 |
| Caiperinha mens vi venter på bord |
Strekningen fra Cabo de Vicente til Lagos er spektakulær med
sine klipper og sandsteinformasjoner og små strender innimellom. Lagos som er første mulige stoppested/havn er en spennende og livlig by med en flott
marina. Vi skeiet ut med en caipirinha (med cachaca) drink og
spiste godt på Casa do Prego i et sjarmerende strøk i byen. Formiddagen igår
gikk med til noe vedlikehold, spyling av båten, jakten på ny termos (som knuste
for noen dager siden) og innkjøp av mat for et langt døgn i sjøen – enten
nattseilas til Cadiz eller overnatting i uthavn ved Faro.
Vi fant ingen egnet
termos (den må være lav og pæreformet) og Grete er hyret inn for å finne det
hjemme og ta den med nedover til Gibraltar på lørdag. Pål – som drikker mye kaffe –
kjøpte en nødtermos som er høy og tynn og velter ved 0.2m bølger. I nøden
drikker selv fanden kaffe av tynn termos👹
Mannskapet diskuterte seg frem til overnatting i uthavn og
forkastet nattseilasen. Det ble en bedagelig og relativt kort (40nm) seilas i
går gjennom hele ettermiddagen fra Lagos langs den for norske sydenturister
velkjente Algarve-kysten til uthavn mellom sanddyner utenfor Faro og Olhau, vårt
siste stopp i Portugal.
Turistbyene ligger som perler på en snor bortover denne kyst-stripen og
ser ikke spesielt sjarmerende ut fra sjøsiden. Det ble en fin stille kveld ved Isla da Culatra,
nesten fullmåne og stor fiskemiddag
kokkelert av Therese og Pål. Mange titalls båter ligger for anker her på natten
og lager strjernehimmel med sine ankerlys. Såvidt vi kan se på kartet er dette
den eneste beskyttede uthavnen på den portugisiske delebn av denne kystlinjen.
Og endelig kunne vi måle over 20 grader i vannet og jeg tok mitt første
bad (morgenbad før avgang idag kl 0715). Mannskapet stod
over, de skyldte på mye gress og grums i vannet, men er antagelig bortskjemt
med 23 grader i Oslofjorden.
I skrivende stund er vi langt til havs på vei mot Cadiz i
Spania, en av Spanias eldste byer og base for Spanias marine idag som for flere
hundre år siden, men det skal vi komme tilbake til. På vår vei til Cadiz
krysser vi Christopher Columbus
sin rute på sine fire turer over Atlanteren mellom 1492 og 1503, egentlig for å finne en sjøvei til India, men sånn ble det jo aldri. Han trodde muligens han var kommet til India, derav navnet "indianere" på de innfødte de fant der borte. Han tok med seg en stor flokk indianere hjem til Spania som han ville gi til kongehuset som slaver, men det ble ille mottatt og han ble fengslet og fratatt sin guvernørtittel. Jaja, sånn kan det gå for en oppdagelsesreisende som slett ikke oppdaget Amerika for det gjorde Leiv Eiriksson flere hundre år tidligere.
Nå er vi fremme i Cadiz etter ca 12 timer på havet og mannskapet har fått landlov. De fòr avsted til byen hvor de kanskje herjer verre enn sjøfolkene til Columbus, mens jeg nyter en stille alenekveld ombord😉 Imorgen blir det sightseeing her før vi fortsetter en kort distanse (35nm) til Barbate. Takk for i går og takk for i dag.
 |
| Flotte klipper ved innseilingen til Lagos |
 |
| Mona synes det er kaldt her på Algarve-kysten... |
 |
| ...mens Pål og Therese nyter varmen som siger på dag for dag |
 |
Ved Islas de Culatra - første badpå turen!! |
 |
| Gennaker seilas idag |
 |
| Legg til bildetekst |
 |
| Herlig seilas mot Cadiz idag |
 |
| Therese slumrer på dekk..... |
 |
| ....og Mona poserer |
