fredag 30. juni 2023

I NATTENS MULM OG MØRKE

Opp av køya kl 0130, av gårde kl 0200, storseil og fokk til topps kl 0300 - i stummende mørke i kanalen ut fjorden, fabelaktig mannskap!! Vi seiler i sterk medstrøm. Det er mye vann som skal ut i havet nå som tidevannet er på vei ned. Vi gjør 6-7 knop over grunn, men bare 3-4 knop i vannet.  Det blir som å cruise ned en flod. Ut mot havet blir det mer sjø og vi kan høre, men ikke se brenningene. Det gjelder å holde kursen rett ut (vestover) i havet og ikke dreie styrbord (nordover) for tidlig. Vi har fin østlig bris og seiler på ett strekk hele veien langs lange paddeflate Ile d’Oleron helt til vi når toppen som må rundes på stor avstand og rundt Balise d’Antioche for å unngå revene her som har forårsaket utallige forlis i fordums tider.

Litt trøtte etter nattens seilas




Veldig trøtt etter nattens seilas




Vi nærmer oss St Denis



Vi leter etter kanalen som er dyp nok inn til havnen


Vi når frem ca kl 12 som er innafor tidsvinduet rundt høyvann for å komme inn i marinaen her og får anvist en grei longside plass for 2 dager. Strålende fin dag på havet. Vi drar en tur inn til landsbyen St Denis, men den ser søvnig ut. Alt stengt og ingen folk der.  I marinaen derimot er det liv og røre. Der blir det middag på kaien – moules/frites igjen på Quai 17. Mannskapet får visst ikke nok av det, men slett ikke så god som i Royan. Det går ned uansett, akkompagnert av en flaske lokal hvitvin. Helt ok vin, men ikke noe å ta med hjem. Ellers bruker vi dagen til nyttige ting, f.eks. at generalen/ex jagerflygeren lærer den ivrige tannlegen og den skarve økonomen å fly F16. Vi kan snart søke opptak på flygerskolen i USA og gjennomføre drømmen om å fly overalt i over 1000 knop istedenfor å duppe rundt på andedammen eller havet i 5-8 knop. Det blir vel med drømmen.
St Denis marina

Liggedagen her i St Denis bruker vi til nye tusenvis av skritt ifølge klokken til Hans Jacob. Det er en flott tur langs kysten rundt fyret, Phare de la Chisseron, helt på nordspissen her. Store brenninger i sjøen gir et mektig inntrykk. I flere tusen år har det vært bosetninger her og vi ser rester av ganske store bassenger bygget i stein, visstnok fra 1200-tallet som fanget fisken de levde av og som fortsatt er i bruk. Og vinranker selvsagt, for ikke å snakke om østersfarmer på land og en slags krabbefeller i sjøkanten.


Stor tangdott rundt roret
Utefrokost i skyggen

 


Tid for oppdateringer

Phare de la Chisseron og rester av steinbasseng





St Denis, Ile d'Oleron



Skalldyr på sitt beste


Quai 17, St Denis marina

Og sånn blir vi inspirert til å booke ny middag på Quai 17 med skalldyrsfat. Denne gangen dropper vi den middelmådige lokalvinen og satser på en Muscadet som smaker fortreffelig til et bugnende skalldyrs fat servert av en svært rask ung dame som svever rundt i lokalet med farten til en F16.  Så er det kvelden for oss.


Inn/ut til eller fra til St Denis marina

Siste dag på sjøen venter vi på tidsvinduet rundt høyvann for å komme ut av havnen. Vi vil ut så raskt som mulig, dvs så snart måleren ved innløpet viser 2.5 m dybde. Da har vi 14 cm å gå på i forhold til hvor dypt vi stikker. Stikker? Enda et underlig uttrykk fra den maritime verden, alt er liksom annerledes under vann. Kunne vi ikke bare si hvor langt ned i vannet kjølen går eller flyter? Nok om det.

Vi kommer oss ut og snegler oss ut kanalen med bare litt vann under kjølen og setter seil så snart dybdemåleren viser 5-6 meter langt der ute på havet. Det blir en fin seilas hele den korte distansen til La Rochelle der vi tar en liten snartur inn gjennom det flotte innløpet til indre havn før vi snur og drar ut igjen til Port Minimes, visstnok den største marinaen i Europa med over 4000 båtplasser, litt utenfor bysentrum. Her skal Bijou ligge i 10 dager til jeg kommer ned igjen med min kjære Grete for å fortsette seilasen nordover.


Innseiling til indre havn, La Rochelle









Port Minimes, La Rochelle


Fredag er det ny liggedag med stell av båt, vask av klær/sengetøy, henting av ny sprayhood, litt sightseeing for mannskapet og sikkert andre greier før vi avslutter med middag på byen og reiser hjem lørdag til Oslo med tog til Nantes og fly derfra. Til tross for mye nordlige vinder har vi faktisk seilt mye og unngått å måtte krysse.

Ny sprayhood - yippeee!

Tusen takk til veldig bra mannskap for all innsats på Bijou og alle gode historier underveis.  Det blir en liten sommerpause på bloggen – a bien tôt! 


Sigurd syr capellatak feste

Hans Jacob og Sigurd skifter dekkslange

tirsdag 27. juni 2023

MAGISK NATT PÅ HAVET


Super nattseilas over Biscaya, men det kommer vi tilbake til.


Getxo Marina, Bilbao

Det var derimot ingen magisk natt i Getxo Marina og heller ingen magisk morgen for den saks skyld. Midtsommerfesten ytterst på moloen der vi lå longside, med hvitkledde hoiende og dansende spanjoler til spansk discomusikk, varte og rakk og det ble ikke stille før sånn ca kl 04. På lørdag morgen, før vi stikker til havs, skulle vi bunkre diesel der kortautomaten virket, men ikke dieselpumpen. Kontoret var fortsatt stengt kl 9.30 selv om åpningstiden er fra kl 9 og ingen svarte på telefonen som skal brukes hvis kontoret er tomt eller stengt. Vi har heldigvis mer enn nok diesel til overfarten, men det er for dårlig for en marina som koster det dobbelte av hva vi har erfart de fleste steder langs kysten her. Da forventer jeg adskillig mer og bedre service enn det disse baskerne som heller ikke snakker et kvekk engelsk, til nød et par gloser fransk, kan varte opp med.

Sånn sett var det en befrielse å komme av gårde. Og for en befrielse det skulle bli. Ute på havet var det litt dønninger, men ingen vind på morgenkvisten – som forventet.  Etter hvert frisknet det til og vi fikk en fin bris fra nordøst - som forventet.  Fulle seil i ca 10 timer på kurs litt lengre ut enn rett linje til La Gironde, mål for turen. Vi fikk stadig besøk av store og små grupper av delfiner som hoppet og spratt rundt baugen. Vi fikk til og med en delfin til å hoppe høyt rett ved båten i strålende vakker solnedgang. Det ble kotelett middag på skråplanet med broccoli, sopp og poteter kokkelert for en gangs skyld av kapteinen. Rundt 23-tiden stilnet det og da ble det motor på rolig sjø gjennom den stjerneklare natten i fint måneskinn. Alle tar 2 timers styrevakt, 2 timer hvile vakt og 2 timer frivakt, dvs 4 timer på og 2 timer av.  





Solnedgang


 

Silkenatt i Biscaya

Radaren er god å ha - ser "alt" i mørket











Stille soloppgang i Biscaya....


......som bare må foreviges












Kl 0800 er det blitt helt stille og helt flatt der ute på havet. Tid for morgenbad langt der ute i Biscaya på 2000 meter dyp, en øredøvende stille opplevelse. Så stille at vi må stoppe pusten og bare høre på stillheten. Deretter slår vi i hjel en ny halvtime med god frokost mens Bijou putrer videre på denne vidunderlige andedammen.  Etter hvert kommer vinden, nå fra vest – som forventet. Vi ruller ut Code seilet og har en fin seilas rundt 5 knop etter hvert 7 knop inn mot kysten og gjennom det lange innløpet mot Port Medoc like bak Point de Grave der vi «lander» ca kl 17 etter ca 31 timer på vei. Litt slitne, men vi tar oss tid til en fransk middag på restauranten i marinaen – østers og moules/frites. Herlig! Ingen festivitas på kaien her, øredøvende stille hele natte. Vi sover som små barn.


Morgenbad i andedammen
Sigurd og Hans Jacob









 
Ditto frokost - Hans Jacob og Sigurd



Innseiling til Port Medoc




Port Medoc






Bare et lite uhell
Katedralen i Royan

Vi ligger på en privat plass i havnen og må ut før kl 12. Vi drar rett over fjorden, ca 1 time, til Port Royan. Byen Royan var en fasjonabel ferieby på 19-tallet, men ble fullstendig ødelagt i et britisk bombeangrep så sent som i april 1945. Det var vel et ledd i opplegget for å presse Tyskland til kapitulasjon. Til og med katedralen ble ødelagt, men er siden bygget opp igjen i betong og med en tung og mørk arkitektur, kanskje som et symbol på all den ødeleggelse som krigen førte med seg.




Den mest fornemme grillpølse skute


Vi får longside plass rett bak en utrolig spesiell båt med et underlig engelsk par ombord. En utrolig velholdt og forseggjort skute som har form omtrent som en Gilde grillpølse. Det går antagelig langsomt med båten, men det underlige paret har jo all verdens tid. Vi kom i snakk med eier/skipper som fortalte at de har bodd ombord mer eller mindre siden 1988 og reist overalt på denne kloden med denne farkosten. Men han og antagelig hun vil ha mer og de planlegger nye turer, først til the Baltic Sea, så til Amerika, så til Fjerne Østen/Pacific. Og jeg som syns mitt Middelhavs prosjekt var noe stort og eventyrlig! Han har seilt over 50.000 nm med pølsa, jeg bikker såvidt 10.000 nm.  


Port 
Skipsfugl??




Vi brukte resten av dagen til en salatlunch på den fine marinapromenaden og gå en lang tur gjennom et villastrøk og på stranden tilbake til Bijou, ifølge Hans Jacobs klokke hele 18.414 skritt. For de som vet hvor fort man går er det enkelt å regne seg frem til at det blir knappe 10 km og drøye 2 timer.  Så er det handlerunde på butikken for tannlegen og generalen, mens jeg, en skarve økonom, spyler cockpit og ser på seilingsplanen for dagene fremover. 


Stranden i Royan



Tidevann er en utfordring for seilere i disse farvann, ca 3 meter forskjell på høyt og lavt vann og det blir mer jo lenger nord vi kommer. Vi må ut av denne havnen i et tidsvindu som er 4 timer rundt høyvann. Dessverre er høyvann nå rundt midnatt og rundt kl 12-13 på dagen i morgen. Det er ca 40 nm til neste brukbare havn hvor vi også må inn/ut +/-2 timer rundt høyvann. Så da må vi dra kl 02 i natt. Det fine er at vi rekker frem til St Denis d’Oleron i tide for åpningsvinduet der. Innseilingen til den havnen er helt tørr på lavvann. Pokker til tidevann! Hvordan dette skal gå får vi komme tilbake til ved neste maritime korsvei.

























lørdag 24. juni 2023

NY SEILPLAN

 

«Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy, vasker vårt tøy, vasker vårt tøy, tidlig en tirsdag morgen» heter det i julesangen, skjønt julen er langt unna, faktisk nesten så langt unna som det er mulig gjennom året. Men jeg fikk vasket mitt tøy på et utmerket myntvaskeri mens mannskapet valset rundt hele Santander på jakt etter båtutstyrsbutikk og antagelig et glass øl.

Etter hvert fant jeg de på en kafe der vi spiste en enkel lunch før vi handlet mat og drikke og tok en taxi tilbake til Bijou. Der ble ettermiddagen brukt til stell og stull på båten. Tusen takk til Boris som brukte timer på å lage fine dyneemaløkker til bruk på Code eller Gennaker skjøtene. Sigurd forklarte bruk av barberline, som han mener jeg kan ha glede av. Barber liner, som brukes på Code eller Gennaker skjøter for å regulere vinkel på skjøtet inn i seilet, er nytt for meg.  De hadde kjøpt et par sånne for å teste ut på Bijou.  Sigurd laget utmerket middag og så var det natten.

Vi sjekker vær og vindprognoser for dagene frem mot slutten av juni da vi skal ha lange strekk oppover franskekysten. En kraftig kuling bygger seg opp i Atlanteren med kurs for Biskaya bukten mot slutten av neste uke med sterk vind fra nord, akkurat da vi hadde tenkt oss oppover der. Det går nok ikke så bra. Vi må oppover der før denne kulingen kommer til oss så da må seilingsplanen endres.  Istedenfor å gå langs kysten hele veien og se koselige steder på spanske kysten før den lange og kjedelige franskekysten opp til La Gironde bør vi gå rett over Biscaya til La Gironde og heller surre rundt der oppe i dagene før vi søker ly i La Rochelle.  Men da må vi gjennom et enormt skytefelt i både spansk og fransk sektor. Vi ringer et fransk telefonnummer og finner ut at det skal skytes fredag fra 0830 til 1230, men ikke i helgen. Vi vurderer å gi f…... og heller be Sigurd som er general å rope «hold your fire» når vi passerer skytefeltet, men kommer heldigvis på bedre tanker. Her er det bare å vente.

Vi har vestlig vind torsdag denne uken og utnytter det til å seile til Bilbao. På turen, i strålende fint vær, får vi testet både Code seilet og Gennakeren med de nye dyneemaløkkene og med og uten den mystiske barberline. Deilig å få brukt Gennakeren som ser ut til å være i fin stand selv om den ikke har vært brukt siden 2019.


På vei ut fra Marina de Cantabrico.....

........og forbi Santander









 

The Beauty....
....and the Beast
The Beauty and the Beast 2








Code seil


Skalldyrssalat til lunch på vei til Bilbao

Gennaker








På vei inn til Getxo/Bilbao


Det ber en stor havn her utenfor Bilbao med mye trafikk og marinaene ligger helt innerst. Straks etter  at vi har lagt til kai i Puerto de Getxo dukker Hans Jacob opp. Da er vi alle mann alle og feirer det med en øl og en ankerdram. 


Sigurd, Christian, Hans Jacob, Boris

Fredag blir vi liggende i Bilbao, eller rettere sagt Getxo, for ikke å terge på oss spanske eller franske skyteglade soldater, Vi bruker dagen til en runde opp til Bilbao som faktisk ligger et godt stykke fra kysten/havnen her nede. Der besøker vi det fantastiske Guggenheim museet, et ikonisk bygg med en fantastisk samling kunstverk. 


Uber til Bilbao

Guggenheim museet

Jeff Koons, Andy Warhol m.fl. 

husker ikke, men fint bilde syns jeg

Bilbao 

Etter denne kulturelle opplevelsen drar Boris sin kos til San Sebastian for å fly til Nice dagen etter. Takk til Boris for humørfylt selskap og iherdig innsats med seil opp og ned og opp igjen og ned igjen stadig vekk.  


Farvel til Boris i gamlebyen

Tannlegen og generalen og jeg tilbringer ettermiddagen i den livlige og flotte gamlebyen der det kryr av små butikker og cafeer og restauranter og masse folk og kanskje enda flere Iberico skinker og ymse oster.  Det blir noen glass på veien og etter hvert baskisk tapas som kalles Pintxos, til forveksling ganske likt Pitxo der Bijou ligger og dupper. Ikke så rart at vi går litt i surr med disse vanskelige navnene. Vi må jo prøve det her i Baskerland. Mye snadder vi ikke helt vet hva er på altfor store brødbiter. Mer interessant enn godt får vi si. Men en fin avslutning på min spanske tilværelse her langs Nord Spanias frodige og spektakulære kystlinje. Så handler vi mat og drikke for lange dager på havet før vi tar en Uber tilbake til Bijou.


Pintxos 


Der er det full midtsommerfest med disco ute på pongtongen rett ved der vi ligger. Oioi, dette kan ta hele natten.  Det passer jo litt dårlig for oss for lørdag og søndag ser vindforholdene relativt bra ut for å krysse så vel andedammen som skytefeltet og vi har jo «klarering» gjennom helgen.  Vi må dra litt tidlig i morgen og kommer ikke frem før søndag kveld. Og det blir jo ikke så mye søvn på turen.



Vi blir nok uten dekning det meste av tiden. Until then!