 |
| Sissel, Helene, Didrik, Patrick |
 |
| Helene i morgenstemning |
Vi er igang med siste uke på farten for denne
sesongen. Min søster Helene og venninne Sissel er med sammen med sine sønner
hhv Patrick og Didrik. De kom alldeles tomhendte ombord igår kveld med «lost luggage»
i baggasjen. Ikke så mye som en tannbørste! Kanskje ikke så rart når man flyr
fra Bergen til Køben og videre til Stockholm før piloten omsider finner veien
sydover til Olbia her på Sardinia.
Anne&Trond, My og Grete
mønstret av igår formiddag og lot kapteinen hvile noen timer før de lettreiste hordene
fra Bergen ankom utpå kvelden. Men agenten på flyplassen lovet at sakene
skal komme ila dagen idag. Det får vi jo se etterhvert. Ja det fikk vi
se.......kommer ikke før tirsdag kunne svært så billige men akk så trege Norwegian
opplyse i ettermiddag. Makan til drittservice!
 |
| Dykker og sjekker propellfunkjson |
Om ikke det var ille nok, har vi
trøbbel med seildrevet som ikke slår inn i revers. Det er litt dumt når man
skal inn i trange havner og manøvrere seg på plass mellom små og store
båtpalasser. Vannet her i Olbia fjorden er like brunt og ugjennomsiktig som en
flaske med Bitter Ale. Ikke noe azurblått hav her nei (men det er ikke langt
unna). Jeg fikk tak i en dykker som kunne velte seg ned i møkkavannet og sjekke
foldepropellen som jeg antok var litt tilgrodd og derfor ikke klarte å folde seg
ut ved revers. Men neida, han kunne fortelle at alt så bra ut og ved litt testing virket faktisk reversen.
 |
| Kaptein og co-skipper Patrick |
Så idag dro vi ut til det azurblå
havet og en hvit strand og hadde det fortreffelig. Men nei, reversen er fortsatt ugrei. Vi dykket og ser at alt ser normalt ut, den folder seg ut i all
si roterende prakt i forovergir, men henger kanskje litt med skuldrene i bakovergir. Helt
grei forover, ingen kraft bakover. Hmmmm.
 |
| Sissel til rors |
 |
| Bijou ved kai og bakoversveis |
Om ikke det også var ille nok er
det meldt svært så kraftig vind til natten og i morgen og fra feil retning for
oss (nord). Det skal vare minst til tirsdag. Pga handicapet båt (og litt
handicapet kaptein) ligger vi longside på hovedbrygga her i marina di Olbia. Jeg får jo ikke stoppet båten for egen maskin, så da er en boatboy på land som kan
surre oss fast fort når vi glir inn langs brygga kjekk å ha. Da blir det liksom bråstopp. Så vi
er vel stuck her en dag eller to.
Ingen klær til mye besvær, ingen revers og altfor
mye vind – hvem tror det bare er «sun and fun» på seiltur?? Men det skal ordne
seg etterhvert. Litt dumt for mannskapet som får en noe redusert opplevelse
her. Men solen skinner, det er varmt i luften og da får de kose seg med det
mens jeg prøver å finne ut hvordan jeg best kan rygge meg ut av bakoversveisen.
