MAGISK NATT PÅ HAVET

Super nattseilas over Biscaya, men det kommer vi tilbake til.

Getxo Marina, Bilbao

Det var derimot ingen magisk natt i Getxo Marina og heller ingen magisk morgen for den saks skyld. Midtsommerfesten ytterst på moloen der vi lå longside, med hvitkledde hoiende og dansende spanjoler til spansk discomusikk, varte og rakk og det ble ikke stille før sånn ca kl 04. På lørdag morgen, før vi stikker til havs, skulle vi bunkre diesel der kortautomaten virket, men ikke dieselpumpen. Kontoret var fortsatt stengt kl 9.30 selv om åpningstiden er fra kl 9 og ingen svarte på telefonen som skal brukes hvis kontoret er tomt eller stengt. Vi har heldigvis mer enn nok diesel til overfarten, men det er for dårlig for en marina som koster det dobbelte av hva vi har erfart de fleste steder langs kysten her. Da forventer jeg adskillig mer og bedre service enn det disse baskerne som heller ikke snakker et kvekk engelsk, til nød et par gloser fransk, kan varte opp med.

Sånn sett var det en befrielse å komme av gårde. Og for en befrielse det skulle bli. Ute på havet var det litt dønninger, men ingen vind på morgenkvisten – som forventet.  Etter hvert frisknet det til og vi fikk en fin bris fra nordøst - som forventet.  Fulle seil i ca 10 timer på kurs litt lengre ut enn rett linje til La Gironde, mål for turen. Vi fikk stadig besøk av store og små grupper av delfiner som hoppet og spratt rundt baugen. Vi fikk til og med en delfin til å hoppe høyt rett ved båten i strålende vakker solnedgang. Det ble kotelett middag på skråplanet med broccoli, sopp og poteter kokkelert for en gangs skyld av kapteinen. Rundt 23-tiden stilnet det og da ble det motor på rolig sjø gjennom den stjerneklare natten i fint måneskinn. Alle tar 2 timers styrevakt, 2 timer hvile vakt og 2 timer frivakt, dvs 4 timer på og 2 timer av.  

Solnedgang

 

Silkenatt i Biscaya

Radaren er god å ha - ser "alt" i mørket

Stille soloppgang i Biscaya....

......som bare må foreviges

Kl 0800 er det blitt helt stille og helt flatt der ute på havet. Tid for morgenbad langt der ute i Biscaya på 2000 meter dyp, en øredøvende stille opplevelse. Så stille at vi må stoppe pusten og bare høre på stillheten. Deretter slår vi i hjel en ny halvtime med god frokost mens Bijou putrer videre på denne vidunderlige andedammen.  Etter hvert kommer vinden, nå fra vest – som forventet. Vi ruller ut Code seilet og har en fin seilas rundt 5 knop etter hvert 7 knop inn mot kysten og gjennom det lange innløpet mot Port Medoc like bak Point de Grave der vi «lander» ca kl 17 etter ca 31 timer på vei. Litt slitne, men vi tar oss tid til en fransk middag på restauranten i marinaen – østers og moules/frites. Herlig! Ingen festivitas på kaien her, øredøvende stille hele natte. Vi sover som små barn.

Morgenbad i andedammen

Sigurd og Hans Jacob

 

Ditto frokost - Hans Jacob og Sigurd

Innseiling til Port Medoc

Port Medoc

Bare et lite uhell

Katedralen i Royan

Vi ligger på en privat plass i havnen og må ut før kl 12. Vi drar rett over fjorden, ca 1 time, til Port Royan. Byen Royan var en fasjonabel ferieby på 19-tallet, men ble fullstendig ødelagt i et britisk bombeangrep så sent som i april 1945. Det var vel et ledd i opplegget for å presse Tyskland til kapitulasjon. Til og med katedralen ble ødelagt, men er siden bygget opp igjen i betong og med en tung og mørk arkitektur, kanskje som et symbol på all den ødeleggelse som krigen førte med seg.

Den mest fornemme grillpølse skute

Vi får longside plass rett bak en utrolig spesiell båt med et underlig engelsk par ombord. En utrolig velholdt og forseggjort skute som har form omtrent som en Gilde grillpølse. Det går antagelig langsomt med båten, men det underlige paret har jo all verdens tid. Vi kom i snakk med eier/skipper som fortalte at de har bodd ombord mer eller mindre siden 1988 og reist overalt på denne kloden med denne farkosten. Men han og antagelig hun vil ha mer og de planlegger nye turer, først til the Baltic Sea, så til Amerika, så til Fjerne Østen/Pacific. Og jeg som syns mitt Middelhavs prosjekt var noe stort og eventyrlig! Han har seilt over 50.000 nm med pølsa, jeg bikker såvidt 10.000 nm.  

Port 

Skipsfugl??

Vi brukte resten av dagen til en salatlunch på den fine marinapromenaden og gå en lang tur gjennom et villastrøk og på stranden tilbake til Bijou, ifølge Hans Jacobs klokke hele 18.414 skritt. For de som vet hvor fort man går er det enkelt å regne seg frem til at det blir knappe 10 km og drøye 2 timer.  Så er det handlerunde på butikken for tannlegen og generalen, mens jeg, en skarve økonom, spyler cockpit og ser på seilingsplanen for dagene fremover. 

Stranden i Royan

Tidevann er en utfordring for seilere i disse farvann, ca 3 meter forskjell på høyt og lavt vann og det blir mer jo lenger nord vi kommer. Vi må ut av denne havnen i et tidsvindu som er 4 timer rundt høyvann. Dessverre er høyvann nå rundt midnatt og rundt kl 12-13 på dagen i morgen. Det er ca 40 nm til neste brukbare havn hvor vi også må inn/ut +/-2 timer rundt høyvann. Så da må vi dra kl 02 i natt. Det fine er at vi rekker frem til St Denis d’Oleron i tide for åpningsvinduet der. Innseilingen til den havnen er helt tørr på lavvann. Pokker til tidevann! Hvordan dette skal gå får vi komme tilbake til ved neste maritime korsvei.