Bijou i Middelhavet: SOM PERLER PÅ EN SNOR

Halloihalloi, ship ohoi! To uker i Bergen/på Drange med en aldri så liten svipptur til Oslo var et fint avbrekk i seilasen. Hadde jo tenkt å stelle en del på Bijou, men det var så mye annet å foreta seg. Mye familie og det er jo hyggelig. Bodde litt om bord og litt hos min gamle far på 96. Der kokkelerte jeg diverse middager, hadde gode samtaler om alt og intet, trillet han i rullestol på Bryggen, i Fjellveien og fikk han med på Fløibanen og til og med en ettermiddagstur med Bijou i den fine skjærgården rundt Drange. Og Grete kom på snarvisitt en kort helg, hadde jo ikke sett min kjære på over en måned.

Bijou på Drange

På tur med senior.........

.....og Helene i Lysefjorden

....og til Fløien

Grete på lynvisitt fra Oslo

På rulletur i Fjellveien

Det ble også en tre dagers tur med Bijou til Bergen, litt stas å seile inn på Vågen i fint vær med min nevø Phillip og ungdomsvenn Ivar Ketil og parkere ved byens hjerte, Bryggen. Finere by skal man lete lenge etter sier en veldig inhabil ex byborger som i motsetning til diverse politikere forstår sin partiske rolle i en sånn sak.

Phillip på dekk

Ivar Ketil til rors

Bijou på vei inn byfjorden

Fortøyd på ikoniske Bryggen

Inn mot vakre Vågen

Captain Cameron, nevø Patrick og Helene
på vei tilbake til Drange

Skipper Cara

Ivarsøy ved Fureholmen uthavn

Mandag bar det av sted med Helene som nytt mannskap. Min søster blir med hele veien til Kristiansand. Litt lite vind og trått føre de første par timene, men etter hvert flott seilas for fulle seil i laber bris og motvind hele veien til Fitjar/Bømlo utenfor Stord. Der ankret vi opp i en idyllisk liten bukt ved Fureholmen der jeg har vært en gang tidligere. Problemet her i landet er å velge uthavn, de ligger som perler på en snor langs hele den spektakulære og unike skjærgården vår. Solen strålte, og Helene badet i ca 17 grader. De er jo vant til sånt isvann her på Vestlandet. Fin og helt rolig natt selv om det blåste bra hele tiden.

Middag ute!!!

Isbaderen

Stemningsbilder fra Fureholmen uthavn

Tipper det snart??

Tirsdag var det grått og det fristet ikke isbaderen til noe morgenbad. Derimot en god frokost før vi la i vei for motor noen timer nedover fjorden mellom Fitjar og Bømlo. Etter hvert satte vi storseil med 2 rev og rullet ut fokken. Vi krysset hele veien til litt forbi Ryvarden Fyr rett sør for Store Bloksen, der Sleipner kjørte på skjæret og forliste i november 1999 der 16 mennesker omkom. 69 personer ble reddet opp fra det iskalde vannet.

Snart under Bømlabroen og ut i Bømlofjorden

Svært fornøyd styrmann/kvinne til rors

Super seilas i grått vær og frisk motvind, men du verden så langdryg den er den Bømlofjorden. Vi hadde planer om å seile til Røvær ute i havgapet eller Haugesund, men det ble ingen av delene. Det er jo noe av det som er så fint med å være på en sånn tur. Vi seiler dit eller så langt det passer for den dagen. Vi hadde reker i kjøleskapet og etter 50 nautiske mil var vi klare for den første og beste uthavnen vi kunne finne. Og de er det som kjent mange av langs denne fabelaktige kysten vår.

Ytterst i Bømlofjorden - Ryvarden Fyr

Bleivika uthavn med utsikt til havet

Vi endte opp i Bleivika rett nord for Haugesund. En av de mange perler på snoren og en fin og godt beskyttet liten bukt med havutsikt. Men dessverre besudlet med et litt heslig stålstativ/anlegg for testing av livbåter og trening av personell til offshore næringen. Jaja, bare å se den andre veien, ut i havgapet og solnedgangen som ikke var der akkurat den dagen. Derimot en skikkelig skyllebøtte fra oven. Men vi trosset den og spiste våre etterlengtede reker i styrtregnet, men under tak i cockpit. Og feiret det våte element med et glass eller to. Vi var helt alene der og natten forløp i ro og mak på gjestebøye.

Trangt og skvulpete på vei ut fra Bleivika

Onsdag var det fint vær igjen og vi smøg ut den trange inngangen i store dønninger og frådende skum som brøt mot klippene rundt oss. Straks utenfor roet det seg litt. Vi kjørte for motor gjennom Haugesund der cruisebåter og offshore rigger pryder innløpet i nord. The Beaty and the Beast. Lenger ned i Karmøysundet er det flott utsikt til to gamle og lett rustne kuletankskip i opplag og et digert aluminiumsverk. Ikke så vakkert. Vi som har opplevd så mye flott å se på må jo få noe stygt å beskue også, men gode bidrag til vår felles velferd.

Cruiseskip og ny rigg med omformer for vindkraft
utbygging i Nordsjøen i Haugesund

Karmøy broen over Karmøysund

Gammelt bygg og gammelt skrap

På vei mot fantastiske Kvitsøy i strålende vær

Blogger og styrmann/kvinne

Så bar det rett sydover mot Kvitsøy, men den svært trange inngangen, så vidt bredere enn Bijou, var skummel med store dønninger som brøt kaskader av vann opp på svabergene. Så der torde skipperen ikke å gå inn. Litt leit, for kanalene på Kvitsøy – Norges Venezia – er spesielle og veldig fine å putre gjennom med båt. Da ble det helomvending og så seilte vi østover nord for Kvitsøy og så sydover igjen retning Tananger. Helene seilte mens jeg skrev litt på bloggen. Hun fikser det bra og er for lengst forfremmet til styrmann/kvinne. Vel fremme la vi til på den lange bryggen ytterst i havnen. Etter hvert kom Ivar Ketil med sitt pikkpakk og mønstret på. Han blir med til Kristiansand. Tananger er ikke verdens navle selv om siddisene vil hevde det i hvert fall er Norges navle for offshore virksomheten vår, så det ble middag om bord og så en helt stille natt.

Tananger offshore base

Innseiling til Tananger marina

Grei plass, men landstrøm funket ikke

Mannskapet doblet - Ivar Ketil ombord

Torsdag skulle vi rundt Jæren til Egersund, en strekning som kan være svært utfordrende hvis været er rufsete. Men denne dagen var været helt strålende, sol og litt vind fra nordvest. Litt lite vind på morgenkvisten så det ble motor noen timer til vi rundet Jærens Rev. Derfra seilte vi hele veien til Egersund med storseil og fokk på nesten flatt hav. Innseilingen til Egersund fra den siden (vest) er ganske flott. Broen er 22 m høy, akkurat som masten på Bijou. Touch and go! Har seilt der før og vet at det går, men det er jo litt nervepirrende likevel når du nærmer deg broen og det ser så tvilsomt ut nede fra dekk. Men det gikk denne gangen også.

Verdens første vindseil lasteskip som kan gå
helt uten fossil fremdrift eller som hybrid

Sånn er det med oss også, men mye koseligere og
mer estetisk vil vel mange mene

Innseilingen til Egersundfjorden

Egersund gjestehavn

I Egersund har de fått ny gjestebrygge siden sist jeg var der. Den var for så vidt bra med gode fasiliteter og bra beliggenhet, men utriggerne er bare 10 m lange. De rekker ikke engang til åpningen i rekka eller manntauet så vi må klatre ned skrogsiden ved stagene. Litt ugreitt for to halvgamle skranglete gubber. Men det gikk det også. Så ble det sånn passe ok middag på Fonn Brygge og en ny helt stille natt.

Denne damen vinker oss farvel

Ikke mye fart på vindmøllene i dag

Det er jo ikke til å tro, men fredag var det like fint og varmt sommervær for tredje dag på rad. For et land!! Men lite vind og mye motor hele veien til sjarmerende Korshamn for en is og litt mathandling i nærbutikken på bryggen der. Men vi fikk prøvd Code-seilet et par ganger ved Lista når vinden tok et ekstra tak opp i 3 m/s. Da seilte vi i 5 knop på flatt hav til toner fra Santana, Bruce Springsteen og noen andre gamle helter. Bare digg!!

Lista fyr

Korshamn

Korshamn brygge

Korshamn kanal

Så fortsatte vi til Sælør Naturhavn, en liten perle ytterst i havgapet like ved Lindesnes. Mange små hus rundt en stor og godt beskyttet bukt der vi ankret opp midt i «manesjen» til beskuelse for de faste beboere og ferierende gjester som sitter eller ligger langs bryggene sine her. Det er jo fint at vi kan bidra med litt underholdning eller adspredelse i den late søvnige hverdagen. Så ble det sen middag ute i cockpit i den fine gylne solnedgangen. Det må ha vært en bra dag på sjøen for mannskapet som skravler uavbrutt i timevis for så å slokne brått når mørket senker seg over denne vakre kysten.

Sælør naturhavn

Nok en utemiddag i varme solfylte Norge

Lørdag var det brått slutt på finværet etter 10 minutter med sol tidlig morgen. Helene morgenbader og hevder det er like kaldt i vannet her som på Drange. Vi heiser ankeret og drar av gårde rundt Lindesnes, fastlands Norges sydligste punkt. Så putrer vi for motor gjennom den flotte skjærgården hele veien til Kristiansand, bare avbrutt av en times tid med Code seilet. Det er mange fine steder her omkring og nydelige uthavner overalt. Det får vi ha til gode til en annen gang.

Og skravla går...-- mott Lindesnes

Lindesnes fyr

Vel fremme i Kristiansand blir det ankerdram og skalldyrsmiddag på Sjøhuset ved marinaen. Veldig gode blåskjell, men resten var sånn passe. Men vi feiret vel gjennomført etappe fra Drange og koste oss med maten før mannskapet mønstrer av søndag formiddag. Tusen takk til Helene og Ivar Ketil for skravlete selskap og innsats etter beste evne ombord.

Ankerdram i Kristiansand

Skalldyrsmiddag på Sjøhuset

Ivar Ketil mønstrer av

Søndag er det husarbeid og mannskapsbytte, Men Helene og jeg rekker et besøk på Kunstsilo her i byen. Flott at noen kan få en gammel og stygg silo til å bli et flott og spennende kunstmuseum.