Lykke og nye utfordringer i skjønn forening

Endelig kom vinden jeg har ventet på en hel uke. Zevz må ha hørt mine bønner og blåste sin edder og galle utover det Joniske hav. Så snart Customs og Port Police hadde gitt meg «the green light» og utstedt min nye Transit Log dro jeg avgårde sånn ca kl 16.

Jeg fikk vind så det holder rett utenfor Preveza og fikk opp seilene i en fart. Lykken var stor, men den varer som kjent ikke evig. I dette tilfellet kanskje en time.  Da smalt det skarpt og høyt, omtrent som et pistolskudd. Seisingen i forseilskjøtet røk tvert!! Seilet blafret vilt og skjøtet, som går opp og inn i masten, føk til værs. Da er gode råd dyrebare!

Først måtte jeg opp i masten et stykke for å hente ned skjøtet og sikre det. Forsvinner det inn i masten er løpet kjørt. Så var det å finne en løsning for å kunne seile videre med forseilet. Å seile uten forseil blir som å kjøre bil med nød-dekk på norske fjellveier. Jeg tok genoaskjøtet, dro det frem i baugen, klamret meg til forstaget og klatret litt opp på pullpiten (rekkverket som står montert helt foran for den uinnvidde) og fikk skjøtet festet i forseilet.  Med mye vind og bølger ble det litt utfordrende for en med ett og et halvt bein, etter hvert bananpølse rundt magen og armer som minner mest om strutselegger. Men det gikk! Så var det å rulle ut seilet igjen og montere det himmelfarne skjøte på nytt, denne gangen med et vanlig skjøtestikk, ingen seising som tar evigheter å lage. Mine seisinger stoler jeg dessuten ikke på lenger. Da var alt klart for en fantastisk fin seilas oppover fjorden, rundt 7 knop i fin stabil vind og etter hvert mindre bølger. Lykken var gjenskapt. Det begynte dramatisk, men endte i ren lykkerus!

Pargas

    Litt skarp vindretning tvang meg mot land og da       ble målet for dagen Pargas istedenfor Paxoi. Like     greit det, har snart klippekort på Paxoi.                          Fastlandskysten har også mange fine steder å by           på. Jeg kom frem like før svarte natten kom og             fikk ikke sett noe særlig. Det ble bare en rask               «Erter, kjøtt og flesk»-boks fra nødproviantlageret       til middag. Den har ligget i kjølsvinet i årevis og        rullet omtrent like mye som Linie aquaviten frem        og tilbake til/fra Australia og smakte helt            fortreffelig. Ved avreise neste morgen kunne jeg se      at dette var et spektakulært sted. Men akk, det får        så være. Jeg måtte videre til Corfu Town og plukke      opp Njål som lander en gang utpå dagen. Zevz gikk lei og vinden forsvant så det ble motor hele veien til NAOK bay ved Corfu Town, rett under den spektakulære borgen ytterst mot Corfu stredet.

Njål ankom utpå ettermiddagen og det var stas å få besøk. Med 35 grader i luften og 25 grader i sjøen ble det veldig fort et bad og litt aperitiff før vi dro ut i byen for å finne middag. Det var mye liv i byen, skulle tro de aldri har sett en coronavirus her.  På klubbhuset i NAOK Marina som vi må gjennom for å komme tilbake til Bijou, var det fullt trøkk. Men vi lot oss ikke friste av all verdens greske fristelser, fant jolla og dro «hjem» til Bijou.

NAOK Yacht Club house - før discotid

Nytt og gammelt

Søndag gikk ferden den korte veien, bare ca 7 nm, til Guovia Marina nord for Corfu Town. Flott å putre rundt borgen og forbi Corfu old town. Passerte cruise terminalen med tre cruise skip. Bunkret 200 liter diesel og la oss på svai i Ormos Kommeno for å holde ut varmen, før vi gikk inn i havnen i 18 tiden. Fortsatt kvelende varmt der inne, men kortere tid til solen går ned og svalere luft gjør livet mer behagelig. Vi gjør hva vi kan for å bevare lykken ved dette omstreifende båtliv.

Bare lykke

Lykken blir kortvarig – igjen.  Vi anroper marinaen på VHF som sender sin mann for å vise oss plass og hjelpe med fortøyning når vi bakking inn mot bryggen som er den vanlige måten å «parkere» på overalt i Middelhavet. Det går fint inn til bryggen, fortøyninger akter kommer på plass og Njål fikk en fortøyningsline som ligger på bunnen med feste i bryggen dradd frem på baugen. Jeg setter motoren i gir for å trekke båten lengre ut så Njål kan stramme opp linen i baugen da motoren bråstopper og alarmen hyler.  En annen fortøyningsline midt under båten gikk i propellen. Hva gjorde den der? Og hvorfor lå den ikke på bunnen? Vi var anvist en plass som ikke passet for en båt på Bijou’s størrelse.

Da var gode råd dyrebare igjen! Nå var det jo fint at vi var to ombord. Vi lå ikke så bra, men fikk sikret båten. Marinamannen var til liten hjelp. Jeg bannet og svertet og krevde at marinaen måtte skaffe en dykker som kan skjære oss løs. Motoren står i gir og kan ikke startes. Vi er bastet og bundet, så nær en båtarrest en kan komme!! Vi kommer ingen vei før dette er løst. Tenke seg til at det skulle skje, jeg som har brukt en hel uke på skytteltrafikk opp og ned og opp igjen mellom Preveza, Corfu, Sarande,  Preveza og Corfu igjen, nettopp å unngå risiko for moms krav og mulig båt arrest.

Men vi depper ikke, kommer oss på land, spiser middag på bryggen i havnen og legger oss. Så får vi se hva dagen i dag kan bringe.  

Frem og tilbake er jo like langt

Da er bilder lagt inn i forrige innlegg også. Husk at du kan abonnere på varsel når nytt innlegg er publisert, se i menyen til høyre. 

Jeg tror jeg må skrive innlegg litt oftere enn en gang i uken. Litt kortere hver gang, men hyppigere. Det blir litt som med velmente slanketips: spis hyppigere, men mindre hver gang.

Fra der jeg lå på Corfu, kunne jeg se over til Albania med Sarande bare en times tur på sjøen unna.  Poenget med å dra dit er å eliminere risikoen for å måtte momse Bijou inn til EU siden min 18 måneders fritaks periode er utløpt. Pga gjeldende corona restriksjoner kan jeg ikke seile tilbake til Corfu fordi Customs/Port Police der ikke anerkjenner meg som profesjonell mannskap. Som eier og skipper på egen båt er jeg bare passasjer.  Corfu aksepterer bare båter med profesjonelt mannskap/ikke eier og gjester ombord. Men ifølge Sofia i Preveza kan jeg seile tilbake dit. Der vil de akseptere meg som profesjonelt mannskap på egen skute så lenge jeg er alene. Med vaksine sertifikat slipper jeg også karantene - sier hun.

Sarande i sikte

I Sarande var jeg ikke på land lengre unna Bijou enn at jeg kunne plugge strømkontakten.  Vennlige og hjelpsomme Jelja fra Sarande Summer Tours som Grete og jeg traff for to år siden i samme ærend, ordnet med innsjekking og utsjekking ila et par timer. Hun kunne fortelle at Sarande har vært død  siden mars 2020. De er helt avhengige av turister og de fleste kommer med ferge fra Corfu, så mange som 2.000 pr dag i sesongen. Nå håper hun på at fergetrafikken skal starte opp i nær fremtid.  

Jelja ordner opp

Sarande by night

Så var det natten, inneklemt mellom store lystyachter med bare profesjonelt mannskap ombord. Det var helt stille. Jeg sov faktisk så godt at jeg spratt opp kl 0600 og klarerte utreise med Havnesjefen før klokken slo 0700. Seilte sørover i Corfu stredet der både albanske og greske militærposter holder utkikk og vokter på hverandre og på skipstrafikken. Det var bare meg der, slett ikke så vanskelig å se, men det kom ingen Cost Guard og det ble ingen skyting. Rett og slett en stille, fin og hendelsesløs morgentur på fjorden. Tilbake i gresk farvann måtte jeg feire dette med "Living in a Ghost Town" på full guffe på nye høyttalere i cockpit og et glass vann (litt tidlig for en drink). Dette er årets nye plate fra de gamle gode gutta i Rolling Stones, sikkert inspirert av nedstengningen av samfunnet ifm pandemien.

Seilte tilbake til Paxoi litt syd for langstrakte Corfu, dvs kjørte motor hele veien. Det har vært lite vind denne første uken jeg har vært på farten, Jeg har faktisk ikke seilt en meter, stusselig. Men fint om natten når en ligger på anker i en eller annen åpen uthavn.  Sist natt lå jeg i sjarmerende Longos på Paxoi, litt npord for Lovers Nest der jeg lå på veien oppover sit uke. Men storseilet er omsider montert og klar til bruk når en av værgudene, f eks  Zevz,  begynner å fnyse og puste og pese og blåser sin edder og galle utover det Joniske hav. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få hisset han opp til det.  

Longos på Paxoi

   Jeg kom tilbake til Preveza i ettermiddag etter nok       en vindstille dag på sjøen og ligger i Cleopatra             Marina. Føler meg hjemme her. Dagens store seier       er at jeg omsider har fått liv i påhengsmotoren som       gikk under vann i 2019 på Mykonos og siden har         vært i kritisk ulage. Brukte ettermiddagen i dag til å     montere ny bensinpumpe, nytt filter og ny forgasser     og da startet den greit. 

Motorverksted

Sist skrev jeg vel at Njål skulle komme i dag, men han utsatte reisen til lørdag. Da skal jeg være tilbake på Corfu hvor han mønstrer på. Det blir mye frem og tilbake her. Men hva gjør man ikke for å spare hundretusener i moms? Da tar jeg heller en Corona-bot hvis det viser seg at jeg har gjort noe feil ift reiserestriksjoner. 

I morgen formiddag skal jeg møte Sofia og sjekke meg selv (passasjer) inn til Hellas hos Immigration Police og så ordne med innsjekk for Bijou (med profesjonelt mannskap) hos Customs og Port Police. Jeg er jo litt spent på dette, men vi får jo se hvordan det går. 

 

NOTA BENE!!

Kali méra agapitoi filoi kai files! Det betyr visst "god dag kjære venner". Ikke så rart at grekere snakker/babler kontinuerlig når de bruker så mange ord på å si så noe så kort og hyggelig. Jaja, nok om det. Da er vi i gang igjen etter tidenes lengste pause eller kanskje vi heller kan si husarrest? Og den var IKKE fortjent- Corona bare kom som et lynangrep fra verdensrommet, men så var det visst bare en stakkars flaggermus i Kina som visstnok var opphav til denne sinte piggete farsotten som har tatt livet av millioner og satt skrekken i de fleste av oss. Nok om det også, vi ser massevis av lys i tunnelen.   

Deilig å fly igjen og nå kan vi glede oss til Alpetur

Jeg var spent på reisen ned hit og den begynte ikke bra. Da jeg etter nesten en time i innsjekkingskø kom frem til skranken fant ikke den vennlige damen Lufthansa-billetten min fra Munchen til Preveza i systemet og SAS kunne ikke hjelpe. Så brukte jeg ny liten time på å snakke med Lufthansa og kunne gå tilbake til skranken. Jeg så frem til å spasere forbi køen, men da var den borte vekk. Deretter gikk turen helt på skinner med lite folk på flyplassene og på flyene. Ved ankomst Preveza kikket de så vidt på passet og på koronasertifikatet, men var mest opptatt av at jeg kunne vise frem min digitale PLF (fritt oversatt til Passenger Lost Forever). Det tok bare 2 minutter.  

Det fine med Preveza er at flyplassen ligger 5 minutter fra Aktion der Bijou ligger. Etter 2 netter på Comfort Inn og hektiske forberedelser dagen lang var hun i sitt våte element og jeg flyttet om bord, helt etter planen. Jeg trengte en dag til med klargjøring og handling av mat og drikke og lå en natt i Cleopatra Marine like ved. Normalt tar klargjøringen minst 5 dager, men jeg jukset meg til 2.5 dager ved å sette bort bunnstoffing og polering av skrog til Aktion Yard og papirmølla ifm Transit Log og betaling av seilerskatten til hyggelige og effektive Sofia som driver All About Yachting i Preveza. Ifølge min far er hun sikkert en gresk fristelse, men jeg er fullvaksinert og lot meg ikke lure.

Nesten nede

Vi kan jo lure på om Cleopatra ble lurt den gang for lenge siden (44 BC) da hun stakk av herfra når hennes elsker Anthony med sin egyptiske flåte tapte slaget om dette området til romerske Octavian som derved befestet Romerriket i disse trakter.  Jeg stakk i hvert fall av torsdag ettermiddag , men seilte nordover i motsetning til Cleopatra som dro sydover,

Cleopatras borg ved Cleopatra Marina

 Så kom den første overraskelsen. Ingen lading av batterier fra landstrøm. Begge batteriladerne fra Cristec var livløse og det hjalp ikke med munn til munn metoden eller hjertekompresjon. Ellers fungerte alt om bord som normalt, men det går ikke å dra på tur uten batteriladere når båten blir full av strømhungrige fokkeslasker, skipskokker, bloggere, kontorrotter, livsnytere og diverse andre mannskaper.  Min gode venn Sofia ordner opp ved å sette meg i kontakt med Sevastiana i Corfu Town som finner frem til en forhandler av MasterVolt batteriladere som har to passende ladere på lager og kan levere på dagen.  

Første uthavn, stille bukt på Antipaxoi

Så derfor stakk jeg altså av og da bar det av sted i retning Corfu som jeg skulle til i alle fall, først til AntiPaxoi, ca 30 nm hvor jeg ankret opp i en nydelig og stille liten bukt rett ved Lovers Nest, kanskje i håp om å finne min Grete der? Men nei, der var det bare en gresk seiler med hele familien om bord. De bablet sikkert høyt og lenge, men jeg hørte ingenting. Fin og stille natt og årets første morgenbad i 21-22 grader azurgrønt vann, helt nydelig. Ny dag på stille hav forbi sjarmerende Paxoi og opp langs Corfu’s østkyst og inn til Guovia Marina, litt nord for Corfu Town, ca 36 nm.  Det er lite vind for tiden og det ble motor hele veien. Men det er greit siden jeg bare har montert forseilet. Storseilet får jeg montere en dag jeg har god tid og kan ligge lenge på anker på dagtid, det er en ganske stor jobb for en person som attpåtil ikke er spesielt stor og sterk. 

Gouvia Marina

Gouvia Marina er en stor og profesjonell marina med alle fasiliteter og her dukket elektrikerne opp med armene fulle av batteriladere og verktøy akkurat til avtalt tid og vipps var ladeproblemene en saga blott.

Så bar det til sjøs igjen, men ikke så langt, faktisk bare 1 fattigslig nautisk mil. Og her i Ormos Kommena blir jeg liggende et par dager og fikser litt saker og ting og får opp et storseil etterhvert. 

Jeg funderer fortsatt på om jeg skal dra innom Sarande i Albania som jeg nesten kan se herfra, men ifølge en hyggelig kar ved Port Police i Guovia kan jeg ikke returnere til Corfu. Det er rett og slett forbudt. Han kunne imidlertid fortelle at det går rykter i de kretser om at Hellas og kanskje Italia åpner opp for innreise fra Albania og attpåtil uten karantekrav om ikke så lenge. Vi får se det an litt til mens jeg venter på Njål som trakk vinnerloddet og ankommer Corfu og mønstrer på på torsdag 24. juni. I mellomtiden surrer jeg litt rundt her på nydelige Corfu. Det minner litt om den franske riviera – dobbelt så dyrt som resten av Hellas, men bare halvparten så dyrt som Cote d’Azur. 

Gjensyn med The White House i Ormos Kalami

Ormos Kalami i Corfu stredet

I alle fall, det er utrolig godt å være tilbake på farten og her ombord på Bijou.

Nye eventyr - snart i gang igjen!

Mine forberedelser til nye eventyr i Middelhavet er annerledes i år. Tidligere år har jeg kost meg med seilingsplaner og mannskaper og planlegge steder å dra til. I år dreier det seg mest om å unngå Corona, reiserestriksjoner, karanteneregler, PCR tester, vaksinestatus, ombooking av

flybilletter/hoteller/leiebiler og moms-regler knyttet til max tid i EU for Bijou.  Det har vært en utfordring med så mange begrensinger som attpåtil endres hele tiden.

Men nå lysner det! Og fortvil ikke over tapte muligheter til 10 dagers kaotisk og stusselig opphold på karantenehotell ved Gardermoen. Jeg kan nemlig tilby 10 dagers drømme karantene om bord i Bijou etter en (mulig) snartur til Sarande i Albania om en ukes tid for å stemple ut av og inn igjen til EU. På Bijou kan jeg, og den/de som trekker vinnerloddet, sitte utendørs og nyte et glass kald rosè, kjenne på den svale kveldsvarmen, forflytte oss til en annen bukt med nydelig sandstrand og turkist vann, ta et bad, se på vakker utsikt eller rett og slett sette seil og dra til havs til karantenetiden er over. Karantene på første klasse, kan det bli bedre??

Jaja, Corona meg her og Corona meg der! Nå er jeg fullvaksinert og klar til å dra til Preveza vest i Hellas der Bijou har vært Coronafast i 18 måneder. Med avreise 14. juni og Bijou på vannet 16. juni er planen å seile opp til Corfu og over til Italia derfra, eventuelt via Albania. Kanskje blir Njål og/eller Andreas med fra Corfu over til Sicilia, men jeg sliter med å overbevise de om at 10 dagers drømme karantene er en super greie! 

Dersom det blir Albania, må jeg kanskje seile alene til Sicilia. Jeg tenker å ta deler av eventuell karantene ved Corfu’s nydelige kyst og resten på havet i transit til Italia/Sicilia. Etter det kan jeg nyte friheten og stemningen på de Aeoliske øyer nord for Sicilia før ferden går videre til Palermo. Ole møsntrer på enten på øyene eller i Palermo. Derfra seiler vi langs nordvestkysten av Sicilia før transit til Sardinia hvor Bijou settes på land igjen i midten av juli, nær Cagliari helt syd på øya. Derfra drar Ole og jeg til Mandelieu hvor Grete holder hus i hele juli og Mona kommer på besøk. En super plan som sikkert kommer til å by på noen overraskelser, men det får vi ta som det kommer.

Bloggen er oppgradert med bl.a. et nytt kart som viser planlagt seilingsrute og etter hvert faktisk seilingsrute med kommentarer til de ulike stedene vi skal innom. Jeg har også fått et lynkurs i hvordan man kan lage videosnutter og legge dem inn i bloggen via YouTube. Det blir jo litt mer spenstig med video, ikke bare bilder. Stor takk til Morten.

   

Da håper jeg noen kjære blogglesere følger meg/oss på ferden.  Husk at dere kan legge inn varsel når nye innlegg legges ut på bloggen. Ha en strålende sommer alle sammen, det ser jo lovende ut med lavt smittetrykk og høyt vaksinetrykk.