Da er fire dager på sjøen alene unnagjort med fine
seilaser via Paros, Sifnos og Kimolos før jeg kom hit til Milos i går. Siden
jeg er alene om bord er det greiest med uthavner. Det er enkelt å bare slippe
ut ankeret fremfor å bakse med fendere, tauverk akter og ankerspill forut og
samtidig manøvrere båten inn med hekken først mellom to andre båter og få feste
på land – jeg har da bare to hender.
Aliki var et trivelig sted og jeg ble to netter ved
stranden der med kort jollevei inn til hyggelig tettsted. De hadde til og med
slakter der, men han hadde bare gris den dagen så da ble det bunkret velvoksne koteletter
for to - tre dagers middag. Det var et smart trekk for de neste stedene jeg
kom til hadde hverken slakter eller gris eller noe annet å tilby en omstreifer.
 |
| Reisefølge |
 |
| Ormos Faros |
Det ble mye vind fra Paros til Sifnos, men med tre
rev i storseilet og en flik av en fokk kom jeg dit ned fortere enn lynet. Herlig tur, men vel fremme i idylliske Ormos Faros slet jeg med ankerfeste og
måtte dra videre til neste bukt.
 |
| Gresk makkerballong m dykker |
Samme
problem der og til slutt havnet jeg i en trang og liten, men veldig sjarmerende
bukt, Ormos Fikiadha, helt uten vind og med stille klart vann. Helt øde, trodde jeg der jeg
stod i nettoen, klar for et bad før natten sluker dagen. Inne på land stod en enslig dame og så på meg. Ingen andre mennesker å se noe sted, ingen hus (bortsett fra et kapell da), ingenting. Hun
forsvant, men dukket opp igjen flere ganger. Makan til nysgjerrighet da! Hvor kom hun fra? Kan
det være en slags gresk fristelse mon tro? Slett ikke, fant jeg snart ut. En gul ballong kom glidende gjennom vannet forbi Bijou. Den hang på slep etter en dykker som viste seg å være hennes makker.
Jaja, sånn kan det gå når en innbiller seg saker og ting. Jeg ble om bord og
spiste min kotelett på andre dagen.
 |
| Solnedgang i Fikiadha |
 |
| Måneoppgang i Fikiadha |
 |
| Kimolos |
Turen til Kimolos var ikke så lang. Med litt mindre
vind og store bølger fra dagen før ble det mye sjøgang, men det gikk på gyngende
vis. På Kimolos var det helt stille, der har de nok slukket lyset for sesongen. Jeg
ble om bord og spiste min kotelett på tredje dagen – heldigvis den siste.
Derfra til Milos er det veldig kort, bare et steinkast
faktisk. Men jeg skal rundt nordspissen og inn fjorden til Adamas, hovedstad på
øya. Fantastisk natur rundt nordspissen som bærer preg av de voldsomme kreftene som engang var i sving her når vulkanen var aktiv.
 |
| Adamas, Milos |
Som Santorini var Milos en vulkan som eksploderte eller kanskje imploderte,
slik at havet fylte krateret. Og der, rett utenfor havnen, droppet jeg anker i håp om at
vulkanen er helt død. Jolla ut og inn på land til middag på hyggelig taverna. Vurderte koteletter, men det ble grillet blekksprut!
 |
| På vei til blekksprutmiddag |
Turen til Kimolos var ikke så lang. Med litt mindre
vind og store bølger fra dagen før ble det mye sjøgang, men det gikk på gyngende
vis. På Kimolos var det helt stille, der har de nok slukket lyset for sesongen. Jeg
ble om bord og spiste min kotelett på tredje dagen – heldigvis den siste.
