EN KJENT OG EN UKJENT

 

Porto er velkjent for de fleste – for et makeløst sted!

Vi tar metro til byen og valser inn på hotel Vecci, ikke Gucci, der vi bor fint og flott nær gamlebyen, anbefalt av reiseleder Charles som har vært her før. Så er vi turister resten av dagen og får med oss diverse overdådig utsmykkede kirker, Sao Bento togstasjon med sine dekorasjoner av porselensfliser, et bryllup i kirken ved Torre dos Clerigos, en portugisisk fristelse ved Sè Catedral, vandring gjennom gamlebyen, Cais da Ribeira med sine mange turistfeller, men likevel veldig sjarmerende og trivelig promenade langs elven. Vi spiser Bacalao lunch som sikkert var god, men jeg liker jo egentlig ikke Bacalao. Den klippfisken kan de ha for meg. Vi vil heller ha portvin som vi finner på diverse barer på vår vei, det liker jeg jo, og sangria. Charles kjenne til et hull i veggen hvor de servere utmerket middag. De er flinke med fisk her langs kysten. Her kunne vi vært flere dager, men havet kaller på ivrige seilere.

Litt som i Lisboa

Togstasjonen

Torre dos Clerigos

Bryllup på gang

Det ble kanskje for mye for denne karen

Portugisisk fristelse

En vi traff på veien

Bjørn og skipper

Elvebåt med porto tønner

Bjørn og Charles

Strålende god mat i hullet i veggen 

Vi kommer oss ut dit i 12-tiden og seiler i motvind sammen med et stort regattafelt der alle båtene stort sett går fortere enn oss. De har nok ikke så mye bagasje eller portvin om bord som oss. Etter hvert tar vinden seg opp og det blir en heftig seilas inn mot målet. En bøtte sand velter når Bijou krenger med ripa i vannet og jammen får vi sandstrand om bord likevel.  Bjørn finner feiebrett og redder det meste tilbake i bøtta. Til slutt er vi fremme, bare en ½ time før havnesjefen må hjem til kone og barn.

På vei ut fra havnen i Leixoes

Viana do Castello er ukjent for de fleste - men for en artig liten by her «in the middle of nowhere»! 

Det er den eneste havnen på ruten nordover der vi kan komme inn før Baiona i Spania som blir altfor langt for det som er igjen av dagen. Gjestehavnen er så liten og bortgjemt at vi ikke finner den og må ha hjelp fra den hyggelige havnesjefen via VHF for å finne frem. Ikke så rart kanskje, for den er flyttet til et helt annet sted enn det som står i pilotboken. Det er bare en annen båt i gjestehavnen. Ingen stopper her.

Her er den

Trampebåt

Hvor er gjestehavnen?

Vel fremme kommer havnesjef om bord og registrerer oss med pass og skipspapirer. Ikke så ofte norske

båter kommer inn her sier han og ville gjerne ta et glass med oss, men han måtte prioritere kone og barn på en lørdagskveld. Han anbefalte Asturia for middag, en utmerket liten familiedrevet restaurant i nærheten. Vi spurte fruen der om det fantes en hovedgate i byen. «Not much of a mainstreet» sa hun og pekte ut retningen. Men der var det både fint og livlig og mange små sidegater med et yrende liv. Etter mye frisk havluft og litt mer portvin blir seilerne så trøtte at vi går til køys.

Mainstreet 

Main street Viana do Castello

Søndag bar det av sted mot Spania og i skrivende stund passerer vi grensen mellom Portugal og Spania i fin nordvestlig bris på vei til Baiona, der Columbus kom inn da han returnerte fra Amerika på en av sine mange ekspedisjoner dit. Han skulle vel egentlig til Cadiz eller Sevilla, utgangspunkt for ekspedisjonene, men vindretninger i Atlanteren gjorde det vanskelig å komme seg til Europa syd for Azorene på de tider da båtene hadde seilføring som ikke egnet seg til annet enn slør og lens. For dere som ikke er seilere så betyr det å få vinden inn bakfra. Så vet dere det.

Baiona havn var litt stusselig, men det ble spennende da vi fikk besøk av en liten 2-3 meters hval, muligens en niese, som dukket opp rett ved Bijou og gikk under oss og opp på andre siden. Det kunne til forveksling se ut som en liten spekkhogger, kanskje fra Tveita-gjengen? og vi var klare til å kaste ut sand. Men han eller hun var snill og bare nysgjerrig. 

Byen hadde en fin liten restaurantgate der vi spiste fantastisk bra tapas med retter anbefalt av en strålende blid og stor serveringsdame. Strålende god Iberico skinke, andre gode skinker og pølser, utrolig gode oster, til og med blåmuggost som jeg egentlig ikke liker, men nå er jeg omvendt.  Det er aldri for sent å snu eller prøve noe nytt!

Strålende god tapas i Baiona