Jeg tror jeg må skrive innlegg litt oftere enn en gang i uken. Litt kortere hver gang, men hyppigere. Det blir litt som med velmente slanketips: spis hyppigere, men mindre hver gang.
Fra der jeg lå på Corfu, kunne jeg se over til Albania med Sarande bare en times tur på sjøen unna. Poenget med å dra dit er å eliminere risikoen for å måtte momse Bijou inn til EU siden min 18 måneders fritaks periode er utløpt. Pga gjeldende corona restriksjoner kan jeg ikke seile tilbake til Corfu fordi Customs/Port Police der ikke anerkjenner meg som profesjonell mannskap. Som eier og skipper på egen båt er jeg bare passasjer. Corfu aksepterer bare båter med profesjonelt mannskap/ikke eier og gjester ombord. Men ifølge Sofia i Preveza kan jeg seile tilbake dit. Der vil de akseptere meg som profesjonelt mannskap på egen skute så lenge jeg er alene. Med vaksine sertifikat slipper jeg også karantene - sier hun.
 |
| Sarande i sikte |
I Sarande var jeg ikke på land lengre unna Bijou enn at jeg kunne plugge strømkontakten. Vennlige og hjelpsomme Jelja fra Sarande Summer Tours som Grete og jeg traff for to år siden i samme ærend, ordnet med innsjekking og utsjekking ila et par timer. Hun kunne fortelle at Sarande har vært død siden mars 2020. De er helt avhengige av turister og de fleste kommer med ferge fra Corfu, så mange som 2.000 pr dag i sesongen. Nå håper hun på at fergetrafikken skal starte opp i nær fremtid.
 |
| Jelja ordner opp |
 |
| Sarande by night |
Så var det natten, inneklemt mellom store lystyachter med bare profesjonelt mannskap ombord. Det var helt stille. Jeg sov faktisk så godt at jeg spratt opp kl 0600 og klarerte utreise med Havnesjefen før klokken slo 0700. Seilte sørover i Corfu stredet der både albanske og greske militærposter holder utkikk og vokter på hverandre og på skipstrafikken. Det var bare meg der, slett ikke så vanskelig å se, men det kom ingen Cost Guard og det ble ingen skyting. Rett og slett en stille, fin og hendelsesløs morgentur på fjorden. Tilbake i gresk farvann måtte jeg feire dette med "Living in a Ghost Town" på full guffe på nye høyttalere i cockpit og et glass vann (litt tidlig for en drink). Dette er årets nye plate fra de gamle gode gutta i Rolling Stones, sikkert inspirert av nedstengningen av samfunnet ifm pandemien.
Seilte tilbake til Paxoi litt syd for langstrakte Corfu, dvs kjørte motor hele veien. Det har vært lite vind denne første uken jeg har vært på farten, Jeg har faktisk ikke seilt en meter, stusselig. Men fint om natten når en ligger på anker i en eller annen åpen uthavn. Sist natt lå jeg i sjarmerende Longos på Paxoi, litt npord for Lovers Nest der jeg lå på veien oppover sit uke. Men storseilet er omsider montert og klar til bruk når en av værgudene, f eks Zevz, begynner å fnyse og puste og pese og blåser sin edder og galle utover det Joniske hav. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få hisset han opp til det.
 |
| Longos på Paxoi |
Jeg kom tilbake til Preveza i ettermiddag etter nok en vindstille dag på sjøen og ligger i Cleopatra Marina. Føler meg hjemme her. Dagens store seier er at jeg omsider har fått liv i påhengsmotoren som gikk under vann i 2019 på Mykonos og siden har vært i kritisk ulage. Brukte ettermiddagen i dag til å montere ny bensinpumpe, nytt filter og ny forgasser og da startet den greit.
 |
| Motorverksted |
Sist skrev jeg vel at Njål skulle komme i dag, men han utsatte reisen til lørdag. Da skal jeg være tilbake på Corfu hvor han mønstrer på. Det blir mye frem og tilbake her. Men hva gjør man ikke for å spare hundretusener i moms? Da tar jeg heller en Corona-bot hvis det viser seg at jeg har gjort noe feil ift reiserestriksjoner.
I morgen formiddag skal jeg møte Sofia og sjekke meg selv (passasjer) inn til Hellas hos Immigration Police og så ordne med innsjekk for Bijou (med profesjonelt mannskap) hos Customs og Port Police. Jeg er jo litt spent på dette, men vi får jo se hvordan det går.
