Bijou klar for ny etappe |
Hvor hopper haren? Eller hvor seiler Bijou?
Vindprognosene sa litt vind syd for Peloponnisos og ingen vind i Gulf of
Corinth/Patras de neste 2 - 3 døgn. Siden blir det motvind, men det får vi ta med bakoversveis.
Så da ble det førstnevnte. Reveljen gikk kl
0630 og de ivrige mannskapene ble jaget opp på dekk i mørket før 0700. Det er godt med mannskaper som skjønner båtlivets gleder. Dessuten er Charles så godt kjent med Bijou fra et tidligere forhold. Vi
kappet navlestrengen til brygga og la i vei. Straks ble det morgenkaffe og
etter hvert frokost i soloppgangen.
Guden Zevz var nok litt furten for det ble
absolutt helt vindstille hele veien fra Milos til Akra Maleas, neset på sørøst
kysten av Peloponnisos der Egeerhavet i øst møter det Ioniske hav i vest. Ikke
en krusning på havet. Rett og slett paddeflatt! Paddeflatt? En padde, eller
frosk som de fleste snakker om, er da ikke flat? Underlig med disse ordtakene.
Stillere blir det ikke |
Tiden går med til litt båtpuss, en god lunch, litt (shit) fiske og noen
vitser og historier og en øl eller to. Vi plukker også opp en mistenkelig ganske
stor rektangulær gjenstand godt pakket inn i mørk plast som driver rundt på
havet, i den tro at det kanskje kan være en kokainforsendelse på avveier. Men
skuffelsen var stor da det viste seg at pakken bare inneholdt isopor, et stoff
som hverken kan inntas, selges eller leveres til politiet. Så vi lot den lette
og ufarlige pakken ligge der ute på havet til den sikkert lurer noen andre
eller driver på land. Litt spenning på
en ellers hendelsesløs dag ga det jo.
Akra Maleas dukker etter hvert opp og dette er
regnet som et av Middelhavets røffeste steder, litt som Stad hjemme i Norge.
Men for oss ble det sørgelig stille rundt denne spektakulære klippen som rager
5-600 meter over havet. Ytterst her ligger selvfølgelig et gammelt kloster fra
ca 1300 AD. Her finnes ingen vei, bare en knøttliten brygge rett ut i havet.
Kanskje ikke så rart at dette gudsforlatte stedet skal være fraflyttet. Vi ser
etter munker og nonner, men ser ingen. Ingen pirater heller, som herjet i disse
trakter i tidligere tider når slitne sjømenn pustet ut etter stormfulle reiser
rundt dette stedet.
Akra Maleas |
Klosteret i fjellveggen |
Vi fikk et snev av vind på ettermiddagen opp mot
Nisos Elofonisos, litt innenfor Akra Maleas, og rakk akkurat frem til
ankringsplassen i den store fine bukten Ormos Sarakiniko før solen sank ned i
havet i vest. Få hus her og vakkert skue. Fantastisk klart vann som holder 24
grader og nydelig sandbunn. Dagens
seilas var planlagt slik at vi skulle ha ankerdrammen, for anledningen en ny og
spennende gin medbrakt av Håkon, akkurat i det solen gikk ned. Det glapp med 5 minutter etter 12 timer i
sjøen! Men den smakte fortreffelig uansett.
Det ble en fin og rolig natt før reveljen hylte kl
0645. Igjen måtte mannskapet opp «i otta# som de sier et eller annet sted i
Norges land. Seil til værs før kaffe og frokost. Etterhvert passerer vi Akra
Tainaron det nest sydligste punktet (etter Gibraltar) i fastlands Europa der
Poseidon, havets gud, etter sigende ble født.
Vi så ikke noe til han, antagelig fordi han har tatt seg en fridag i det
fine rolige været, at på til en søndag.
Lunch ombord |
Etter hvert runder vi Akra Akritos innenfor Nisos Venetiko.
Dere har sikkert fått med dere at Akra betyr nes eller pynt og Nisos betyr øy. Her
kommer vi inn i et skytefelt for den greske marine. De skal ifølge pilotboken annonsere
skyting på VHF, men hvis det er på gresk er det ikke så lett å få med seg. Vi hører
litt av hvert på VHF, men ingenting om skyting. Vi krysser våre fingre og
kjører på. Det går jo bra og vi kommer frem til målet, Ormos Finakounda. Ormos
betyr bukt, så vet dere det.
Dit ankommer vi en hel time før solnedgang. Det
gir rikelig tid til å forberede både ankerdram og middag. Håken fikser GT og er en
mesterkokk og fikser en strålende svinefilet marinert i rødvin, diverse krydder
og en slags rød pesto – himmelsk, og på disse kanter guddommelig, godt.
Bloggkontor |
Endelig litt seiling |
Ormos Finakounda |
GT time |
Etter to døgn i sjøen har vi seilt omtrent halvparten
av distansen til Preveza. Charles og Håkon trives med lange dager til havs, men
i morgen blir det en kort etappe opp til Pilos. Altfor kort ifølge Håkon.
Solnedgang i O. Finakounda |
PS: Nå ser det ut som AIS funker greit og oppdaterer vår posisjon løpende. For de ekstra interesserte er det bare å følge med på hvor vi befinner oss til enhver tid. På kartet i denne bloggen (se menyen øverst til høyre) ser dere også hvor vi er etterhvert som jeg rekker å oppdatere det. Svart linje er hvor vi har seilt, rød linje er hvor vi har tenkt oss.