Sluttet ring i disse agurktider

Det var dårlig med nedfallsfrukt fra trærne i Pilos, men de har en hyggelig plass i sentrum og vi fant en god restaurant takket være tips fra Marianne og Johan som var her noen dager etter seiltur med oss i juli.

God mat på Aetoq, Pilos

Enda bedre mat ombord

Grillet fisk og god vin fra Santorini smakte godt 
etter to døgn på sjøen. Ikke slik å forstå at vi led noen ernæringsmessig nød der ute på havet.  Håkon, klistret til kjøkkenbenken, kokkelerte de mest utsøkte måltider til både lunch og til middag. Neida, vi har det så bra så her om bord. Men kokken trenger også en fridag!

Ankerharry i arbeid

På den korte turen fra Finakounda til Pilos seilte vi langs flotte klipper og innom sjarmerende Methoni med sitt fantastiske venetianske fort hvor spanske Cervantes, forfatter av prosaverket Don Quixote, satt fengslet en periode. Don Quixote regnes som det mest innflytelsesrike spanske litterære verket noensinne og den første romanen i den vestlige literatur-historien.  Kan jeg noe om dette? Absolutt ikke og kanskje er jeg på dypt vann her. Forsåvidt ikke så dypt her i havnen i Zakinthos town, men på vannet i alle fall.  

Ved O. Finkounda

Fortet ved Methoni

Cervantes suite?

Pilos ligger i sydenden av en stor nesten lukket bukt, Ormos Navariniou. Et stort sjøslag her avgjorde uavhengighetskrigen for Hellas i 1827. Tyrkia kontrollerte Hellas på den tiden. Ifølge et forslag fra England, Frankrike og Russland skulle Hellas være et autonomt område med indre selvstyre, men under fortsatt tyrkisk kontroll. Hellas som lå med brukket rygg på den tiden, aksepterte dette, men ikke Tyrkia. Admiral Codrington bestemte seg da, uten klarering hjemmefra, for å angripe den tyrkisk - egyptiske flåten som holdt til her i bukten.

Med 26 skip og 1.270 kanoner mot 89 skip og 2.450 kanoner seilte han inn i bukten med bare halvåpne kanonluker, fanfare og orkester på dekk. De ankret opp midt i sirkelen av tyrkerne og egypterne som lå ankret opp i en stor bue i bukten. De lurte vel på hva dette var for noen festligheter før de kanskje skjønte alvoret og fikk summet seg til å skyte på orkester-gjengen. Men da ble det fart i sakene. Slaget varte 4 timer og Codrington senket de tyrkisk/egyptiske skipene med mann og mus, her passer det vel med mus som det var mange av på skipene den gangen. Vi har heldigvis ikke sett en eneste mus på Bijou. Et skikkelig blodbad ifølge Cordrington’s rapport. At han vant mot en så mye større flåte sier vel litt om skyteferdighetene i den engelske marinen den gangen.  Han slapp refs for å sette i gang dette på egenhånd, men fikk heller ikke noen honnør for seieren. Uten flåte ble tyrkerne etter hvert jaget ut av Hellas av franske soldater og landet fikk sin selvstendighet og frihet. Sånn gikk det med den saken.   

Kaptein til rors for en gangs skyld

I Pilos ramlet vi tilfeldigvis innom en båtutstyrsforretning med en svært så hyggelig og jovial gresk eier. Han forsøkte å selge alt mulig til oss med sin sjarm, sin forfriskende gule saft, sin olivenolje på søte små flasker og all verdens skryt av Norge og nordmenn. Han hadde ikke så mye utstyr som jeg trenger, men i ren sympati kjøpte jeg en liten sluk til tunafiskestangen min. Jeg har en stor sluk og en mellomstor sluk som må ha skremt bort mann og mus som det heter, her passer det kanskje bedre med mann og fisk. Min nye plan er å fiske etter mindre fisk med en mindre sluk. Det kommer jo an på størrelsen, gjør det ikke? Noen påstår i hvert fall det. Nok om det.

En adskillig større fisk ligger på havnen her, en korvett eller minesveiper mener marineeksperten Charles. I alle fall, sikkert en av den greske marines stoltheter. Vi stryker forbi dette grå monster i grålysningen med halvåpne kanonluker, men uten orkestermusikk. Det ble intet blodbad, men derimot en fantastisk fin seilas hele veien opp til Katakolou langs den siste bit av Peloponnisos’ kyst.

Pilos fort

Handletur i Pilos

Katakolou er et litt trøtt sted, men det beste utgangspunkt for å besøke Olympia, en knapp time med bil/buss unna, der OL oppstod i antikkens Hellas. Vi har ingen OL-ambisjoner og har ikke tenkt oss dit. Men cruiseskip på rekke og rad legger til her med forventningsfulle OL-turister. To store cruiseskip ligger her når vi nærmer oss. Vi ankrer opp utenfor havnen og får med oss når MSC Magnifica legger fra kai. De spiller «Time to say goodbye» på lydanlegget og jammen er ikke det samme melodi som da Eva og Charles var på dette cruiset for 5 år siden.  Det kan vel hende at mannskapet er litt lei av den låten.

Charles sin cruisebåt 

Det går an å ha det verre

OL-laget 

OL-laget

Men vi er ikke lei av Håkons mat. Middagen med stekt kalvefilet, små poteter, en grønnsakblanding og smør m urter og lime er så himmelsk bra at hadde matlaging vært en OL-gren ville Håkon tatt «gullet hem» som de sier i Bergen.

I dag, onsdag, ankom vi Zakinthos, helt etter plan. Her var jeg med Grete, Erik og Geta i slutten av juni. Da er den greske ringen, altså ikke en OL-ring men en seiltur-ring, sluttet.  Etter 5 etapper rundt Peloponnisos’ vakre kyst trenger vi litt vask og stell og vi feirer denne milepæl med et improvisert spa-opplegg om bord. 

Spa 1

Spa 2

Så kom polisen - hva nå?

Lettere sagt enn gjort

Velbekomme!