søndag 21. oktober 2018

Nye utfordringer



Sissel, Helene, Didrik, Patrick

Helene i morgenstemning
Vi er  igang med siste uke på farten for denne sesongen. Min søster Helene og venninne Sissel er med sammen med sine sønner hhv Patrick og Didrik. De kom alldeles tomhendte ombord igår kveld med «lost luggage» i baggasjen. Ikke så mye som en tannbørste! Kanskje ikke så rart når man flyr fra Bergen til Køben og videre til Stockholm før piloten omsider finner veien sydover til Olbia her på Sardinia.
 
Anne&Trond, My og Grete mønstret av igår formiddag og lot kapteinen hvile noen timer før de lettreiste hordene fra Bergen ankom utpå kvelden. Men agenten på flyplassen lovet at sakene skal komme ila dagen idag. Det får vi jo se etterhvert. Ja det fikk vi se.......kommer ikke før tirsdag kunne svært så billige men akk så trege Norwegian opplyse i ettermiddag. Makan til drittservice!


Dykker og sjekker propellfunkjson
Om ikke det var ille nok, har vi trøbbel med seildrevet som ikke slår inn i revers. Det er litt dumt når man skal inn i trange havner og manøvrere seg på plass mellom små og store båtpalasser. Vannet her i Olbia fjorden er like brunt og ugjennomsiktig som en flaske med Bitter Ale. Ikke noe azurblått hav her nei (men det er ikke langt unna). Jeg fikk tak i en dykker som kunne velte seg ned i møkkavannet og sjekke foldepropellen som jeg antok var litt tilgrodd og derfor ikke klarte å folde seg ut ved revers. Men neida, han kunne fortelle at alt så bra ut og ved litt testing virket faktisk reversen.

Kaptein og co-skipper Patrick
Så idag dro vi ut til det azurblå havet og en hvit strand og hadde det fortreffelig. Men nei, reversen er fortsatt ugrei. Vi dykket og ser at alt ser normalt ut, den folder seg ut i all si roterende prakt i forovergir, men henger kanskje litt med skuldrene i bakovergir. Helt grei forover, ingen kraft bakover. Hmmmm.



Sissel til rors




Bijou ved kai og bakoversveis
Om ikke det også var ille nok er det meldt svært så kraftig vind til natten og i morgen og fra feil retning for oss (nord). Det skal vare minst til tirsdag. Pga handicapet båt (og litt handicapet kaptein) ligger vi longside på hovedbrygga her i marina di Olbia. Jeg får jo ikke stoppet båten for egen maskin, så da er en boatboy på land som kan surre oss fast fort når vi glir inn langs brygga kjekk å ha. Da blir det liksom bråstopp. Så vi er vel stuck her en dag eller to.

Ingen klær til mye besvær, ingen revers og altfor mye vind – hvem tror det bare er «sun and fun» på seiltur?? Men det skal ordne seg etterhvert. Litt dumt for mannskapet som får en noe redusert opplevelse her. Men solen skinner, det er varmt i luften og da får de kose seg med det mens jeg prøver å finne ut hvordan jeg best kan rygge meg ut av bakoversveisen.