Bijou i Middelhavet: Ibiza – fantastisk naturperle

onsdag 8. august 2018

Ibiza – fantastisk naturperle

Hei og hå😎

Flott relativt kort seilas fra Esplanador til vestkysten av Ibiza igår, forbi formidable Vedra – en øy som med litt fantasi kan se ut som en katedral – og lunch stopp i en klippekløft ved Cala Badella........og bading. Ikke fullt så hett lenger, men varmt nok ja.

Etter lunch seilte vi forbi Punta Embarcado og gikk for motor mellom Ila Bosque og Ila Conejera, visstnok fødested for krigeren Hannibal, ja den samme som kriget og herjet ved Cartagena i sin tid og som slåss lenge mot romerne både her og der, men tapte til slutt, selv med sine kuleslynger, visstnok en nymotens armering den gangen.

Vi la oss for anker i sjarmerende Cala Basa med sine klipper, hvite strand og strandrestauranter under pinjetrærne. Det er frodig her sammenlignet med fastlandskysten. Her ruller det ikke og vi gleder oss til en rolig og hel natt til sengs.

Men først feiret vi ankomst til Ibiza med middag på strandrestauranten CBBC, riktig så flott og ganske dyr, men det var døtte godt!! Mannskapet fortjener en kveld på land etter to døgn i gyngende tilstand. Jolla har kommet på vannet og fått på seg motoren. Men akk o ve - gearstaget har brukket i festet!! Et mysterium da den ikke har vært brukt på hele turen. Litt plunder hører med, men vi får til å geare mellom fri og forover, men ikke bakover. Det er jo forover vi skal på denne turen, så det får holde inntil videre.

Midt på natten – vi har knapt kommet oss til køys - blåser det opp kraftig en kort periode, men nok til at ankeret mister grepet og vi driver raskt mot andre båter. Noen naboer hyler og skriker og forstår antagelig ikke at vi er båtvante folk som har vært ute en forblåst sommernatt før. Det blir jo litt hektisk der vi surrer rundt i bukten og forsøker å finne et nytt sted (med sandbunn) å droppe ankeret. Noen i truse og noen uten, men med hodelykt. Det blir jo litt spansk rullett da vi ikke ser så mye til bunnen i nattemørket, men en ny - denne gangen vennlig nabo - peker mot et område med sann og der – etter flere forøk rundt omkring – får vi feste. Ok, ingen rulling denne natten, men forventningen om en stille natt ble altså brått og brutalt avblåst - bkstavelig talt.

Dagen idag var det stille og fint som om intet hadde hendt. Vi lusket oss ut fra bukten i 10-tiden og dro inn til San Antonio, for å tømme søppel og handle litt mat og drikke. Charles og Njål fikk oppgaven og ble skysset til land via jolla. De fikk kjørt seg i varmen og måtte ha en kald en på bryggekanten etter endt oppdrag inne i byen. Det er nærmest en straff å måtte stå for handlingen med sekker, trillevogner og diverse bager, skjønt de hadde ikke gjort noe gale.

Etter et nytt stopp ved Isla Margaritas som har et stort hull i seg hvor båter går gjennom. Skjønt med våre 22 høydemeter må vi nøye oss med en nærvisitt før vi kastet anker under klippeveggen noen hundre meter unna denne spesielle øyen for bading og lunch.

Vi putret videre langs denne formidable nordvestkysten av Ibiza til en søt liten bukt som heter Cala Binirras. Her har de visstnok trommer på stranden som blir traktert til langt på natt, men på en slags stille måte som skal få selv de ivrigste partyfolk til å dysse seg i søvn. Vi satser på det, så får vi se.

Og skulle vi drive av her også, ja da bærer det rett til havs. Men det er jo greit, det er dit vi skal i morgen, siste havstrekk herfra til Mallorca på ca 60 nautiske mil.