Å milde måne!!

Bonifacio – på en annen planet?? Det må være et av de mest spektakulære steder jeg har vært. En utrolig innseiling til denne perlen av en havn som er som hugget ut i fjellet av en havets gud - kanskje romernes Neptun, grekernes Poseidon eller vår egen Njord eller Ægir- det er visst mange av disse havets guder. 

Klippedramatikk

Klippen opp til gamlebyen

Utsikt mot gamlebyen i solnedgang

Berre lækkert!!

Innseiling Bonifacio

Det er ikke så rart at folk måper fra mastetopp til kjølsvin når de seiler inn her – og i noen tilfeller blir nedrent av andre båter på vei inn  eller ut.  En nabo av oss på havnen der fikk et stort hull i skrogsiden av en sånn måpende skipper. Det er mange utleiebåter med skippere av varierende kompetanse på farten heromkring. Heldigvis gikk det bra for oss å komme både inn og ut igjen, men havnen er trang og meget krevende selv for erfarne seilere.

Bonifacio havn/marina

Men for et sted!! Her har det vært bosetning i lange tider og stedet har sin til tider dramatiske historie. Under svartedauen på 1300-tallet døde 4300 av 5000 innbyggere – slå den! På 1500-tallet var byen beleiret av Aragonere et helt år før Genoveserne kom til unnsetning og jaget de innpåslitne Aragoneserne til havs.   

Men jeg er usikker på om korsikanere er ordentlige franskmenn, de vil jo helst ikke være franske, så det er forsåvidt greit nok. De har kort lunte, er bryske, litt sinte og har aldri hørt om service og alt er megadyrt. Vi spiste en helt elendig middag i gamlebyen i Bonifacio, faktisk så dårlig og lite at flere av mannskapene så seg nødt til en pizza like etterpå. Null tips. Jaja, de er sikkert lei av turister og gir litt f.......akkurat som Napoleon ga litt f.... i Ajaccio. 

Katastrofemiddag, men glad gjeng

Her er det kanskje på sin plass å nevne at Napoleons korstog i 1815 til Paris ikke skjedde fra Korsika, men fra Elba der han ble satt i husarrest etter sin periode som keiser fra 1804 til 1814. Han gjeninnsatte seg selv som keiser i 1815, men det varte ikke så lenge. Den lille stormannsgale krigeren fra Korsika tapte slaget ved Waterloo 100 dager senere og ble da sent så langt vekk det var mulig for den franske statsmakten å sende en fortapt keiser den gang, Saint Helena utenfor Afrikas vestkyst, der han endte sine dager i 1821.    

På propangass-jakt

Å komme over hit til Santa Teresa de Gallura i Italia sist onsdag og møte blide imøtekommende italienere var en befrielse. Ikke så spektakulært her, men mye hyggeligere........sier en halvt franskmann. Derfor fornekter jeg at Korsika er fransk. Jada, franskmenn er arrogante og litt kort i sveisen, men jeg kan liksom ikke tro at de er så bitre og sure som vi fikk inntrykk av her på Korsika.  Det er vel kanskje slik at  øya er fransk ved en historisk misforståelse? Mye på Korsika tilsier at det burde vært italiensk. F. eks aksepterer de ikke tomme franske gassbeholdere i bytte for nye, bare italienske. De er helt identiske, bare med annen tekst. Er det mulig???  

I farta mellom Korsika og Sardinia

Torsdag seilte damene oss over til Isola Razzoli, den nordligste av øyene i La Maddalena arkipelagetutenfor Costa Smeralda. Det var faktisk her blant disse øyer at admiral Nelson lå med sin flåte og ventet på rette tidspunkt for å angripe den fransk/spanske flåten ved Trafalgar utenfor Cadiz som jeg har nevnt tidligere. Han foreslo forgjeves for den engelske donningen å etablere en marinebase her, men det ble aldri noe av. Derimot anla USA en marinebase her mange år senere som ble nedlagt i 2007 etter at en atomubåt krasjet på et undervannsrev her et sted som det tok lang tid for USA å innrømme. Antagelig var de ikke riktig så uheldige som den russsiske kapteinen som kjørte sin ubåt langt opp over vannflaten i svensk skjærgård for endel år siden. Det var jo ikke så lett å skjule for allmuen.  Da er det bare å legge seg flat, men amerikanerne la seg ikke i det hele tatt og ble til slutt hevet ut. De legger seg ikke så mye flat nå for tiden heller i disse Trumpe-tider.  

Kirsti tester ut hengekøya ombord

Grete sjekker dybder

Cala Lunga

PÅ Ilas Razzoli lå vi for anker i en flott liten bukt (Cala Lunga) med fantastiske steinformasjoner på begge sider. Det blåste bra gjennom kvelden og vi drev av to ganger, men på tredje forsøk satt vi fast. Det blåste opp igjen utpå natten så kapteinen la seg ut i cockpit og slumret seg gjennom nattevakten. Vi lå fortsatt fast og fint på morgenkvisten.  En liten perle av et sted.

Nattevakt i grålysningen

Dead Man's Passage - blåere vann finnes ikke!!

Igår ble det en kort sightseeing for motor  innom vakre Pink Beach og Dead Man’s Passage på Ilas Budelli. Det minner om et Stillehavs-atoll. Man kan jo lure på hvorfor det heter DMP så vakkert som  det var der.  Vi skal farte heromkring de neste par uker og får god tid til å utforske de mange perlene på disse øyene. Så satte vi seil og cruiset ned til La Maddalena og byen her på sørsiden av øya der vi la til i Marina Calletta. Men mannskapet ville utforske byen Maddalena, så da var det bare å finne frem rullestolen til kaptein Haltefot, dvs sykkelen, så jeg kunne henge med i svingene. Jeg mangler snart bare et trebein alas kaptein Sortebill!!  Men dette blir det vel

orden på i november. 

Morgenstemning ved kai i La Maddalena

Igår klarte vi å finne en god restaurant og spiste utmerket på Margarita midt i byen, en slags avskjedsmiddag for mannskapet som betalte for kaptein og frue. Det var riktig så hyggelig og vi koste oss storveis. Idag lørdag motret vi tidlig avgårde i fin morgendis og stemning på blikkstille hav til en nydelig badebukt og spiste frokost der før vi motret videre inn til Cannigione hvor mannskapet vasket seg ut av Bijou og forsvant inn i byen for litt hvile etter strevsomme dager på sjøen.




Takk til Anne, Terje, Kirsti og Pål Atle. Det har vært en utsøkt fornøyelse å ha de med på tur (som alltid) og kjøkkenet ombord har vært enestående (som alltid).

Vi nyter en stille solnedgangen i Cannigione 

Korsikanske underverker

Ajaccio – Korsikas hovedstad og fødested til Napoelon Bonaparte, en genierklært militærstrateg som skremte vettet av alle makthavere påden tiden, inklusive kongefamilien i Paris som rømte over alle hauger da han nærmet seg med sin hær som over Alpene dro -  forøvrig fra Juan Les Pins mellom Antibes og Cannes der han kom i land etter seilas herfra Korsika et sted.  Her i byen er det statuer av byens store sønn overalt, men han var her visstnok bare en gang etter fyllte 9 år da faren måtte flykte herfra med familien sin. Den gode Napoleon var nok ikke så glad i fødebyen sin, ikke noe Bergensk patriotisme der i gården!

Nytt mannskap mønstret på på lørdag – Kirsti, Pål Atle, Anne og Terje og min kjære Grete som blir med hele to uker, yippiiii!!!! De feide ned hit fra Bastia med leiebil. Det ble feiret med middag på St Pierre hvor Anne&Gustav også var med.

Anne, Captain, Kirsti, Grete, Pål Atle og Terje bakerst

Søndag dro vi på en flott biltur opp til Porto på Korsikas vakre og ville vestkyst, ca 1 ½ timer fra Ajaccio. En spektakulær vei gjennom et enestående og dramatsik fjellparti  med spektakulære formasjoner skapt gjennom tidens tann – en Unesco World Heritage perle. Porto – der jeg etter sigende er unnfanget – var en sjarmerende og romantisk liten landsby innerst i fjorden mellom bratte fjell på alle kanter.  Kanskje ikke så rart at noen mennesker blir til akkurat her.

Kirsti og Grete

En av mange skulpturer på veien til Porto

Porto havn

Lunch på Tahiti - Porto

Porto

Korsikanere

"Sukkenes bro" i Porto (nesten)

Vel tilbake i Ajaccio etter å ha levert leiebilen på flyplassen her ble vi overrasket av et helt utrolig forrykende uvær med vann som bøttet ned og gjorde gatene om til elver på et blunk. Våre to taxier strevde med å komme frem og idet vi satte foten ut i gaten nær marinaen hadde vi vann til ankelen. Det var bare å stupe inn på nærmeste bar og kjøpe et eller annet og vente på  bedre tider.

Skjønt bedre tider ble det ikke - i Bijou stod noen luker åpne og mye vann kom inn i båten. Både madrasser og dyner og klær ble søkk våte. Megatabbe!! Da var det bare å kjøre alt i tørketrommel på vaskeriet i havnen og sette på varmeapparatet i båten for å tørke opp så godt vi kunne. Vi trøstet oss meg god middag ombord. 

Tidlig mandag bar det av sted med pit stop i Portigliolo for morgenbad og frokost. Vi setter seil, men puslevind fra akter gir ingen fart, så vi jukser litt med motor sydover og disker etterhvert opp med stor lunch i cockpit. Med et brak kommer vinden frå sørøst når vi passerer Punta de Senetosa og vi strever litt med å få ned spristangen, trimme seilene og rydde bort stetteglass som velter, tallerkner som sklir og salatblader og fyker rundt i cockpit og sikre alt nede i byssa.

Frisk bris - helt plutselig

Godt å se Grete igjen

Vi får raskt kontroll og en fin skarp  kryss nedover kysten. Vi ender opp i Golfo de Murtoli og ankrer opp i turkis vann over sandbunn i en lun stor bukt med hvit strand og rustbrune svaberg og akkurat i tide for en flott solnedang ut i havgapet. Ingen andre her, det er dette man drømmer om.

Inspirert av kapteinen??

Idag ble det svømmetur til land for de som trives best i vannet og trim ombord for de med vannskrekk. Vi heiser klutene og fortsetter til fantastiske Bonifacio. A bien tôt!