Flott avslutning på 4. etappe

Da er vi ankommet Porto, eller rettere sagt Leixoes, en slags havneby til Porto, målet for etappe 4. Det er behørig feiret med både ankerdram og champis.

Porto ligger litt opp i elven Douro og har ikke så gode anlegg for lystbåter på farten. 

Dagen begynte med flott morgen i uthavn ved Iles Ciles, men vi dro avgårde Kåre kl 0800 for å rekke hit før kvelden/mørket. Skulle gjerne blitt noen dager lenger i den spanske skjærgården, men det får bli på hjemturen om noen år.

Det var meldt mye vind utover dagen idag, men den lot vente på seg. Vi slumret oss nedover kysten og inn i Portugal’s farvann i 4-5 knop – akkurat i tide for høytidelig skifte av gjesteflagg ved lunchtider. Etterhvert blir kysten flatere og flatere og sjøen høyere og høyere. Mindre å se på, mer å ta på (eller egentlig styre med/holde orden på).    

Vinden tiltar og det blir litt mer fart etterhvert - 7 knop på kun liten genoa og vi raser forbi den ene flaten etter den andre, den ene landsbyen etter den andre. God stemning ombord med litt ordentlig vind og seiling.  

På vår vei har vi hatt besøk av både helikopter og toll/politibåt - de sjekker vel om vi ser suspekte ut. Det gjør vi jo ikke så det gikk helt fint. 

For å muntre mannskapet på en lang seilas har jeg servert min velkjente og utskjelte noodle suppe med pølsebiter som mellommåltid mellom lunch og sen middag, Den gjorde stor suksess blant mine franske venner som mener den er utsøkt - bare så det er sagt!! De vet jo ikke noe om Mr Lee😏

«Sånn går no dagan ut på havet»

Tidlig morgen ved Iles Ciles

Inorgen mønstrer den franske gjengen av, da er det slutt på "p'ti punche", "ou sont les croissants?", "shockè ou bordè les couts", donne du mou!", "allez les Bleus"...................blir nesten rart å snakke norsk igjen.

Spania til venstre - Portugal til høyre

Kystvakt, toll-eller politibåt før innseiliong Leixoes

Havet ruler

Mr Lee noodle soup m pølsbiter og purre - YESS!!

Mye trafikk inn til/ut fra Leixoes

Plass til oss nå???

Takk til mannskapet: Boris, Bernard, Jean Claude og........

...........Minouche  

Galicia kysten - fryktet og elsket

La Coruna overrasket positivt, flott by med særpreget arkitektur og masse liv i trange gater på fredagskvelden. Men med stram seilplan blir det kvelden på oss og ny seilas vestover til Camarinas lørdag.

Vilt og vakkert her med høye klipper og mange skumle rev. Her kan det stå på voldsomt og da er det vanskelig å komme seg forbi dette området. Og det er visst ofte. Men slett ikke når vi er der.

Vi har kanskje 18 grader på formiddagen som bikker 20 på ettermiddagen, regnbyger, ingen vind og litt tåke 😦 Kysten her minner litt om Hong Kong med flotte glatte klipper og grønt mellom steinpartiene, men ingen trær. Helt paddeflatt vann hele veien fra La Coruna til Camarinas. Vi ser ikke så mye, spretter heller en champagne og feirer fransk nasjonaldag.....og tenker på dere hjemme som steker i 32 grader. 

Med lystig stemning ankommer vi Caraminas hvor det er folkefest og mye festivitas på kvelden. Det passer jo fint!! Jean Claude vinner til og med en premie på pilkasting – en hai som røyker – som han forærer til Bijou. Vår nye maskot blir selvsagt døpt «Jean Claude». Herlig skalldyrsmiddag på restaurant Arnela ved hovedgaten/havnen. Det er ikke så mye mer enn en hovedgate og havn på disse stedene langs kysten her. 

Søndag er det tidlig avgang for å rekke fotball-VM finale Frankrike –Kroatia i neste havn – Muros – kl 1700. Vi putrer avgårde for motor andre dag på rad i grått og vått vær og fordriver tiden med å reparere en 2m lang flenge i gennakeren.....og skrive blogg.....og spise lunch.

Syd for  Cap Finisterre, Spanias vestligste punkt, rett ut mot Atlanteren endrer landskapet seg og ligner mer på kysten i Kroatia, mer frodig og variert med en del øyer og flotte strender mellom klippene som blir litt snillere i form og fasong.

Vel fremme i Muros – i god tid før VM finalen – ser vi flere franske båter på havnen og det ble raskt en rådslagning om hvor kampen burde ses. Vi fant en hyggelig bar/kafe (det er jo ikke vanskelig på disse trakter) med stor TV og god plass. Herlig blanding av lokale gamle menn og damer, noen få yngre og diverse omstreifende båtfolk. Det blir ja bra stemning etterhvert og seier til Frankrike feires godt. Bra opplading til kveldens folkefest på havnen som ikke har noe med fotball å gjøre. Hva har den å gjøre med da? Hakke peiling!

Vi følger opp med middag på en liten taverna i en bakgate som serverer glimrende skjell og en fantastisk og megastor entrecote som deles rundt bordet. Vi har med en enslig fransk seiler, Albert, som er glad for litt selskap. Full fest utover natten med massevis av markeder og leker for voksne og barn og en stor scene med disco/live band etterhvert. Vi gir oss litt over midnatt, men festen fortsetter på spansk vis og brøler musikk utover landsbyen og havnen til 0500!! Ingen får sove og ingenting åpner dagen etter. Manjana, manjana........

Idag er solen tilbake og vi seiler videre sydover med gennaker og fullt storseil i svak vind, men klarer likevel 6 knop.  Fint å få testet at reparasjonen er ok, men tør kanskje ikke bruke gennakeren i sterk vind før den kan bli reparert skikkelig hos seilmaker. Dette området er et paradis for seilere ifølge Imray’s pilot book og det kan vi være enige i, veldig flott her.  

Vi har ankret opp for natten ved Iles Cies, en av flere øyer her som er naturparker og med begrenset tilgang - man må ha "løyve" for å navigere/ankre her. Vi har søkt, men ikke fått bekreftelse og tar sjansen på at det går greit. Et titalls båter ligger for anker her. Veldig vakkert her og turens første ordentlige uthavn😊 og turens første bad for de hardføre (bare 19grader i vannet). Nå er det straks middag, fisk idag med tomat og løk og villris ifølge sjefskokken.

En dag igjen av etappe 4 til Porto og vi er fortsatt i rute!!

La Coruna sentrum

Masse folk i trange gater i La Coruna 

Marina Nautica - La Coruna 

14. juli - vive la France! 

Cabo Villano -  ved innseilingen til Camarinas

Vinnerlykke i Camarinas

Jean Claude

Akkurat nok tape til å fikse gennakeren på vei til Muros

JAAAA!!! Vive les Bleus

My favorite - fantastisk god entrecote i store stykker  

Iles Cies

Sjefskokken holder liv i oss andre

NOk en deilig middag ombord

Fornøyd kaptein

Biscaya dag og natt

Da er vi kommet oss over havet til Spania – helt etter plan og i rute! Biscaya har vist seg fra sin aller beste side med strålende sol, mild luft og vind fra nordøst hver dag og fantastisk stjernehimmel hver natt i snart 2 ½ døgn 😇

Vi droppet «vaskemaskinen» ved Pointe de Seine,  den sydlige av de to tuppene av Bretagne, det er jo bare skryt!!  Vi dro rett vest og nord for Ile de Seine før vi dreide sydvestover med kurs rett mot La Coruna. Seilte fint hele onsdag til ca kl 0300 natt til torsdag da det plutselig stilnet. Kort visitt av noen søte og lekne delfiner. Lunch og middag på fransk vis. Au revoir la France!

Ganske grei natt og fin ny dag på rolig hav. Dagens høydepunkt? To store hval dukker opp på morgenkvisten ganske nær båten, ca 75m unna. De svømmer rundt foran båten, blåser luft og vann og lager dype durende lyder og er store, veldig store – nesten som Bijou, ca 10m lange. Vi gikk for motor frem til ca lunchtid pga lite vind. På menyen stod laks m pasta og selvfølgelig fransk hvitvin. Det smakte godt og luktet sikkert langt av sted for hvalene dukket opp igjen like etterpå. Det er veldig flott å se/høre når de kommer opp og pruster høyt til værs.  Ellers ser vi absolutt ingen eller ingenting, ikke en gang en båt.

Midtveis i Biscaya feires med Bernard’s egenkomponerte aperitif. Det blir jo litt feil å kalle det for en ankerdram når vi cruiser her ute på ca 4.800 meters dyp.  Minouche disker opp med  poulet basques, kjøpt i Bretagne og som altså skal fortæres når vi nå (nesten) seiler forbi baskerland i Spania. What a coincidence! På toppen av det hele får vi et lite show av 5 – 6 høythoppende tunfisk litt ut til babord. Kult på havet😄

Seilte gjennom natten til fredag med gennaker på ganske rolig sjø og med tusen stjerneskudd. Fantastisk skue. Etterhvert øker vinden og vi strever med å få ned gennakeren som får seg en smell, dvs revner litt. Det kan vi fikse med litt tape etterhvert. Seilte videre med lite storseil og full genoa resten av dagen og kvelden og får følge av en stor flokk med delfiner 🐟🐟🐟inn mot La Coruna. Her kan de skryte av at de har verdens eldste operasjonelle fyrtårn som ble bygget av romerne den gangen romerne herjet i Europa. 

Så hva gjør man ombord på lange dager til havs? Vi fisker litt, leser bok, spiser, sover og fikser småting i båten.......og – som vanlig – lapper sammen Boris.  For to år siden ved Padstow i England var det hodet som fikk en stygg trøkk i ublidt møte med kabinluken på hans egen båt – 8 sting i knotten.  Nå har han klemt fingeren sin i kjøleskapet. I KJØLESKAPET?!?  Det er godt å ha med Jean Claude som er kirurg og som har sine sysaker i orden.

Jeg tar det mer med ro og har bl.a. tilbragt en time i seilskottet helt forut med skrujern, drill og diverse verktøy for å fikse en lensepumpe og lage noen fester til et ekstra solpanel som står der. Ikke værst å kunne gjøre den slags midt i Biscaya.

«Sånn går no dagan der ut på havet» 

Det blir jo litt dårlig med søvn med motordur eller andre lyder og bevegelse i båten underveis, noen få timer her og der. Vi er litt trøtte nå og ser frem til en natt i havn. Kanskje rekker vi en tapas eller ti før øyelokkene ramler ned. 

"Trollhatten" ve3d Camaret

Byebye France!

Lunch til havs

En hval der ute

Må jo ha noe å gjøre  - alt ut av seilskottet forut

På vei ned i dypet (seilskottet)

Mer lunch på fransk vis

Operasjonsstuen i Bijou

Pasient og kirurg

Jean Claude sajekker forholdene på dekk før natten setter ....

....da ser vi jo ikke så mye

Vi ser land (Galicia, Spain) og feirer med champagne

Innseiling til La Corunba i solnedgang med Hercules Tower i bakgrunnen - verdens eldste fyrtårn

Gammelt og nytt i La Coruna havn

Alt i orden og 4. etappe på gang

Onsdag morgen og solen skinner fortsatt. Bretagne har et klima litt som Vestlandet, mye grått og vått og kjølig sommer/mild vinter. De siste ukene har vært uvanlige med fantastisk fint og varmt vær. Heldig for oss som har vært ombord på Bijou😎😎

Mannskapet fra etappe 3, minus min kjære Grete, fortsetter seilasen på denne etappen. Grete har sjarmert våre franske venner og vil bli savnet.

Værutsiktene ser fine ut for resten av denne uken. I Biscaya får vi litt vind rett bakfra, dvs nord-østlig vind styrke 5-8 hele veien og kanskje litt mer vind mot slutten. Vindretning er ikke optimal, rett bakfra blir det mer rulling i sjøen, mindre fart og mer krevende å håndtere seilføringen. Men det får gå. Med 6 knops fart skal vi nå La Coruna i Galizia fredag ettermiddag.

Det blir smått med blogg i perioden på havet. Dere får ha det fint så lenge mens vi bølger oss av gårde dit ned.

Boris, Bernard, Jean Claude

Jean Claude, Minouche, Bernard