NOTA BENE!!

Kali méra agapitoi filoi kai files! Det betyr visst "god dag kjære venner". Ikke så rart at grekere snakker/babler kontinuerlig når de bruker så mange ord på å si så noe så kort og hyggelig. Jaja, nok om det. Da er vi i gang igjen etter tidenes lengste pause eller kanskje vi heller kan si husarrest? Og den var IKKE fortjent- Corona bare kom som et lynangrep fra verdensrommet, men så var det visst bare en stakkars flaggermus i Kina som visstnok var opphav til denne sinte piggete farsotten som har tatt livet av millioner og satt skrekken i de fleste av oss. Nok om det også, vi ser massevis av lys i tunnelen.   

Deilig å fly igjen og nå kan vi glede oss til Alpetur

Jeg var spent på reisen ned hit og den begynte ikke bra. Da jeg etter nesten en time i innsjekkingskø kom frem til skranken fant ikke den vennlige damen Lufthansa-billetten min fra Munchen til Preveza i systemet og SAS kunne ikke hjelpe. Så brukte jeg ny liten time på å snakke med Lufthansa og kunne gå tilbake til skranken. Jeg så frem til å spasere forbi køen, men da var den borte vekk. Deretter gikk turen helt på skinner med lite folk på flyplassene og på flyene. Ved ankomst Preveza kikket de så vidt på passet og på koronasertifikatet, men var mest opptatt av at jeg kunne vise frem min digitale PLF (fritt oversatt til Passenger Lost Forever). Det tok bare 2 minutter.  

Det fine med Preveza er at flyplassen ligger 5 minutter fra Aktion der Bijou ligger. Etter 2 netter på Comfort Inn og hektiske forberedelser dagen lang var hun i sitt våte element og jeg flyttet om bord, helt etter planen. Jeg trengte en dag til med klargjøring og handling av mat og drikke og lå en natt i Cleopatra Marine like ved. Normalt tar klargjøringen minst 5 dager, men jeg jukset meg til 2.5 dager ved å sette bort bunnstoffing og polering av skrog til Aktion Yard og papirmølla ifm Transit Log og betaling av seilerskatten til hyggelige og effektive Sofia som driver All About Yachting i Preveza. Ifølge min far er hun sikkert en gresk fristelse, men jeg er fullvaksinert og lot meg ikke lure.

Nesten nede

Vi kan jo lure på om Cleopatra ble lurt den gang for lenge siden (44 BC) da hun stakk av herfra når hennes elsker Anthony med sin egyptiske flåte tapte slaget om dette området til romerske Octavian som derved befestet Romerriket i disse trakter.  Jeg stakk i hvert fall av torsdag ettermiddag , men seilte nordover i motsetning til Cleopatra som dro sydover,

Cleopatras borg ved Cleopatra Marina

 Så kom den første overraskelsen. Ingen lading av batterier fra landstrøm. Begge batteriladerne fra Cristec var livløse og det hjalp ikke med munn til munn metoden eller hjertekompresjon. Ellers fungerte alt om bord som normalt, men det går ikke å dra på tur uten batteriladere når båten blir full av strømhungrige fokkeslasker, skipskokker, bloggere, kontorrotter, livsnytere og diverse andre mannskaper.  Min gode venn Sofia ordner opp ved å sette meg i kontakt med Sevastiana i Corfu Town som finner frem til en forhandler av MasterVolt batteriladere som har to passende ladere på lager og kan levere på dagen.  

Første uthavn, stille bukt på Antipaxoi

Så derfor stakk jeg altså av og da bar det av sted i retning Corfu som jeg skulle til i alle fall, først til AntiPaxoi, ca 30 nm hvor jeg ankret opp i en nydelig og stille liten bukt rett ved Lovers Nest, kanskje i håp om å finne min Grete der? Men nei, der var det bare en gresk seiler med hele familien om bord. De bablet sikkert høyt og lenge, men jeg hørte ingenting. Fin og stille natt og årets første morgenbad i 21-22 grader azurgrønt vann, helt nydelig. Ny dag på stille hav forbi sjarmerende Paxoi og opp langs Corfu’s østkyst og inn til Guovia Marina, litt nord for Corfu Town, ca 36 nm.  Det er lite vind for tiden og det ble motor hele veien. Men det er greit siden jeg bare har montert forseilet. Storseilet får jeg montere en dag jeg har god tid og kan ligge lenge på anker på dagtid, det er en ganske stor jobb for en person som attpåtil ikke er spesielt stor og sterk. 

Gouvia Marina

Gouvia Marina er en stor og profesjonell marina med alle fasiliteter og her dukket elektrikerne opp med armene fulle av batteriladere og verktøy akkurat til avtalt tid og vipps var ladeproblemene en saga blott.

Så bar det til sjøs igjen, men ikke så langt, faktisk bare 1 fattigslig nautisk mil. Og her i Ormos Kommena blir jeg liggende et par dager og fikser litt saker og ting og får opp et storseil etterhvert. 

Jeg funderer fortsatt på om jeg skal dra innom Sarande i Albania som jeg nesten kan se herfra, men ifølge en hyggelig kar ved Port Police i Guovia kan jeg ikke returnere til Corfu. Det er rett og slett forbudt. Han kunne imidlertid fortelle at det går rykter i de kretser om at Hellas og kanskje Italia åpner opp for innreise fra Albania og attpåtil uten karantekrav om ikke så lenge. Vi får se det an litt til mens jeg venter på Njål som trakk vinnerloddet og ankommer Corfu og mønstrer på på torsdag 24. juni. I mellomtiden surrer jeg litt rundt her på nydelige Corfu. Det minner litt om den franske riviera – dobbelt så dyrt som resten av Hellas, men bare halvparten så dyrt som Cote d’Azur. 

Gjensyn med The White House i Ormos Kalami

Ormos Kalami i Corfu stredet

I alle fall, det er utrolig godt å være tilbake på farten og her ombord på Bijou.