Bijou i Middelhavet: Galicia kysten

mandag 16. juli 2018

Galicia kysten - fryktet og elsket

La Coruna overrasket positivt, flott by med særpreget arkitektur og masse liv i trange gater på fredagskvelden. Men med stram seilplan blir det kvelden på oss og ny seilas vestover til Camarinas lørdag.

Vilt og vakkert her med høye klipper og mange skumle rev. Her kan det stå på voldsomt og da er det vanskelig å komme seg forbi dette området. Og det er visst ofte. Men slett ikke når vi er der.

Vi har kanskje 18 grader på formiddagen som bikker 20 på ettermiddagen, regnbyger, ingen vind og litt tåke 😦 Kysten her minner litt om Hong Kong med flotte glatte klipper og grønt mellom steinpartiene, men ingen trær. Helt paddeflatt vann hele veien fra La Coruna til Camarinas. Vi ser ikke så mye, spretter heller en champagne og feirer fransk nasjonaldag.....og tenker på dere hjemme som steker i 32 grader.

Med lystig stemning ankommer vi Caraminas hvor det er folkefest og mye festivitas på kvelden. Det passer jo fint!! Jean Claude vinner til og med en premie på pilkasting – en hai som røyker – som han forærer til Bijou. Vår nye maskot blir selvsagt døpt «Jean Claude». Herlig skalldyrsmiddag på restaurant Arnela ved hovedgaten/havnen. Det er ikke så mye mer enn en hovedgate og havn på disse stedene langs kysten her.

Søndag er det tidlig avgang for å rekke fotball-VM finale Frankrike –Kroatia i neste havn – Muros – kl 1700. Vi putrer avgårde for motor andre dag på rad i grått og vått vær og fordriver tiden med å reparere en 2m lang flenge i gennakeren.....og skrive blogg.....og spise lunch.

Syd for Cap Finisterre, Spanias vestligste punkt, rett ut mot Atlanteren endrer landskapet seg og ligner mer på kysten i Kroatia, mer frodig og variert med en del øyer og flotte strender mellom klippene som blir litt snillere i form og fasong.

Vel fremme i Muros – i god tid før VM finalen – ser vi flere franske båter på havnen og det ble raskt en rådslagning om hvor kampen burde ses. Vi fant en hyggelig bar/kafe (det er jo ikke vanskelig på disse trakter) med stor TV og god plass. Herlig blanding av lokale gamle menn og damer, noen få yngre og diverse omstreifende båtfolk. Det blir ja bra stemning etterhvert og seier til Frankrike feires godt. Bra opplading til kveldens folkefest på havnen som ikke har noe med fotball å gjøre. Hva har den å gjøre med da? Hakke peiling!

Vi følger opp med middag på en liten taverna i en bakgate som serverer glimrende skjell og en fantastisk og megastor entrecote som deles rundt bordet. Vi har med en enslig fransk seiler, Albert, som er glad for litt selskap. Full fest utover natten med massevis av markeder og leker for voksne og barn og en stor scene med disco/live band etterhvert. Vi gir oss litt over midnatt, men festen fortsetter på spansk vis og brøler musikk utover landsbyen og havnen til 0500!! Ingen får sove og ingenting åpner dagen etter. Manjana, manjana........

Idag er solen tilbake og vi seiler videre sydover med gennaker og fullt storseil i svak vind, men klarer likevel 6 knop. Fint å få testet at reparasjonen er ok, men tør kanskje ikke bruke gennakeren i sterk vind før den kan bli reparert skikkelig hos seilmaker. Dette området er et paradis for seilere ifølge Imray’s pilot book og det kan vi være enige i, veldig flott her.

Vi har ankret opp for natten ved Iles Cies, en av flere øyer her som er naturparker og med begrenset tilgang - man må ha "løyve" for å navigere/ankre her. Vi har søkt, men ikke fått bekreftelse og tar sjansen på at det går greit. Et titalls båter ligger for anker her. Veldig vakkert her og turens første ordentlige uthavn😊 og turens første bad for de hardføre (bare 19grader i vannet). Nå er det straks middag, fisk idag med tomat og løk og villris ifølge sjefskokken.

En dag igjen av etappe 4 til Porto og vi er fortsatt i rute!!