglass som velter, tallerkner som sklir og salatblader og fyker rundt i cockpit og sikre alt nede i byssa.

Frisk bris - helt plutselig

Godt å se Grete igjen

Vi får raskt kontroll og en fin skarp  kryss nedover kysten. Vi ender opp i Golfo de Murtoli og ankrer opp i turkis vann over sandbunn i en lun stor bukt med hvit strand og rustbrune svaberg og akkurat i tide for en flott solnedang ut i havgapet. Ingen andre her, det er dette man drømmer om.

Inspirert av kapteinen??

Idag ble det svømmetur til land for de som trives best i vannet og trim ombord for de med vannskrekk. Vi heiser klutene og fortsetter til fantastiske Bonifacio. A bien tôt!