Så var vi der - siste dag av siste etappe, etter en natt i flott uthavn ved Sant Jordi. En bitteliten seilas på ca 18nm av den ca 2.900nm lange turen fra Oslo som ble akkurat så flott som det går an å håpe på. Sol, azurblått hav, passe vind fra siden, sval varm luft som danser rundt kropp og sjel og Bijou koser seg i passe fart langs den flotte kysten her ved Pta Salinas, det sydlige "hjørne" av Mallorca. Vi gaper og glor og peker, det er så flott at vi glemmer hvor vi skal og er i ferd med å seile forbi Porto Petro. "Se så tjusigt der inne" sier Eva og peker....jammen for f.... "det er jo dit vi skal!" sier jeg.
Da fikk vi bråhast med å få ned seil og rydde tauverk og slenge oss rundt med baugen inn dit Evas finger peker. Sånn kan det gå for den som gaper og glor og har mistet sitt mentale kompass. Hvem vet, om Eva ikke hadde pekt hadde vi kanskje fortsatt til evigheten?
Men omsider ble vi buksert av en hyggelig havnelos til bøyeplassen vår som er reservert på forhånd. Av alle bøyer får vi tildelt lykketallet 8 og jeg priser meg lykkelig for at det ikke var dødstallet 4 (alt dette iht kinesisk overtro) og ca 100m inn til den bittelille marinaen som slett ikke har plass til så mange store båter.
Kanskje derfor Petro Porto er så sjarmerende? Her finnes inge høye hus og feriekomplekser, bare pene villaer rundt bukten og eldre småhusbebyggelse ved/rundt havnen. En sterk kontrast til mange av stedene vi har sett langs spanske-kysten.
Så da var vi her og det ble selvsagt feiret med god middag ombord kokkelerte av Djupen som snart renner bort i varmen og "noko attåt". På natten ble det bomstille og ingen luft, men mye banking da Bijou la seg "mot bøya" som jamret seg mot skroget ved hver lille bølge som rullet sakte og søvnig inn fra havet (såkalt svell). Det hørtes ut som hammerslag inne hos meg der forut i båten, men det er egentlig bare lett berøring. Shit happens, men jeg får jo ikke gjort noe med støm og vindforhold.
Så var det litt vask og stell før Njål m alles store bager ble stuet ombord i min dinghy og satt på land, deretter resten av mannskapet. Takk til Charles, Djupen, Njål (og
Eva fra Santa Posa, Mallorca) for supre dager fra Alicante via Ibiza til
Mallorca.
Nå er jeg alene på båten for første gang siden vi dro fra
Oslo. Det kjennes rart/uvant, men jeg må jo innrømme at det også er litt godt. Jeg har nok å pusle med her
noen dager før jeg drar på torsdag.
Nå ser jeg frem til livet som
landkrabbe en måneds tid og bloggen tar en pause. Så får vi se om nye eventyr i Middelhavet til høsten og elleville tilrop fra fansen kan anspore til en fortsettelse. Vi får se hva det blir til med den
saken når jeg kommer tilbake hit en gang mot slutten av september.
 |
| Lunch i uthavnen ved Sant Jordi |
 |
| Innseilingen til Porto Petro |
 |
| Indre havn i Porto Petro |
 |
| Bijou på bøya |
 |
| Mannskapet trer av |
