Snipp snapp snute.....

Grei skuring ja, det gikk som smurt. Bijou er på land, vel plassert på tykke stålstenger og mye kjetting. Det er mange båter her så hun blir ikke ensom gjennom vinteren.  

Før vi krabbet på land lå vi to dager på Cleopatra Marina like ved. Der fikk vi ned og pakket seil, spylt dekk og rigg så langt opp vannstrålen rakk, skiftet olje og filter, kjørt motor i ferskvann, pakket jolla, vinterkonserverte påhengsen, vasket bad, vasket fendertrekk, sengetøy og håndklær og mye mer, alt pakket inn i stekende varme, lett bris og vakre solnedganger.  

Stemning i Cleopatra Marina

Der traff vi et hyggelig par fra Trondheim, Rikke og Christian, som også har seilt sin båt Odin ned hit hjemmefra. «Du må selge den der Windyen din» sa Christian før Håkon hadde rukket å si noe som helst om båter. Håkon har faktisk en Windy så han ble svært lang i masken og lurte febrilsk på «hvor kjenner jeg disse fra?»  Det viste seg at skøyeren bløffet, men han traff spikeren på hodet så til de grader at vi inviterte over til vårt bord og hadde en svært så hyggelig kveld på restauranten i marinaen. Etterhvert ble det night cup på Bijou.  

The Beauty and the Beast

Så var det å få Bijou ut av vannet. Svært profesjonelt opplegg på Aktio Marina, nabo til Cleopatra Marina.  Vi har også leid bil, flyttet inn på hotell i Preveza og skal kjøre til Aten i dag. Jeg var innom Port Police og Cusdtoms Office idag tiudlig kl 0800 for å registrere at båten er på land og deponere Transit Log til vi kommer tilbake til våren. Det gikk knirkefritt. Etter en siste tur ombord ser alt ut til å være på stell. 

Mange takk til Håkon og Charles for supert selskap hele veien fra Milos, fantastisk mat om bord, god hjelp med navigering og vinterklargjøring de siste dagene.  

Håkon og Charles

Det har vært en super seilas helt fra Sardinia i vest til Samos i øst, for det meste bare Grete og meg, men innimellom med familie eller venner. Vi har opplevd mye og er takknemlige for det. Hellas har overrasket positivt og særlig vestkysten med de Joniske øyer.  

Grete er straks tilbake i jobben etter permisjonen og får ikke så mye tid til å tulle rundt på havet neste år. Om noen andre kan tenke seg den slags er det bare å gi meg et hint så skal vi se om det kan ordne seg.  

Klar for løft

Det er håp i hengende snøre

Nå legger vi inn årene for i år og bloggen tar en lang pause. Det skal bli fint med fårikål og rype, kalde grader og rim på nesen, pudder snø og holkeføre, peis og tykke klær. Men best av alt blir det å komme hjem til Thunesvei og  min kjære Grete som mønstret av for tre uker siden for å gjøre andre ting før permisjonen tar slutt 1. november. Jeg er svært takknemlig for at hun fikk til det i år og kunne være med på det meste av dette eventyret.   

Bloggfans, ha en super vintersesong!

snipp...

snapp...

snute...

...så er eventyret ute

I mål for sesongen!!

Nå er vi på gamle trakter her i det Joniske hav – Zakinthos, Cephalonia, Ithaca, Meganisi og Lefkada. Godt å se grønnkledde åser med ruvende fjell bakom og lune fine kroker med kritthvite strender og klipper og berg med finurlige formasjoner, alt pakket inn i et fabelaktig fint vær. Varmt i luften, varmt i vannet og varmt i seilerhjertet, men lite vind, knapt en krusning på vannet.  

Få båter på havnen i Zachintos

Vathi, Ithaca

Både torsdag og fredag ble det motor hele veien, først til Ormos Skhinousa på Ithaca, en nydelig og helt stille uthavn nær hovedbyen der på øya, Vathi.  Så stille at du kan høre myggen slå til på leggen din etter sengetid og det er jo uvanlig stille, ikke sant? Vanligvis hører du ingenting før den surrer rundt hodet ditt. Og når den går inn for landing nær øret ditt hørtes det ut som et kjempestort vogntog som raser forbi. Du klasker til med hånden i en rask bevegelse, men ikke rask nok. Ny stillhet, kanskje er den død? Men nei, etter noen minutter kommer den ivrige blodsugeren stormende mot øret ditt i et nytt iherdig angrep. Og sånn går no natta vil de sikkert si i Nord-Norge.  Her kaver vi rundt i køya og slår til venstre og høyre inntil den enes død eller den andres brød.  I det stille ber vi om bare litt vind som kan blåse bort de små ufyselige krekene.      

Havblikk

Men neida, fredag opprant med stille vær vi gikk for motor hele veien til idylliske og litt eksklusive Meganisi, en ganske lav øy blant de ruvende naboøyene. Her finnes knapt turister, bare flotte eiendommer og et par små sjarmerende landsbyer uten hoteller og mange fine lune bukter.

Speider etter litt vind

Som sagt ingen vind. I et optimistisk øyeblikk prøvde vi genakeren i håp om å få litt fart på skuta. Så fort den kom opp, ble det vindsiesta og den hang bare der og slang. Litt sånn som de tre kommunearbeiderne som står eller sitter litt henslengt og ser på den fjerde som graver en grøft. Vi lot graveren stelle med sitt og dro ned genakerstrømpen, men lot hele stasen henge fra mastetoppen til spott og spe for allmuen og i håpet om et vindpust senere på dagen.

En litt stor, men veldig god ankerdram i O Skhoinos, Ithaca

På Meganisi ankret vi opp i Port Atheni, en av tre dype fjorder inn på østsiden av øya. Da kom det jo litt bris, men det er ikke så greit å sette genaker når skuta ligger for anker. Det blir bare rot av sånt. Da kom stasen ned igjen. Alt det arbeidet med å få den opp og ned igjen uten så mye som en meter med seiling. Da er det greit å finne litt trøst i en ankerdram.

Fortsatt ganske varmt i vannet

Badeengler

Kjøkkentjeneste

Port Atheni, Meganisi

Som dere kan forstå er det lite å si om disse stedene nå. Jeg har jo vært her før med Grete, tatt mange bilder og kjent på atmosfæren og kommentert opplevelsene våre her på tidligere blogger.  Så det får bli med følgende oppsummering - dette området er nok min favoritt for seiling i Hellas.

På veien videre streifer vi innom Onassis’ øy, Nisos Scorpios. Vi ser intet til Aristoteles eller Jackie, men derimot en stor fisk som vaker rundt på den helt stille fjorden. Vi finner frem hov og fiskestang og strever en stund med å få tak i dyret. Håkon får lurt den opp i hoven og derved er årets første fisk et ubestridelig faktum. Fanget på litt ukonvensjonelt vis, men like fullt en fisk om bord. Vi mener at det kanskje er en sea bass, en god hvit fisk. Den blir halshugget, halehugget og filetert og kanskje blir det et utsøkt måltid under Håkons kyndige hender.  

Storfangst

 

Men neida, Håkon og Charles vil ikke ha denne suspekte fisken og gjør alt for å sabotere min drøm om selvfanget fisk om bord. De spanderer til og med middag og barrunde på meg i Lefkas, neste stoppested, for å unngå den forbannede fisken.  Det var jo hyggelig gjort. De påstår at det ikke er en sea bass likevel, at den er giftig og om ikke veldig giftig så i alle fall litt giftig og veldig dårlig matfisk.  Etter to døgn i kjøleskapet med alle slags omgåelser og sidespor må jeg innse at drømmen er knust. Den stakkars fisken ender i søppelkassen. Sukk!

Seilspyling og tørk i Lefkas

Lefkas var et trivelig sted og både middag og barrunde var av det gode slaget. Fint å se litt folk til en forandring. 

Vi spyler seil og dekk før siste etappe søndag opp til Cleopatra Marina ved Preveza der vi skal ligge et par døgn og forberede Bijou for vinterdvalen på Actio Yard like ved her.   

WD-40 - alternativ ankerdram, Cleopatra Marina

Vi er i mål for sesongen, dvs 2-300 meter gjenstår bort til verftet og kranen som løfter oss på land tirsdag. Det blir noen hektiske jobbedager, men med god hjelp fra Charles og Håkon blir dette sikkert grei skuring.

Bijou ved Cleopatra Marina

Sluttet ring i disse agurktider

Det var dårlig med nedfallsfrukt fra trærne i Pilos, men de har en hyggelig plass i sentrum og vi fant en god restaurant takket være tips fra Marianne og Johan som var her noen dager etter seiltur med oss i juli.

God mat på Aetoq, Pilos

Enda bedre mat ombord

Grillet fisk og god vin fra Santorini smakte godt 
etter to døgn på sjøen. Ikke slik å forstå at vi led noen ernæringsmessig nød der ute på havet.  Håkon, klistret til kjøkkenbenken, kokkelerte de mest utsøkte måltider til både lunch og til middag. Neida, vi har det så bra så her om bord. Men kokken trenger også en fridag!

Ankerharry i arbeid

På den korte turen fra Finakounda til Pilos seilte vi langs flotte klipper og innom sjarmerende Methoni med sitt fantastiske venetianske fort hvor spanske Cervantes, forfatter av prosaverket Don Quixote, satt fengslet en periode. Don Quixote regnes som det mest innflytelsesrike spanske litterære verket noensinne og den første romanen i den vestlige literatur-historien.  Kan jeg noe om dette? Absolutt ikke og kanskje er jeg på dypt vann her. Forsåvidt ikke så dypt her i havnen i Zakinthos town, men på vannet i alle fall.  

Ved O. Finkounda

Fortet ved Methoni

Cervantes suite?

Pilos ligger i sydenden av en stor nesten lukket bukt, Ormos Navariniou. Et stort sjøslag her avgjorde uavhengighetskrigen for Hellas i 1827. Tyrkia kontrollerte Hellas på den tiden. Ifølge et forslag fra England, Frankrike og Russland skulle Hellas være et autonomt område med indre selvstyre, men under fortsatt tyrkisk kontroll. Hellas som lå med brukket rygg på den tiden, aksepterte dette, men ikke Tyrkia. Admiral Codrington bestemte seg da, uten klarering hjemmefra, for å angripe den tyrkisk - egyptiske flåten som holdt til her i bukten.

Med 26 skip og 1.270 kanoner mot 89 skip og 2.450 kanoner seilte han inn i bukten med bare halvåpne kanonluker, fanfare og orkester på dekk. De ankret opp midt i sirkelen av tyrkerne og egypterne som lå ankret opp i en stor bue i bukten. De lurte vel på hva dette var for noen festligheter før de kanskje skjønte alvoret og fikk summet seg til å skyte på orkester-gjengen. Men da ble det fart i sakene. Slaget varte 4 timer og Codrington senket de tyrkisk/egyptiske skipene med mann og mus, her passer det vel med mus som det var mange av på skipene den gangen. Vi har heldigvis ikke sett en eneste mus på Bijou. Et skikkelig blodbad ifølge Cordrington’s rapport. At han vant mot en så mye større flåte sier vel litt om skyteferdighetene i den engelske marinen den gangen.  Han slapp refs for å sette i gang dette på egenhånd, men fikk heller ikke noen honnør for seieren. Uten flåte ble tyrkerne etter hvert jaget ut av Hellas av franske soldater og landet fikk sin selvstendighet og frihet. Sånn gikk det med den saken.   

Kaptein til rors for en gangs skyld

I Pilos ramlet vi tilfeldigvis innom en båtutstyrsforretning med en svært så hyggelig og jovial gresk eier. Han forsøkte å selge alt mulig til oss med sin sjarm, sin forfriskende gule saft, sin olivenolje på søte små flasker og all verdens skryt av Norge og nordmenn. Han hadde ikke så mye utstyr som jeg trenger, men i ren sympati kjøpte jeg en liten sluk til tunafiskestangen min. Jeg har en stor sluk og en mellomstor sluk som må ha skremt bort mann og mus som det heter, her passer det kanskje bedre med mann og fisk. Min nye plan er å fiske etter mindre fisk med en mindre sluk. Det kommer jo an på størrelsen, gjør det ikke? Noen påstår i hvert fall det. Nok om det.

En adskillig større fisk ligger på havnen her, en korvett eller minesveiper mener marineeksperten Charles. I alle fall, sikkert en av den greske marines stoltheter. Vi stryker forbi dette grå monster i grålysningen med halvåpne kanonluker, men uten orkestermusikk. Det ble intet blodbad, men derimot en fantastisk fin seilas hele veien opp til Katakolou langs den siste bit av Peloponnisos’ kyst.

Pilos fort

Handletur i Pilos

Katakolou er et litt trøtt sted, men det beste utgangspunkt for å besøke Olympia, en knapp time med bil/buss unna, der OL oppstod i antikkens Hellas. Vi har ingen OL-ambisjoner og har ikke tenkt oss dit. Men cruiseskip på rekke og rad legger til her med forventningsfulle OL-turister. To store cruiseskip ligger her når vi nærmer oss. Vi ankrer opp utenfor havnen og får med oss når MSC Magnifica legger fra kai. De spiller «Time to say goodbye» på lydanlegget og jammen er ikke det samme melodi som da Eva og Charles var på dette cruiset for 5 år siden.  Det kan vel hende at mannskapet er litt lei av den låten.

Charles sin cruisebåt 

Det går an å ha det verre

OL-laget 

OL-laget

Men vi er ikke lei av Håkons mat. Middagen med stekt kalvefilet, små poteter, en grønnsakblanding og smør m urter og lime er så himmelsk bra at hadde matlaging vært en OL-gren ville Håkon tatt «gullet hem» som de sier i Bergen.

I dag, onsdag, ankom vi Zakinthos, helt etter plan. Her var jeg med Grete, Erik og Geta i slutten av juni. Da er den greske ringen, altså ikke en OL-ring men en seiltur-ring, sluttet.  Etter 5 etapper rundt Peloponnisos’ vakre kyst trenger vi litt vask og stell og vi feirer denne milepæl med et improvisert spa-opplegg om bord. 

Spa 1

Spa 2

Så kom polisen - hva nå?

Lettere sagt enn gjort

Velbekomme!