Uthavn på spansk vis og nattseilas

Klokken 0700 igår vekket vi en søvnig men smilende havnesjef i Fuengirola og leverte keycard til porten før vi listet oss tilbake ombord på båten og kastet loss fra vår engelske nabo. 

Vi satte seil og feiret soloppgangen med store smil, men smilet stivnet litt da vinden løyet. Det ble mye motor og bare litt seiling i gammel rullesjø fra sørvest frem til Calahonda. Det gynget godt hele veien. Der ankret vi opp ved middagstid i en liten bukt med strand og mye folk og kastet oss ut i vannet så fort ankeret satt godt i havgapet mot sør. Det var svært så oppkvikkende etter en lang og varm dag på sjøen.

Det gynget godt i bukten (mye svell), men etter litt rosèvin, en GT og god vin til en fortreffelig middag kokkelert av Katarina og Hallstein, føltes gyngingen ganske så naturlig. Vi bestemte oss for å bli over natten. Det tok litt av og vi feiret uthavnlivet til langt etter at strandfolket hadde pakket sakene sine og gått hjem. 

Det ble med halve natten – det var som å sove i en vaskemaskin! Klokken 0230 rullet jeg halveis ut av køya og stirret i taket. Spansk uthavn er ikke som en norsk uthavn! Her er alle uthavner – det er ikke mange uthavner her – stort sett eksponert mot havet og selv med vindstille vær blir det rulling fra havdønninger. Klokken 0400 hadde vi rullet nok, stod opp og tente lanterner, startet motor, hevet ankeret og dro avgårde i strålende måneskinn på blanke havet.  Noen står vakt og noen sover/slumrer. Det blir mindre rulling straks vi kommer ut på havet.   

Fin soloppgang i 7-tiden og etterhvert litt vind, men fra øst – rett i mot oss. Vi runder Cabo de Gata med sin karakteristiske hvite flekk og Punta Negro (den har kanskje en svart flekk da??) ca kl 1300. Mektig kystlinje her, men veldig tørt og goldt. 

Dessverre dreier vinden med oss, dvs nordover og vi fortsetter med vinden midt i mot. Etterhvert dør den ut og vi motrer hele veien til havnen i Garrucha: Vi ser flere fine "uthavner" på vår vei, men tar ikke sjansen på nok en natt i vaskemaskin. Mannskapet vil ha fred og ro...og skalldyr som Garrucha er kjent for.  Hasta la vista!  Vet ikke helt hva det betyr, men det passet liksom å si det akkurat her. 

Cruiser avgårde og gleder oss til uthavn

Varmen tar oss 

Hele 21 grader i vannet.....kaldt syntes noen 

Med champis etter deilig bad blir det så koselig

Tid for GT😁

Etter veldig god GT

Grete på sin første nattseilas 

Ved Cabo de Gata det sydøstlige hjørnet av Spania

Ved Punta de la Polacra - vinden dør ut

Hva kan vi finne på for å holde farten?

Før....

 
....og etter (barbering)

Etappe 6 - første dag i Middelhavet

Etter en liggedag og mannskapskifte i Gibraltar er vi igang med 6. etappe som skal ta oss til Alicante hvis alt går etter plan. Det gjør jo det av og til. 

I går ble det vasket og ryddet og fikset ombord. Therese, Pål, Mona og Ole mønstret av på formiddagenetter en flott uke på havet med godt mannskap. Jeg takker for hyggelig følge.

På ettermiddagen ankom Grete med BA fra London og landet et knøttlite stenkast fra båten, det var nesten som vingetuppen kutttet styrbord stag. Så jeg et flagrende blondt hode i flyvinduet fra dekk? Mjaa, kanskje det. Kort tid etter kom Lise og Petter, Katarina og Hallstein og nytt mannskap ble feiret med et glass ombord før "vaktskiftet" ble feiret med stor felles middag på Bianca’s, midt på stripa ved Sunborn Casino. Greit sted, ok mat, altfor varm vin og super stemning. Men så var det slutt.....nytt og gammelt mannskap gikk til køys før rulletten gikk varm for de fortapte der inne på Sunborn.

Supert med felles middag på Bianca's 

Stille morgen i havnen, men det blåste friskt ute ved Point Europa ytterst på Gibraltar klippen.  Med 3 rev i storseilet ofg spridd genoa feier vi innover Middelhavet mot Fuengirola, midt mellom Marbella og Malaga.  På vår vei vinker vi til Morten og Kristin, Knut og Christina, Line  og Arne , Bente og kanskje enda flere gode venner inne på land nær Marbella som for tiden ferierer  nær Porto Banus ved Marbella. De kan kanskje se oss – en ensom seilbåt her ute på havet – men vi kan bare se store fjell og ane konturer av noen hus der inne.  

Etterhvert kommer vi oss i havn i Fuengirola som egentlig er full, men en hyggelig engelskmann lar oss ligge utenpå sin stor yacht (jaja, bare 6 fot større en min.... yacht) såfremt vi tar av oss skoene hvis vi vil traske over hans båt og inn på land. Og der skal jo vi etter anker champis for å feire Lise's bursdag. Vi spiste og drakk godt på Arte Y Cocina og både Lise og vi andre er godt fornøyd. 

Det ble en forholdsvis kort etappe idag slik at nytt mannskap kan venne seg til båten. I orgen blir det lang tur til havas opp kot Almeira eller helst en uthavn i nærheten hvis været, dvs vinden tillater det.

Slik ankommer man Bijou med stil - vandrende over flystripen til Marina Bay, Gibraltar. Det ryktes at Hallstein bærer på sine sandaler og Katarinas toalettasaker, full stopp!!

Nytt mannskap - Lise, Hallstein, Petter, Katarina, Grete etter første dag på havet

Europa Point ytterst på Gibraltar og på vei inn i Middelhavet

Kos på sjøen - Grete og Lise

Liten båt for anker, stor båt med Hallstein til rors på vei til Fuengirola

Meg og min kjære Grete

Bursdagssang og champis til ære for Lise

God middag på Arte Y Cocina

Gibraltar - litt kultursjokk

Da har vi "landet" denne etappen!! Flott seilas fra Barbate idag, litt lite vind i starten, men etterhvert akkurat passe slør og lens inn mot spektakulære Gibraltar med sin karakteristiske klippe.

På veien håpet vi å se hval som det skal være mye av i Gibraltarstredet, men vi så ingen. Derimot så vi en gummibåt full av folk fra Afrika på vei over stredet ledsaget av en liten båt og etterhvert kom spanske Guardia Sivil i egen båt og tok hånd om gummibåt og folk ombord. Det var litt spesielt å se dette på ordentlig, dog på litt avstand, ikke bare gjennom media hjemme.  Vi hørte på VHF at flere gummibåter var observert drivende rundt i Gibraltarstredet idag, til fare for seg selv og en betydelig skipstrafikk her. Triste greier😢

Da vi nærmet oss Gibraltar dukket høye fjell i Marokko opp i disen og foran disse går skip på rekke og rad inn og ut i dette forholdsvis trange sundet  mellom Afrika og Europa. Det er stor aktivitet med mange skip på havnen her i Gibraltar.

For å komme inn i havnen der vi ligger må alle båter med mast over 10 meter få tillatelse fra havnemyndigheter fordi innløpet ligger rett i enden av rullebanen til flyplassen her. Vi fikk ingen svar på VHF da vi ba om det, så vi dro til rett etter at et fly hadde tatt av og fløy noen meter over masten vår. Jaja, sikkert mange meter, men det føltes som noen få veldig små meter😟   

Vel i havn har vi feiret med champis ombord og middag på land. God mat og veldig store, altfor store, desserter satte oss litt ut. I alle fall, det var velfortjent for oss alle etter en lang og fin etappe fra Porto hit til Gibraltar. Takk til mannskapet som har bidratt til at jeg og Bijou har kommet oss hit.

Førsteinntrykket av Gibraltar er blandet. Spektakulært å se ved ankomst, men litt kultursjokk etter dager i sjøen og portugisiske/spanske kystlandskap og små steder underveis. Dette er litt Hong Kong, litt mer Singapore og altfor mye Las Vegas. Casinoer, glitter og stas og litt for store engelske damer i litt for små/trange kjoler overalt. Til og med "lokkedamer" utenfor casinoer/nattklubber.  De var riktig nok ikke så store, ganske flotte og vakre får en si, men kanskje ikke så ekte.  Jaja, hva vet jeg.......

Nå har manskapet lagt seg for kvelden, muligens helt utslitt etter en uke på sjøen med meg. Men det må da fiines verre måter å tilbringe en uke på?? Jaja, hva vet jeg.......  God natt😊

Raske båter og tøffe politifolk

Her plukker Guardia Sivil opp gummibåten med minst 20 personer ombord

Marokko, Afrika

Gibraltarklippen dukker opp

Mange store skip på reden utenfor havnen 

Mannskapet ser da fornøyd ut??

Ankerdram i Gibraltar

Casinobåt&hotell til venstre, gjestehavn til høyre

Cadiz og Cabo Trafalgar

Hallo folks,

Vi nyter morgenkaffen ombord mens vi venter på tåkelette her i Barbate, visstnok en viktig tunafiske havn.

Cadiz er en flott og stolt by på Spanias sørlige Atlanterhavskyst, faktisk en av Spanias eldste byer skal vi tro Imray's pilot bok. Her er det få turister og mange stolte spanjoler med null engelsk språk. Ole og jeg syklet en runde i byen hvor noen gater er så smale at det knapt er plass til to sykler i bredden. Mens Therese og Pål var henvist til å traske langt avsted for å handle mat og drikke med vår supre lille tralle til den slags bruk .

Kansje de er dårlige på engelsk her omkring pga historiske hendelser som fant sted i området her på 1500-tallet. Som nevnt på denne bloggen forleden dag var Cadiz en viktig base for den spanske flåten i middelalderen og er det fortsatt med en stor marinebase her. Den gang, mer presist i 1497, var den spanske og franske flåten på 33 skip samlet her til forberedelser til en felles operasjon for å støtte en planlagt invasjon/erobring av England. Oioi!!

Men det gikk slett ikke bra. England fikk nyss om planen og sendte sin flåte på 27 skip under admiral Nelson's kommando ned hit og overrasket spanjoler og franskmenn. Det hele kulminerte i et sjøslag ved Cabo Tafalgar, der engelskmennene knuste den spansfranske flåten og derved forhindret den skumle planen og påførte spanjoler (og franskmenn) et smertefullt nederlag. Dessverre ble Nelson skutt og drept i slaget, sendt hjem til London i kiste, utropt til nasjonalhelt, gravlagt i St Pauls Cathedral til pomp og prakt og fikk en plass oppkalt etter stedet der slaget fant sted og der står han høyt hevet på bauta og skuer utover den norske julegranen hvert eneste år. En adskillig bedre skjebne enn den stakkars Columbus fikk!

Vi seilte forbi Cabo Trafalgar igår uten så mye som et løsskudd for baugen. Kvelden her i Barbate forløp uten store hendelser. En fin ny marina ved en "sjelløs" liten by ifølge pilotboken, men et passe stoppested på vår vei til neste stoppested og slutten på denne etappe 5, Gibraltar.

Cadiz i sikte

Gamlebyen - labyrint av smale gater

Sykkeltur i byen - her ytterst ved havet og Castillo San Sebastian i bakgrunnen 

Bijou i gjestehavnen i Cadiz

Byebye Cadiz 

Cabo Trafalgar m fyret ytterst på odden til venstre 

Algarve kysten - og første bad på turen

Caiperinha mens vi venter på bord

Strekningen fra Cabo de Vicente til Lagos er spektakulær med sine klipper  og sandsteinformasjoner og  små strender innimellom.  Lagos som er første mulige stoppested/havn er en spennende og livlig by med en flott marina.  Vi skeiet ut med en caipirinha (med cachaca) drink og spiste godt på Casa do Prego i et sjarmerende strøk i byen. Formiddagen igår gikk med til noe vedlikehold, spyling av båten, jakten på ny termos (som knuste for noen dager siden) og innkjøp av mat for et langt døgn i sjøen – enten nattseilas til Cadiz eller overnatting i uthavn ved Faro. 

Vi fant ingen egnet termos (den må være lav og pæreformet) og Grete er hyret inn for å finne det hjemme og ta den med nedover til Gibraltar på lørdag. Pål – som drikker mye kaffe – kjøpte en nødtermos som er høy og tynn og velter ved 0.2m bølger. I nøden drikker selv fanden kaffe av tynn termos👹

Mannskapet diskuterte seg frem til overnatting i uthavn og forkastet nattseilasen. Det ble en bedagelig og relativt kort (40nm) seilas i går gjennom hele ettermiddagen fra Lagos langs den for norske sydenturister velkjente Algarve-kysten til uthavn mellom sanddyner utenfor Faro og Olhau, vårt siste stopp i Portugal.  

Turistbyene ligger som perler på en snor bortover denne kyst-stripen og ser ikke spesielt sjarmerende ut fra sjøsiden. Det ble en fin stille kveld ved Isla da Culatra, nesten fullmåne og  stor fiskemiddag kokkelert av Therese og Pål. Mange titalls båter ligger for anker her på natten og lager strjernehimmel med sine ankerlys. Såvidt vi kan se på kartet er dette den eneste beskyttede uthavnen på den portugisiske delebn av denne kystlinjen.

Og endelig kunne vi måle over 20 grader i vannet og jeg tok mitt første bad (morgenbad før avgang idag kl 0715).  Mannskapet stod over, de skyldte på mye gress og grums i vannet, men er antagelig bortskjemt med 23 grader i Oslofjorden.   

I skrivende stund er vi langt til havs på vei mot Cadiz i Spania, en av Spanias eldste byer og base for Spanias marine idag som for flere hundre år siden, men det skal vi komme tilbake til. På vår vei til Cadiz krysser vi Christopher Columbus sin rute på sine fire turer over Atlanteren mellom 1492 og 1503, egentlig for å finne en sjøvei til India, men sånn ble det jo aldri. Han trodde muligens han var kommet til India, derav navnet "indianere" på de innfødte de fant der borte. Han tok med seg en stor flokk indianere hjem til Spania som han ville gi til kongehuset som slaver, men det ble ille mottatt og han ble fengslet og fratatt sin guvernørtittel. Jaja, sånn kan det gå for en oppdagelsesreisende som slett ikke oppdaget Amerika for det gjorde Leiv Eiriksson flere hundre år tidligere. 

Nå er vi fremme  i Cadiz etter ca 12 timer på havet og mannskapet har fått landlov. De fòr avsted til byen hvor de kanskje herjer verre enn sjøfolkene til Columbus, mens jeg nyter en stille alenekveld ombord😉  Imorgen blir det sightseeing her før vi fortsetter en kort distanse (35nm) til Barbate. Takk for i går og takk for i dag. 

Flotte klipper ved innseilingen til Lagos

Mona synes det er kaldt her på Algarve-kysten...

...mens Pål og Therese nyter varmen som siger på dag for dag

Ved Islas de Culatra - første badpå turen!! 

Gennaker seilas idag

Legg til bildetekst

                   

Herlig seilas mot Cadiz idag

Therese slumrer på dekk.....

             

....og Mona poserer

                 

Endelig østover og sidevind fra land - yess yess yess!!

Frisk seilas fra Cabo de Sao Vicente til Lagos

Ny fin dag på havet i går med fin seilas nedover kysten fra Cascais til Sines, den eneste havnen vi kan bruke på denne siste del av Portugals nakne vestkyst. Det finnes ikke naturhavner her, bare lange strender avbrutt av rette klippevegger.

Sines er fødested til Vasco da Gama, som visstnok var den første til å seile rundt Afrika til India i 1497 med fire skip og 170 mann. Jeg klarer meg med en båt og 4-5 mannskaper og nøyer meg med å  seile rundt Europa😅 Ellers er Sines ganske usjarmerende med sitt store raffinerianlegg og tilhørende havn for tankskip av alle slag.

Idag fortsetter vi sydover , dessverre uten vind, og går for motor på rolig sjø helt til Cabo de Sao Vicente, dwt sydvestlige hjørne i Europa. Da er det tid for kontorarbeid, litt blogging, kanskje noe vedlikehold og en topptur i trappen. Det kan bli flere hundre høydemeter av det om jeg bare går mange nok ganger opp og ned.

Fra Cabo de Sao Vicente kpm vinden plutselig og endelig får vi den fra siden og får litt fart på båten. I skrivende stund 9.10 knop i 8-9 m/s på flat sjø. Herlig!!😊😁😄

Mål for dagen er Lagos (nei vi er ikke i Nigeria) og dit kommer vi om knappe to timer etter ca 12 timer på havet. Takk for idag.

De har flotte båter her i Cascais marina 

Lunch ved Cabo Espichel rett syd for innseilingen til Lisboa

Morgenstund har gull (mest smog) i munn  her ved Sines

Kokketurnus - idag Theres og Pål

Superlunch et sted på havet

Cabo de Sao Vicente i sikte

Cabo de Sao Vicente

         

Opp med seilene - og Pål sjekker twist i forseilet!!