Grei skuring ja, det gikk som smurt. Bijou er på
land, vel plassert på tykke stålstenger og mye kjetting. Det er mange båter her
så hun blir ikke ensom gjennom vinteren.
Før vi krabbet på land lå vi to dager på Cleopatra
Marina like ved. Der fikk vi ned og pakket seil, spylt dekk og rigg så langt
opp vannstrålen rakk, skiftet olje og filter, kjørt motor i ferskvann, pakket jolla,
vinterkonserverte påhengsen, vasket bad, vasket fendertrekk, sengetøy og
håndklær og mye mer, alt pakket inn i stekende varme, lett bris og vakre
solnedganger.
 |
| Stemning i Cleopatra Marina |
Der traff vi et hyggelig par fra Trondheim, Rikke
og Christian, som også har seilt sin båt Odin ned hit hjemmefra. «Du må selge
den der Windyen din» sa Christian før Håkon hadde rukket å si noe som helst om båter.
Håkon har faktisk en Windy så han ble svært lang i masken og lurte febrilsk på «hvor
kjenner jeg disse fra?» Det viste seg at
skøyeren bløffet, men han traff spikeren på hodet så til de grader at vi
inviterte over til vårt bord og hadde en svært så hyggelig kveld på restauranten
i marinaen. Etterhvert ble det night cup på Bijou.
 |
| The Beauty and the Beast |
Så var det å få Bijou ut av vannet. Svært profesjonelt opplegg på Aktio Marina, nabo til Cleopatra Marina. Vi har også leid bil, flyttet inn på hotell
i Preveza og skal kjøre til Aten i dag. Jeg var innom Port Police og Cusdtoms Office idag tiudlig kl 0800 for å registrere at båten er på land og deponere Transit Log til vi kommer tilbake til våren. Det gikk knirkefritt. Etter en siste tur ombord ser alt ut til å være på stell.
Mange takk til Håkon og Charles for
supert selskap hele veien fra Milos, fantastisk mat om bord, god hjelp med
navigering og vinterklargjøring de siste dagene.
 |
| Håkon og Charles |
Det har vært en super seilas helt fra Sardinia i
vest til Samos i øst, for det meste bare Grete og meg, men innimellom med
familie eller venner. Vi har opplevd mye og er takknemlige for det. Hellas har
overrasket positivt og særlig vestkysten med de Joniske øyer.
Grete er straks tilbake i jobben etter permisjonen
og får ikke så mye tid til å tulle rundt på havet neste år. Om noen andre kan
tenke seg den slags er det bare å gi meg et hint så skal vi se om det kan ordne
seg.
 |
| Klar for løft |
 |
| Det er håp i hengende snøre |
Nå legger vi inn årene for i år og bloggen tar en
lang pause. Det skal bli fint med fårikål og rype, kalde grader og rim på
nesen, pudder snø og holkeføre, peis og tykke klær. Men best av alt blir det å komme hjem til Thunesvei og min kjære Grete som mønstret av for tre uker siden for å gjøre andre ting før permisjonen tar slutt 1. november. Jeg er svært takknemlig for at hun fikk til det i år og kunne være med på det meste av dette eventyret.
Bloggfans, ha en super vintersesong!
 |
| snipp... |
 |
| snapp... |
 |
| snute... |
 |
| ...så er eventyret ute |
