Bijou i Middelhavet: SMELL BÅDE UNDER OG OVER VANN

Hei igjen. Andre etappe på seilasen begynner med tåke, men radaren fungerer bra etter at lokket som til en forveksling ligner et d…. lokk, mer korrekt kjent som et toalett lokk, falt av i fjor. Etter hvert letter tåken og vi får ørlite vind og kan seile noen timer før vi må ha motor hjelp igjen. Vi når frem til Cadeira,

Store og små ut fra La Coruna

en flott og god uthavn bak en molo der fiskeflåten holder til. Ingen marina her, bare noen få båter, flott og frodig natur, fint vær, badevann for tøffinger (Ditlef), god fiskemiddag om bord kokkelert av tøffingen, musikk/allsang på land et sted vi ikke kan se og noen tunge smell vi tror er jegere på jakt, men som viser seg å være noen sporadiske fyrverkeri raketter. Etter hvert er den usynlige festen slutt, sang-folket stilner og pyro-folket går tom for raketter og det blir stille og helt rolig på vannet gjennom natten. Strålende fint sted å ligge på anker.

Tøffingen 2 på fiskefeltet

Tøffingen 1 i Cadeira

Ved Punta Candeira

Njål og Ditlef i fint driv mot Viveiro

Onsdag fortsetter finværet, men ingen vind dessverre. Det blir motor hele veien til Viveiro rundt «toppen av Spania» med ville klipper og ikke mye annet. Viveiro ligger innerst i en fjord og marinaen ligger godt beskyttet et lite stykke opp i kanalen der elven kommer ut. Veldig bra marina med en veldig søt dame, men byen har ikke mye å by på. Bortsett fra en Jeanneau SO509 i blått, søsterbåt til Bijou. Vi spiser middag på en restaurant der rettene ser fantastiske ut, men smaker så som så og altfor dyrt. Det var litt bomtur og neppe en ny favorittrestaurant her i byen for Charles som samler på den slags.

Viveiro marina

Bijou og søsterbåt

Ikke helt i samme liga denne "damen"

Vi derimot samler oss til tidlig avgang torsdag morgen i tilfelle vi kan nå frem til Luarca, ca 50 nm østover. Det er meldt bra med vind, men dessverre rett i trynet eller fjeset på et mer dannet språk. Og sånn blir det. Da må vi seile kanskje 70nm for å nå frem og det blir i lengste laget, selv med start kl 0830. Frokost på vei ut fjorden. Men vi har en plan B der vi går til Ribadeo, ca 30nm østover. Men vi krysser ca 40nm for å komme dit. Fin vind på starten og slutten, litt stille og motor/seil midt på dagen. Strålende fin dag på havet. Skulle tro Atlanteren var en andedam, ingen bølger her, flat sjø og fin bris.

Hyggelige Ribadeo

Ribadeo sentrum

Et glass i Ribadeo

Fiffig isbar i Ribadeo

Vi tenkte å ligge på anker her som ifølge pilotboken skal være mulig to steder i dette bassenget hvor

Norske båter i Spania

elven kommer ut. Men det går slett ikke, altfor lite vann for Bijou med 3 m forskjell på høy og lavvann her omkring. Vi passerer et verft på veien inn fjorden der de bygger flere båter for EddaWind, et norsk rederi hjemmehørende i Haugesund som har bestilt 10 slike båter. Her bygges i alle fall tre av dem. Verftsarbeiderne ser vårt norske flagg og veiver og vinker når vi seiler tett forbi. Artig å være norsk i Spania nå som det er mindre artig å være norsk i Danmark. Skjønt kongen vår visstnok er nesegrus forelsket i Danmark ifølge hans eget utsagn etter en stuper på rød løper i København ifølge nyhetene. Vi tar en tur i byen og et glass på en hyggelig plass i sentrum før det blir middag om bord kokkelert av Njål og så stuper vel vi også i køya, ikke i grusen.

Innseiling til Cudillero

Neste dag vil vi gjerne nå frem til Cudillero som ligger 40nm østover der Boris kan mønstre på. Vi motrer avgårde tidlig morgen i mange timer før motvinden begynner å ta oss. Etter hvert setter vi seil og krysser frem til dette lille hullet i den stupbratte fjellveggen som dominerer denne kystlinjen. En smal og trang inngang til denne enkle fiskehavnen. – som å finne en nål i høystakken. Der inne finner vi Boris på bryggekanten som hopper om bord med sitt pikkpakk. Etter mye spansk fra en ivrig mann på land forstår vi at vi må ligge på noen bøyer ute i havnen. Som sagt så gjort.

Boris ombord i Cudillero

Sjarmerende Cudillero

På bøya og tur til land

Etter ankerdram og velkomstdram til Boris setter vi dingyen på vannet og ror inn til en trapp for en tur i byen som klorer seg oppover sidene i en sprekk i fjellveggen. Fantastisk flott og sjarmerende liten by med masse farger på husene. Vi spiser bra på La Casina og labber ned igjen til havnen. Vannet har sunket og dingyen ligger minst 50 meter fra vannet og trappen der vi la den. Vi bærer den i tussmørket over store steiner og mange krabber som flyr i alle retninger og kiler oss på tærne. Men det går jo fint – som alltid. VI sover bra der vi henger på tre bøyer.

God middag på La Casina

Langt fra båt til vannet........

Njål settes på land

Dagen derpå går det dessverre ikke så fint lenger. Njål må mønstre av etter dager med vond rygg som ikke ordner seg. Det kan vi alt om etter Gretes problemer i 2019. Leit å miste et mannskap, men takk til Njål for hyggelig selskap.

Som om ikke det var nok gikk vi på grunn ved utseilingen etterpå. Det var lavvann, dvs 3 meter lavere vann enn da vi kom dagen før ved høyvann. Dette visste jeg jo og gikk derfor svært sakte ut av havnen. Jeg visste også om en grunne i utløpet og ville gå rundt den på den siden som viste størst dybde på kartplotteren. Men enten er kartet feil eller GPS posisjonen i kartplotteren upresis. Det smeller godt når man treffer hardt fjell, selv med bare 2 knops fart. Vi satt godt fast, men klarte å bakke av etter hvert. Det var som f……. eller pokker på et penere språk. Første grunnstøting på hele turen bortsett fra en myk landing på en sandbanke i innløpet til Le Havre på veien ned i 2018.

Men etter disse to sørgelige hendelser ble alt så mye bedre. Vi fikk testet mitt nye Code-1 seil i rolig vind fra riktig retning. Kan kjenne på Bijou at hun liker dette seilet. Til og med delfinene flokket seg rundt oss og koste seg i lange tider rundt baugen, hoppet og spratt og strøk langs baugen, ofte på ryggen for å beskue mitt nye flotte seil eller kanskje for å flørte med oss på fordekket?

Spridde seil gir god fart på platt lens

Etter hvert fikk vi en super seilas i 5-7 knop med bare 3-4 m/s vind utover havet på nesten flat sjø. Så runder vi Cabo Penas og får vinden rett bakfra eller platt lens på seilerspråket, men gjør fortsatt 5-6 knop i flau vind med spridde seil. Spridde seil? For de mindre seilvante betyr det at storseilet står ut til en side f.eks. babord og forseilet, altså Code-1 seilet, står ut på motsatt side, altså styrbord.

Inn mot Gijon

Og sådan bar det inn mot målet for dagens seilas Gijón, Nord Spanias største kommersielle havn. Her er det liv og røre på en lørdag. Tid for utdrikningslag og brylluper. Boris og Ditlef tar syklene fatt og finner et bra supermarked for å bunkre mat og drikke mens jeg skriver blogg og sjekker inn på marina kontoret. Så drar vi på byen og finner en restaurant, ikke akkurat vanskelig på disse kanter.

Da stopper vi her tenker jeg. Ha det godt i trope varmen der hjemme. Her er det behagelige temperaturer, akkurat passe på dagen og på natten.