Rene ku-sleppet ja! Bijou var så glad for å komme
på sjøen at hun ikke ville stoppe ved servicebryggen for en aldri så liten pust
i bakken eller skal vi si dupp ved kaien Jeg var jo ikke vond å be, så det bar rett
ut på havet for en tur inn til marinaen Boca de Belem nærmere Lisboa for å
plukke opp Bjørn som landet omtrent samtidig og dermed gikk glipp av
ku-sleppet. Nå skal jeg ikke snakke mer
om disse vårkåte kuene.
 |
| Vårkåt ku på vei ut av fjøset |
 |
| Bjørn og skipper |
Det var fint å få selskap om bord og vi tøffet av
gårde utover igjen mot havet og til Cascais, Portugals svar på ST Tropez. Stor
ståhei på havnen med sportsbil show, flust av nye og gamle Ferrari, Maserati,
Porsche og andre flotte doninger på fire hjul. Vi fikk etter hvert ordnet med
våre to doninger på to hjul, men før det ble det mye jobb med seilene og en
kveldstur på byen med tapas middag på liten og livlig tapasbar med ditto store
drinker.
Vi lot oss ikke friste til en lang kveld på byen,
men gikk pent hjem og la oss i skapelig tid. Tidlig søndag morgen begynte dramatikken
da Bjørn kom i klammeri med toalettet. På finurlig vis klarte han å kappe en
bit av pekefingeren ved bruk av pumpen på dassen. Det så ut som han hadde
slaktet en gris på badet, men det var altså bare et lite slakt av seg selv. Vi
bandasjerte etter beste evne og straks etter frokost tok han turen på sykkel til
legevakt der han måtte vente store deler av søndagen. Litt leit at mannskapet skader seg før vi har begynt på seilasen, men vi trøstet oss med svært
god burger på KBueno i marinaen.
 |
| Bjørn i arbeid med nytt storseil |
Mandagen gikk med til mer arbeid med seilene og
diverse arbeider ombord. Tirsdag skulle vi dra til Peniche. men da vi skulle
montere fokken hengte den seg opp 1/3 del opp forstagsprofilen. Selv med to
mann hengende i seilet rikket den seg ikke. For å få den ned ble jeg heist opp
dit og festet et tau som vi kunne legge på vinsjen for å få nok kraft nedover. Da kom den ned med et smell. Uten forseil blir
det en traurig seilas nordover og skipperen ble litt deppa.
 |
...og med skadet forseil
|
Vi smurte trallen
litt og prøvde å heise seilet en gang til. Med mye trykk på opphalet kom trallen med
seilet seg over kneika med et skrik eller nok et smell og etter hvert helt til topps. Den skal
forhåpentligvis ikke ned igjen før Bijou skal i vinteropplag. Skipperen ble svært så glad og mannskapet klappet med sine 9 fingre.
 |
House of Wonders
|
Da vi endelig var klare, var det litt for sent på
dagen til å rekke frem til Peniche i dagslys. Da fikk vi tid til en tur på land
og spise middag på House of Wonders, en litt artig rooftop vegetar restaurant! På tide å prøve det når jeg nærmer meg 70. Istedenfor å gi oss en meny står en liten
inder og viser alle rettene som koster det samme. De ser jo lekre ut, omtrent som et fransk bakeri, men med andre kulører. Jeg har ikke vært på noe sånt før og det blir
kanskje en stund til neste gang og de vinner nok ikke Bocuse d’Or. men det var fint og
flott i Cascais.
Siden vi blir i Cascais en ekstra dag, venter vi like godt her på Charles som ankommer sent på kvelden, nærmere midnatt. Da er mannskapet på plass og vi rekker såvidt en night cup for å feire det!
Endelig avgang onsdag, en dag forsinket. Hva gjør
vel det for vanlige folk med god tid? Eller uvanlige folk med litt mindre tid? I
frykt for å måtte droppe en landtur med overnatting i Porto der vi må parkere Bijou i marinaen i Laixoes et stykke unna, bestemmer vi oss for å dra direkte
til Laixoes, 160 nm nordover. I fantastisk vær, rolig sjø og etter hvert fin
vestlig bris prøver vi seilene for første gang og til alt overmål går det helt
strålende. På kvelden, etter fiffig lunch og stor middag kokkelert av Bjørn,
løyer vinden og seilene tas ned et stykke forbi Peniche. Så er det motor hele veien gjennom månelys
natt og grå torsdag.
 |
Endelig under seil
|
 |
Cabo daRoca
|
|
| Charles og Bjørn |
Det blir jo litt dårlig med søvn med bare 2 timer frivakt
og 4 timer på vakt (alltid to på vakt samtidig). Men vi våkner vel til etter ankerdrammen
som blir ca kl 14 i dag. Eller kanskje vi sovner av det? Det får bli som det
blir. I morgen fredag tar vi tog eller taxi til Porto i alle fall for et døgn i
Porto-land.
 |
Måneskinn på nattseilas langs Portugals lange kyst
 | | Svarte natten |
|
