Stor stas å få
besøk av Mona og Ole lørdag kveld. De tok en taxi fra Catania istedenfor buss
eller tog og sparte nok tid på det til at vi rakk en skikkelig ankerdram - eller
skal vi si taxidram? – og et glass sprudlevann før leggetid. I morgen søndag
skal vi nemlig langt, ca 70nm og må starte tidlig, dvs 6-7 på morgenkvisten.
 |
| Nyklippet kaptein, Ole, Mona |
Og sånn ble det,
avgårde 06.30 i lett regnvær, men medvind ned Messina-stredet og etter hvert rundt
tåen på den store italienske foten inne i den mer berømte italienske støvelen.
Litt av en fot med fjelltopper opp mot 2.000m og endeløse strender med små
søvnige og litt nedslitte landsbyer langs denne lange kystlinjen. Dette er
mafialand og første havn - Saline Ioniche - er ikke anbefalt i pilotboken pga tvilsomme
forhold i havnen, mye tyverier og antagelig uggen stemning der med mange store mørke menn med sten ansikt. Så vi seiler bare forbi i etter hvert fint vær, men lite vind og må gå mye for motor inn til Roccella
Ionica som har en marina med det oppløftende navn Porto delle Grazie. Vi får til og med prøvd gennakeren en time
eller to. Det blir pizza på land, ca 1 meter pizza skal være passe for fire
personer får vi høre og sånn ble det. Den lengste pizza jeg har sett noen gang
og svært god var den også.
 |
| På tur ved kastellet i Roccella Ionica |
 |
| Mona, Ole, Grete |
 |
| Fin marina i Le Castella |
 |
| Grete med ny (for stor) treningsball |
 |
| Ole liker seg på havet |
Mandag løper vi
litt i skogen her, kjører styrketrening på dekk og i cockpit, spyler de siste
rester av askestøv av båten og legger i vei ca kl 11 til neste havn, ca 45nm
nordøstover med kurs for Le Castella, langt bak på tå ballen, rett før den italienske
dameskoen løfter seg for å møte den høye stilettsålen.
Det blåser opp og
vi får stor sjø i hekken. Vi seiler platt lens med spridde seil og ruller mye.
Dessverre blir det skade på beslaget i seilet og festekroken på spirbommen etter
litt hard medfart i sjøgangen. Når vi
omsider kommer frem er det for grunt i innløpet til marinaen og vi må legge oss
på den ene ledige plassen i fiskebåthavnen mellom store og små fiskebåter. De ligger ikke på latsiden fiskerne her. På
kvelden fikser de fiskeutstyr, på natten råner de langs bryggen i all slags
gamle biler, på morgenkvisten stikker de til havs. Vi stikker også til havs,
men først i 11-tiden og da er de fortsatt på havet. De kommer vel hjem akkurat
til siestaen, men det blir jo dårlig med fersk fisk på morgen-markedet av sånt.
Jeg fikset
festekroken på bommen med noen harde hammerslag. I tillegg til å være
elektriker, motormann, elektronikk spesialist, seilmaker og snekker er jeg nå
også blikkenslager. Mye fint å ha på CV’n.
 |
| Le Castella fiskehavn |
 |
| Blikkenslager |
På veien til
Crotone tirsdag hiver vi anker mellom Capo Cimiti og Capo Colonne for en god
lunch om bord og, for meg, årets første bad i sjøen. Temperaturen der er nå
over 21 grader og vi føler sterkt på at sommervarmen endelig er kommet her i
skyggen av den italienske støvel.
 |
| Badetid ved Capo Cimiti |
Vel i havn i
Crotone har vi mannskaps møte og bestemmer oss over en anker dram for å dra
direkte til Corfu i morgen onsdag. Det er ca 125 nm og vil ta ca ett døgn. Vær
og vind er gunstig for natt-seilas, så vi dropper hælen på den italienske
støvel. Det går opp for meg at dette blir siste kveld i italienske farvann hvor
vi har vært med Bijou helt siden september i fjor. Det er jo nesten litt
vemodig. Det må i alle fall feires med en skikkelig italiensk middag på
Ristorante Ercole. Det er mye liv på strandpromenaden i Crotone, byen som en gang
var kjent for sine vakre kvinner og at Pythagoras, geometriens store mester, levde her. Det er langt mellom de vakre kvinnene nå og vi ser absolutt ingen rettvinklede trekanter. Men de har en flott borg og en enslig søyle fra et engang sikkert flott gresk akropolis.
 |
| Crotone |
 |
| Ved borgen i Crotone |
 |
| Bildekk m blomster |
 |
| Snart dans på promenaden i Crotone |
Onsdag oppstår i
stille fint vær og en lang morgen for alle om bord unntatt morgenfuglen Ole.
Etter hvert blir det litt handling, jakt på ny gassbeholder og noe tauverk, en
tur i gamlebyen for Grete og meg, en tur på stranden for Mona og Ole. Litt
styrketrening og etter hvert lunch på Gambere Rosso – pasta vongole eller
cozza, det siste måltid i Italia – før vi stikker til havs mellom
gassplattformene her ute med kurs øst-nordøstover mot Palaiokastrita på vestsiden
av Corfu. Det er meldt fine stabile forhold gjennom natten, sørlig vind 5-6ms
og klarvær. Vi seiler i 5-6 knop med ett rev i storseilet og det lille selv-slående forseilet på ganske rolig hav – helt perfekte forhold for en behagelig
tur over det Joniske hav som det heter her ved inngangen til Adriaterhavet
mellom Italia og Kroatia/Montenegro/Albania.
Vi har kjøpt inn
massevis av italienske godsaker som vi kan kose oss med i nattens mulm og mørke
her på havet. Og jammen ble det en super natt-seilas! Vi ser noen få seilbåter,
men de blir borte etter hvert. På natten møter vi et par lasteskip som kommer
svært så nær, men de går bak oss med en mil eller to. Vi går 3 timers skift, Grete og jeg tar første
økt fra 23 – 02 og på igjen 05-08. Mona og Ole tar vakten 02 – 05 og 08 – 11. Det
blir noen timer på øret på skråplanet. Mye
lyd og bevegelse, men svært så stabilt skråplan. Det blir jo så som så med
skjønnhetssøvnen, men damene er storfornøyd etter gjennomført første natt-seilas i karrièren.
 |
| Fire gassplattformer utenfor Crotone |
 |
| Klar for nattseilas |
 |
| Vi seiler ut av solnedgangen |
 |
| Nattevakten |
 |
| Ny dag - nytt kland |
Vi cruiser inn til
bukten utenfor Palaiokastrita. De er veldig vakkert her, vi ankrer opp utenfor
en idyllisk liten strand og tar et bad og en ankerdram, dvs ankersprudle for å
feire den vellykkede nattseilasen. Vi tar sikte på å bli her for natten, svømmer
inn og bestiller bord på strandrestauranten til hotell Akron der vi spiser
overraskende godt på kvelden. Men natten har mer å by på. Det er vindstille og
et betydelig svell inn fra havet gjør natten til en tørketrommel opplevelse. Det
ruller voldsomt og ingen sover og ingen smiler. Ikke akkurat hva vi ønsket
etter en natt på havet, men sånn er båtlivet – stadig noen greier som man ikke
forutser.
 |
| Ankersprudle |
 |
| Så slukner nattseilerne |
 |
| Flott kveld i Palaiokastrita |
 |
| To veldig fornøyde damer |
 |
| Akron Hotell beach bar og restaurant |
 |
| Bare idyll - før rullenatten |
Før frokost prøver
vi å legge Bijou mot sjøen ved å hive ut ankeret akter i det stille været. Et
anker forut og et akterut. Det funker veldig brat og frokosten ruller ikke bort
for oss.
Men det blir ikke
mer uthavn på oss her – hvis vi kan finne plass innenfor moloen i den
bittelille søvnige havnen. Jeg tar jolla inn, sjekker dybde og muligheter og
slår av en prat med en selvbestaltet havnesjef som hevder at det bare er å
finne seg en plass og slå seg til, men ingen strøm og intet vann. Til gjengjeld
gratis!! En hollender jeg snakker med skal
dra, Ole tar hevd på plassen og slik går det til at vi får den beste plassen i
havnen og forhåpentligvis en stille og rolig natt. Damene er lykkelige igjen. Vi legger ut på tur til et lite kloster på en
topp, en enkel lunch der oppe og et bad og en søt, men ganske så udrikkelig gresk
rosévin på en strand-bar etterpå. Men hva gjør vel det når vi har det som plommen i egget eller mer treffende som skipper og mannskap på egen skute?
Vi funderer på om vi skal leie to firehjulinger i morgen for en tur rundt på denne delen av Corfu. Og enda mer lykke, Grete
fant sin yndlings rosévin, Miraval, i en knøttliten dagligvarebutikk rett ved
her. Nå er alt på stell igjen.
 |
| Lånte skjørt for anledningen |
 |
Munkekloster
|
