Nå er vi på gamle trakter her i det Joniske hav –
Zakinthos, Cephalonia, Ithaca, Meganisi og Lefkada. Godt å se grønnkledde åser
med ruvende fjell bakom og lune fine kroker med kritthvite strender og klipper
og berg med finurlige formasjoner, alt pakket inn i et fabelaktig fint vær.
Varmt i luften, varmt i vannet og varmt i seilerhjertet, men lite vind, knapt en
krusning på vannet.
 |
| Få båter på havnen i Zachintos |
 |
| Vathi, Ithaca |
Både torsdag og fredag ble det motor hele veien, først
til Ormos Skhinousa på Ithaca, en nydelig og helt stille uthavn nær hovedbyen
der på øya, Vathi. Så stille at du kan
høre myggen slå til på leggen din etter sengetid og det er jo uvanlig stille,
ikke sant? Vanligvis hører du ingenting før den surrer rundt hodet ditt. Og når
den går inn for landing nær øret ditt hørtes det ut som et kjempestort vogntog
som raser forbi. Du klasker til med hånden i en rask bevegelse, men ikke rask
nok. Ny stillhet, kanskje er den død? Men nei, etter noen minutter kommer den ivrige
blodsugeren stormende mot øret ditt i et nytt iherdig angrep. Og sånn går no
natta vil de sikkert si i Nord-Norge. Her
kaver vi rundt i køya og slår til venstre og høyre inntil den enes død eller
den andres brød. I det stille ber vi om
bare litt vind som kan blåse bort de små ufyselige krekene.
 |
| Havblikk |
Men neida, fredag opprant med stille vær vi gikk
for motor hele veien til idylliske og litt eksklusive Meganisi, en ganske lav
øy blant de ruvende naboøyene. Her finnes knapt turister, bare flotte
eiendommer og et par små sjarmerende landsbyer uten hoteller og mange fine lune
bukter.
 |
| Speider etter litt vind |
Som sagt ingen vind. I et optimistisk øyeblikk prøvde
vi genakeren i håp om å få litt fart på skuta. Så fort den kom opp, ble det
vindsiesta og den hang bare der og slang. Litt sånn som de tre
kommunearbeiderne som står eller sitter litt henslengt og ser på den fjerde som
graver en grøft. Vi lot graveren stelle med sitt og dro ned genakerstrømpen,
men lot hele stasen henge fra mastetoppen til spott og spe for allmuen og i
håpet om et vindpust senere på dagen.
 |
| En litt stor, men veldig god ankerdram i O Skhoinos, Ithaca |
På Meganisi ankret vi opp i Port Atheni, en av tre
dype fjorder inn på østsiden av øya. Da kom det jo litt bris, men det er ikke
så greit å sette genaker når skuta ligger for anker. Det blir bare rot av sånt.
Da kom stasen ned igjen. Alt det arbeidet med å få den opp og ned igjen uten så
mye som en meter med seiling. Da er det greit å finne litt trøst i en ankerdram.
 |
| Fortsatt ganske varmt i vannet |
 |
| Badeengler |
 |
| Kjøkkentjeneste |
 |
Port Atheni, Meganisi
|
Som dere kan forstå er det lite å si om disse
stedene nå. Jeg har jo vært her før med Grete, tatt mange bilder og kjent på atmosfæren
og kommentert opplevelsene våre her på tidligere blogger. Så det får bli med følgende oppsummering - dette
området er nok min favoritt for seiling i Hellas.
På veien videre streifer vi innom Onassis’ øy,
Nisos Scorpios. Vi ser intet til Aristoteles eller Jackie, men derimot en stor
fisk som vaker rundt på den helt stille fjorden. Vi finner frem hov og
fiskestang og strever en stund med å få tak i dyret. Håkon får lurt den opp i
hoven og derved er årets første fisk et ubestridelig faktum. Fanget på litt
ukonvensjonelt vis, men like fullt en fisk om bord. Vi mener at det kanskje er
en sea bass, en god hvit fisk. Den blir halshugget, halehugget og filetert og kanskje
blir det et utsøkt måltid under Håkons kyndige hender.
 |
| Storfangst |
Men neida, Håkon og Charles vil ikke ha denne
suspekte fisken og gjør alt for å sabotere min drøm om selvfanget fisk om bord.
De spanderer til og med middag og barrunde på meg i Lefkas, neste stoppested,
for å unngå den forbannede fisken. Det
var jo hyggelig gjort. De påstår at det ikke er en sea bass likevel, at den er
giftig og om ikke veldig giftig så i alle fall litt giftig og veldig dårlig
matfisk. Etter to døgn i kjøleskapet med
alle slags omgåelser og sidespor må jeg innse at drømmen er knust. Den stakkars
fisken ender i søppelkassen. Sukk!
 |
Seilspyling og tørk i Lefkas
|
Lefkas var et trivelig sted og både middag og barrunde
var av det gode slaget. Fint å se litt folk til en forandring.
Vi spyler seil
og dekk før siste etappe søndag opp til Cleopatra Marina ved Preveza der vi
skal ligge et par døgn og forberede Bijou for vinterdvalen på Actio Yard like
ved her.
 |
| WD-40 - alternativ ankerdram, Cleopatra Marina |
Vi er i mål for sesongen, dvs 2-300 meter gjenstår bort til verftet og kranen som løfter oss på land tirsdag. Det blir noen hektiske jobbedager, men med god
hjelp fra Charles og Håkon blir dette sikkert grei skuring.
 |
| Bijou ved Cleopatra Marina |
