Etter tre – fire liggedager her på Milos, mens jeg
venter på Charles og Håkon, er jeg over meg av begeistring for denne spesielle
øya. Jeg må imidlertid straks korrigere en feil, populært kalt «fake news», jeg
la ut forleden dag.
Milos er slett ikke som Santorini der en stor
eksplosjon førte til utformingen av øya. Her på Milos var det haugevis av mindre
vulkaner, minst 60 ifølge lokale kilder. Nettopp dette mangfoldet har skapt det
fantastiske fargespillet i bergartene og de utroligste formasjoner i fjellet,
noen steder mørk, nesten svart forstenet lava-aske i kraftfulle, sinte og
dramatiske formasjoner. Andre steder er det kritthvit forstenet lava-aske i
myke runde og skulpturelle formasjoner på høyde med det beste du kan finne i
Louvre museet. Og innimellom finnes fiolette og rustrøde og nesten oransje kampesteiner
kastet rundt og limt fast i utenkelig formasjoner som en slags krydder på
herligheten.
 |
| Sarakiniko på østkysten |
Dette har jeg nå studert på land og til vanns,
først på scooter og så i kajakk.
 |
Scooter geolog
|
 |
| Paliochori på sydkysten |
 |
| Plaka |
 |
| Fargerike Klima med Tripiti der oppe |
 |
| Vært på EU kontroll? |
 |
| Gresk rorbu?? |
 |
| Mangler det noe her?? |
 |
| Koselige Fyropotamos |
 |
| Ukoselig dekorasjon i kapellet |
Særlig
kajakk-turen i går, i selskap med 10-12 kajakk freaks, var en opplevelse. Det
er lenge siden jeg drev med den slags lavtsittende og ustødig båtliv. Det var utrolig flott og spennende å padle
langs denne spektakulære kysten på så nært hold, inn og ut av store og små
grotter og langs klippevegger med de utroligste utsmykninger og formasjoner. Nå
er skuldrene ganske så slitne etter 12 km padling over 6 timer, faktisk så
slitne at det blir vanskelig å heve glasset. Det blir jo mindre drikking av
sånt og da er det vel bra for noe. Eller ille vil noen hevde. Charles og Håkon
er glade gutter og vil nok mene at kapteinen bør komme over dette handicap så
snart som mulig.
 |
| Kajakk geolog |
 |
| Klar for padletur |
 |
| På vei hjem igjen |
 |
| Catacombene |
Jeg har også studert gravskikker fra tidlig kristentid,
dvs perioden 100 – 600 AC. Her på Milos finnes catacomber fra den tiden og en
av disse har 300 graver. Der inne, i lange fint arrangerte huleganger ligger de
tidlig kristne og hviler i evig tid i små alkover på begge sider av hulegangen,
for det meste to og to, sikkert mann og kone. Noen alkover er mye større, en
slags familiegravsteder, som rommer opptil 8 graver pent arrangert ved siden av
hverandre.
 |
| Venus av Milo |
Apropos Louvre, der står den svært så berømte
statuen Venus av Milo som egentlig er Afrodite fra Milos hvis vi skal bruke den
antikke greske betegnelsen på denne kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne. En
franskmann fikk nasket til seg dette praktfulle kunstverk da den ble funnet
rundt 1820 av en bonde like ved de nevnte catacombene, nær Tripiti der
antikkens hovedstad på øya lå. Etter mye om og men og krangling med italienske
myndigheter som også ville ha denne flotte utgaven av den elskede gudinnen, ga
han den til den franske kongen og den havnet så i Louvre. Romerne kalte denne
gudinnen for Venus, det er kanskje en trøst for italienerne at hun kalles ved
sitt romerske navn der hun står og smiler til verden i Louvre.
Jaja, jeg bør kanskje bli geolog eller arkeolog
eller begge deler når jeg blir stor og gammel.
Bortsett fra dette med glasset blir den viktigste
beslutningen i dag å bestemme rute for den siste uken på årets seilas som antagelig
starter grytidlig i morgen. Skal vi gå rundt Peloponnisos-halvøya eller skal vi
gå tilbake gjennom Corinth-kanalen og Gulf of Patras? Jeg vil jo helst rundt
halvøya for å slippe å seile samme vei vi kom hit i vår via Corinth. Det er omtrent
samme distanse, ca 300nm, begge veier. Vi må se an vær- og vindprognoser langs
disse alternative rutene den neste uken. Vi krysser fingre og håper at værguden
Zevz er i godt humør om dagen og i det passe vindfulle hjørne.
 |
| Solnedgang i Klima |
