 |
| Nytt crew på turen -captain, Nina, Thea og Stein Erik |
Hei igjen, lenge siden sist☝
Fire uker hjemme var jo godt på alle måter og savner min
kjære allerede. Men fint å komme ned
igjen hit til Bijou på «havnen min» i Porto Petro. Hun så riktig så bra ut der hun lå på bøya rett
utenfor marinaen. Jeg flyttet henne straks inn på kaiplass – det er jo litt mer
praktisk for proviantering og bunkring og for å ta imot min gamle kompis Stein
Erik og min Nina og hennes venninne Thea som er med denne uken og frem til
neste helg, dvs jentene hopper av torsdag for et par elleville døgn i Palma før
de reiser hjem. De koser seg visstnok
ombord, men det er vel slitsomt for to unge damer å seile rundt her med to
trøtte gamle gubber.
Jeg har lurt litt på om jeg skal fortsette med bloggen. Det
har vanket noen oppmuntrende oppfordringer, men det krever jo en del tid/arbeid
også. Dere tror kanskje jeg har et hav av tid her på havet, men sånn er det
ikke. Det tar så mye tid å være her at det blir slett ingen tid igjen til andre
gjøremål! Men så er det jo litt ok å drive på med og dessuten blir det et album
for meg og mine og, hvis bloggen bare ikke forsvinner i den derre mystiske IT-skyen,
for etterkommende slekt. Så da blir det kanskje sånn – inntil videre, men
kanskje ikke så hyppige innlegg som før.
Vi dro fra Porto Petro fredag til Isla Cabrera litt syd for
Mallorca. Et naturreservat uten fastboende, men med en liten staselig borg
klistret fast oppe på en tynn og ragende fjelltopp, en slags forlegning og
cantina ved kaien i den eneste bukten hvor det er lov å overnatte i egen båt –
og bare hvis man har søkt og fått innvilget tillatelse på forhånd. Fantastisk
fin og skjermet stor uthavn. Det ble tur både til borgen og cantinaen for en
(eller to?) kalde øl.
Borgen ble visstnok bygget av tyrkere på 1600-tallet som et
forberedende tiltak for å angripe og innta Mallorca. Hvorvidt de lyktes med det
vet jeg ikke, vi har ikke sett en eneste tyrker her omkring. I nyere tid, dvs
fra Napoleons dager huste øye visstnok franske krigsfanger. Det var neppe så
sjarmerende her da.
Igår lørdag, etter morgentrim for kapteinen ombord og
morgenbad for alle i 25grader isklart blått vann hvor vi kan se ned til bunnen
på 18 meter, dro vi derfra tilbake til Mallorca og videre langs kysten forbi Porto
Petro til Cala Mitjana. Det er en bitteliten og godt skjermet bukt med bare
noen flotte villaer strødd rundt oppe på klippene, ifølge pilotboken en av de
fineste uthavner på Mallorca.
 |
| Bare idyll i Cala Mitjana |
Det er litt trangt for oss her, kan nesten ta på fjellet på
begge sider (hvis man har veldig laaaaange armer). Innerst i bukta en liten
kritthvit sandstrand, ytterts på klippene driver folk og stuper fra ca 10m
og/eller klatrer opp utoverhengende vegger med bare nevene. Utrolig flott og sjarmerende/idyllisk
sted. Og det ble ikke verre når de fleste
andre her dro hjem i kveldingen og fullmånen kaster sitt dunkle lys over oss i
nattemørket.
 |
| Skjønnheten og intet udyr |
 |
| Nina med fisker |
Idag søndag droi vi videre til Porto Cristo som har en lun
og fin havn. Strålende fin seilas hvor vi fikk testet den nyreparerte selvslående
fokken, den som revnet i Tyskebukta for lenge siden. Funket fint i platt lens
nørdøstover kysten her og nøt en bedre lunch på veien kokkelert av Stein Erik,
selvutnevnt kokk på turen. Han er en typisk landkrabbe, men gjør så godt han
kan her ombord og det er viljen til innsats som teller.
Jentene dro straks på tokt i byen
og har booket bord til middagen i kveld. Nå er vi nyfusjet og skal ut og rocke!!
Ha en fin kveld alle sammen.
 |
| Porto Cristo |
