Fink Island, sinte guder og tid for short-hand seiling

Katapola

Amorgos, en av de største øyene i Cycladene, var en spennende øy med vill og vakker natur og langt utenfor strømmen av charter turister. Vinden løyet og siste natt i Katapola ble ganske så rolig og fin etter svært så god middag på Youkali som hadde åpent siste kveld for sesongen – fullt hus. 

Folk starter tidlig og allerede kl 10 lørdag var vi nesten eneste båt igjen på havnen. Vi følger på og setter seil med retning Skhinousa eller Fink Island og har en super seilas i lett motvind helt frem dit, ca 25nm på 4 timer.

Fink Island

"Ny" taverna på Fink Island

Det var morsomt å komme inn i bukten her igjen etter 33 år og et av høydepunktene på turen i 1986.  Den gang var det en ganske så stor, men tom brygge, ingen eller svært få hus i bukten og en kjerrevei oppover lia til et hus der vi, en gjeng på 12 lystige seilere, fikk et helstøpt gresk måltid kokkelert av gamlemor i huset etterfulgt av et improvisert zorba-kurs av gubben/husverten.  Det har jo skjedd litt her siden den gang. Bryggen er den samme tomme store plassen, kanskje utvidet litt. Det ligger et slags boutique hotell og en sjarmerende taverna litt innenfor bryggen og veien oppover lia er kraftig oppgradert med flott spaservei opp til byen Mirsini, en by jeg ikke kan huske.  Men den var nok der den gang også. Huset med gamlemor og gubben fant jeg ikke, men de to har kanskje tatt kvelden for godt.

Unge Fink Islandere

Unge Fink Islandere

Fink Island monument

Bryggen på Fink Island

Grei hund ved nabobordet

Et glass på Fink Island taverna

Gourmet måltid ombord

Det ble en del svell og rull på natten, men det får vi ta med et pent lite grynt på et sånt minneverdig sted. Vi jobber hardt med døgnrytmen og kommer oss av sted så vidt over 9 etter morgenkaffe, deilig morgenbad og før frokost. Apropos frokost, her går det i knekkebrød og vann og kanskje et egg. Det kan jo hende dere tror vi spiser oss tykkere enn Bijou, men det prøver vi etter fattig evne å unngå. Forleden dag tok vi attpåtil brun lapskaus på boks til lunch om bord. Vi mangler jo norsk flatbrød, men det smakte likevel eksotisk og himmelsk mellom all denne greske maten som absolutt er mye bedre enn for 30 år siden, men litt ensformig/mye det samme overalt.   

Monsterferge på vei til Naxos

Vinden dreier nordover og vi fortsetter vår ferd i lett motvind opp til Naxos City på nordvestkysten av Naxos, den største av øyene i Cykladene.  Litt festlig at de kaller byen med ca 6.000 innbyggere for Naxos City. Det er omtrent så mange du får plass til i en bitteliten skyskraper på Manhattan i New Your City.

Naxos City

Naxos City og Mount Zevz

Det er ikke mye som ligner på New York her – heldigvis, men de har noe annet som er høyt. Zevz Mountain ruver godt her bak byen og påstås å være enten 999 moh eller 1004 moh. Det kommer an på hvilket kart du ser på. Over eller under 1000 m får så være, Zevs var gudenes konge i antikken og gud for himmel og torden. Han var også kjent for sine mange erotiske sidesprang og tilsammen hadde han minst 12 barn, litt av en kar denne Zevz som visstnok ble født i en hule langt opp i fjellveggen på Zevz Mountain. Det blir kanskje litt som å si at julenissen er helt sikkert fra Røros, men ok.

Zevz regn i Naxos City

Paraply-tur

Ved Apollo tempelet

Den gode Zevz likte nok ikke at vi tviler på stedet for hans opprinnelse, mandag til tirsdag utløste han et kraftig lyn og tordenvær med massevis av regn som han til og med klarte å få inn i Bijou via et par åpne luker. Vi gikk tur i gamlebyen, nye byen og ut til Apollo tempel-ruinene mandag med paraply! Vi er ikke vant til sånt her nede og syntes det var veldig artig og forfriskende. 

Store Dionysos og en helt vanlig kar

Tirsdag og onsdag leide vi bil og kjørte rundt på øya, hilste på en annen gud - Dionysos, gikk fine fjellturer til Routsonas Waterfall og til topps på Zevz Mountain for liksom å vise gudenes konge at vi ikke lar oss stoppe av litt uvær. 

Dionysos er stor, hele 10,5m lang og veier 80 tonn. Han ble aldri laget helt ferdig stakkars og ligger der litt bortgjemt og bortglemt, som han har gjort siden ca 500 BC. Det er ganske lenge å ligge stille, ikke så rart at han er blitt svært så stiv i skrotten. 

Det ble tid til lunch i Koronos, en ufattelig stille og død liten fjellby, men med et utrolig koselig lite torg med en kjempehyggelig taverna-vertinne, utmerket mat og drikke og en veldig sulten liten katt.

Turen til Routsonas Warterfall gikk nedover en vakker dal, men fossen var ikke akkurat som Vøringsfossen. Så vidt litt vann som piplet ned en liten skrent. Vi får trøste oss med at det ga fin trim til stillesittende båtfolk. 

"Vøringsfossen" til venstre

 

Hvem ser de på?

Det var en litt strabasiøs tur opp på Zevz Mountain i svært bratt og ulendt terreng fordi vi ville gå via Zevz hule der oppe i fjellskrenten. Omtrent som opp og ned Eimeskaret på Hallingskarvet. Og jammen var det ikke en hule der, en stor hule, minst 50 meter dyp, veldig mørk og veldig fuktig. Men ingen Zevz.

Fitoli town med Mount Zevz bak

Halvveis oppe

Veldig bratt opp dit

På toppen

Stupbratt ned i sydvest

Sprek fyr

Flott fyr

Liten fyr

Fortsatt i Zevz hule

I Zevz hule

Vi avslutter bilturen med et bad på Agio Prokopis, kåret av Lonely Planet til en av Europas beste strender. Stranden var fin og badet var deilig, men stedet fortjener slett ikke den betegnelsen. 

Badeengel på Agio Prokopis

Naxos er en flott øy og selv om det er mye charter trafikk hit, preger det øya i mindre grad enn f eks Mykonos som er helt ødelagt og svinedyr.   Det sies at Santorini også er ødelagt og svinedyrt. Ingen grekere drar dit ifølge en kypriotisk dame Grete traff på i dag, selv med flybilletter til 4 Euro.

Apropos Santorini som vi skulle til. Det blir det ikke noe av og det skyldes hverken charterturister eller dyre priser. Værprognosene viste kraftig vind i helgen da Grete skulle fly hjem derfra. Vi hadde planer om å legge båten på Ios og ta ferge dit ned og være der et par dager, men tør ikke forlate båten flere dager ved slike vindforhold uten at den ligger i god marina og det finnes ikke her omkring. Så det ble til at hun dro hjem i dag fra Naxos, mens været er rolig og fint og alle ferger går. Og da er kapteinen plutselig alene om bord. 

Vi har hatt mange fine uker på og mellom øyene her i Egeerhavet selv om Grete ble satt litt ut av dårlig rygg en periode. Men nå skal hun på helseopphold i to uker i Italia og da blir hun sikkert myk og fin som en godt kokt spaghetti. Herlig dame! Det blir litt stusselig ombord uten hennes selskap, men jeg må venne meg til det og øve meg på solo-seilas eller "short-hand" som det så fint heter på fagspråket. Short-hand?? Korte armer liksom? Underlige utrykk funnet på av disse finurlige engelskmennene som ikke helt vet i hvilket skap de skal stå eller komme ut fra nå i disse Brexit-tider. 

Avskjedsfrokost ombord

Jeg er vel preget av at Grete dro i dag, for jeg glemte helt å handle middagsmat (ferskvarer) før jeg stakk til sjøs. Frokost mat har jeg plenty. Det blir nok mye uthavn på meg kommende uke før Charles og Håkon kommer meg til unnsetning på Milos, så kanskje jeg må leve på lapskaus og trøndersodd og rett-i-koppen supper til neste fredag? Vi får se hva jeg kan få tak i etterhvert.  

På vei til monsterfergen

Turen hit til Aliki syd på Paros i dag gikk i alle fall fint med fulle seil i slak vind. Ligger for anker i en stor bukt med to andre båter. Jeg får kanskje ro bort dit og tigge litt middag?