Endelig kom vinden jeg har ventet på en hel uke. Zevz må ha hørt mine bønner og blåste sin edder og galle utover det Joniske hav. Så snart Customs og Port Police hadde gitt meg «the green light» og utstedt min nye Transit Log dro jeg avgårde sånn ca kl 16.
Først måtte jeg opp i masten et stykke for å hente ned skjøtet og sikre det. Forsvinner det inn i masten er løpet kjørt. Så var det å finne en løsning for å kunne seile videre med forseilet. Å seile uten forseil blir som å kjøre bil med nød-dekk på norske fjellveier. Jeg tok genoaskjøtet, dro det frem i baugen, klamret meg til forstaget og klatret litt opp på pullpiten (rekkverket som står montert helt foran for den uinnvidde) og fikk skjøtet festet i forseilet. Med mye vind og bølger ble det litt utfordrende for en med ett og et halvt bein, etter hvert bananpølse rundt magen og armer som minner mest om strutselegger. Men det gikk! Så var det å rulle ut seilet igjen og montere det himmelfarne skjøte på nytt, denne gangen med et vanlig skjøtestikk, ingen seising som tar evigheter å lage. Mine seisinger stoler jeg dessuten ikke på lenger. Da var alt klart for en fantastisk fin seilas oppover fjorden, rundt 7 knop i fin stabil vind og etter hvert mindre bølger. Lykken var gjenskapt. Det begynte dramatisk, men endte i ren lykkerus!
 |
| Pargas |
Litt skarp vindretning tvang meg mot land og da ble målet for dagen Pargas istedenfor Paxoi. Like greit det, har snart klippekort på Paxoi. Fastlandskysten har også mange fine steder å by på. Jeg kom frem like før svarte natten kom og fikk ikke sett noe særlig. Det ble bare en rask «Erter, kjøtt og flesk»-boks fra nødproviantlageret til middag. Den har ligget i kjølsvinet i årevis og rullet omtrent like mye som Linie aquaviten frem og tilbake til/fra Australia og smakte helt fortreffelig. Ved avreise neste morgen kunne jeg se at dette var et spektakulært sted. Men akk, det får så være. Jeg måtte videre til Corfu Town og plukke opp Njål som lander en gang utpå dagen. Zevz gikk lei og vinden forsvant så det ble motor hele veien til NAOK bay ved Corfu Town, rett under den spektakulære borgen ytterst mot Corfu stredet.
Njål ankom utpå ettermiddagen og det var stas å få besøk. Med 35 grader i luften og 25 grader i sjøen ble det veldig fort et bad og litt aperitiff før vi dro ut i byen for å finne middag. Det var mye liv i byen, skulle tro de aldri har sett en coronavirus her. På klubbhuset i NAOK Marina som vi må gjennom for å komme tilbake til Bijou, var det fullt trøkk. Men vi lot oss ikke friste av all verdens greske fristelser, fant jolla og dro «hjem» til Bijou.
 |
| NAOK Yacht Club house - før discotid |
 |
| Nytt og gammelt |
Søndag gikk ferden den korte veien, bare ca 7 nm, til Guovia Marina nord for Corfu Town. Flott å putre rundt borgen og forbi Corfu old town. Passerte cruise terminalen med tre cruise skip. Bunkret 200 liter diesel og la oss på svai i Ormos Kommeno for å holde ut varmen, før vi gikk inn i havnen i 18 tiden. Fortsatt kvelende varmt der inne, men kortere tid til solen går ned og svalere luft gjør livet mer behagelig. Vi gjør hva vi kan for å bevare lykken ved dette omstreifende båtliv.
 |
| Bare lykke |
Lykken blir kortvarig – igjen. Vi anroper marinaen på VHF som sender sin mann for å vise oss plass og hjelpe med fortøyning når vi bakking inn mot bryggen som er den vanlige måten å «parkere» på overalt i Middelhavet. Det går fint inn til bryggen, fortøyninger akter kommer på plass og Njål fikk en fortøyningsline som ligger på bunnen med feste i bryggen dradd frem på baugen. Jeg setter motoren i gir for å trekke båten lengre ut så Njål kan stramme opp linen i baugen da motoren bråstopper og alarmen hyler. En annen fortøyningsline midt under båten gikk i propellen. Hva gjorde den der? Og hvorfor lå den ikke på bunnen? Vi var anvist en plass som ikke passet for en båt på Bijou’s størrelse.
Da var gode råd dyrebare igjen! Nå var det jo fint at vi var to ombord. Vi lå ikke så bra, men fikk sikret båten. Marinamannen var til liten hjelp. Jeg bannet og svertet og krevde at marinaen måtte skaffe en dykker som kan skjære oss løs. Motoren står i gir og kan ikke startes. Vi er bastet og bundet, så nær en båtarrest en kan komme!! Vi kommer ingen vei før dette er løst. Tenke seg til at det skulle skje, jeg som har brukt en hel uke på skytteltrafikk opp og ned og opp igjen mellom Preveza, Corfu, Sarande, Preveza og Corfu igjen, nettopp å unngå risiko for moms krav og mulig båt arrest.
Men vi depper ikke, kommer oss på land, spiser middag på bryggen i havnen og legger oss. Så får vi se hva dagen i dag kan bringe.
