FAMILIE PÅ TUR - 1.DEL

Les Sables d'Olonne

Jeg hadde hørt at Les Sables d’Olonne er en litt stusselig by, ikke særlig pent der, litt industrielt (fiske og verft).  Men det er altså seilernes mekka her på vestkysten og selve byen, i alle fall den delen av byen vi fikk sett, overrasket positivt. Bra med restauranter, koselige bakgater og en superflott strand ut mot havet like ved sentrum. Byen slik den fremstår i dag ble visstnok anlagt på Napoleons tid og skulle tilby eliten et sommersted ved havet. Det finnes fortsatt noen flotte herskapshus, men mest store kjedelige blokker langs strandfasaden fra en tid da arkitekturen neppe ville imponert Napoleon. 

Vi hamstrer mat og drikke, sykler litt rundt, mens vi venter på Nina og Petter som er på vei fra Mandelieu. Vi rekker sågar en tur på den flotte stranden der vi bader i, for kapteinen, meget kaldt vann som sakte kryper oppover kroppen når en vasser som besatt utover den svært langgrunne stranden, der bølgene bryter kontinuerlig og plager en stakkars vannpyse. Men så er det gjort, og jeg kan rusle nonchalant opp igjen på tørt land, etter mitt andre bad for sesongen. Havet er flott, men jeg liker meg best i båt på overflaten, ikke nede i det våte element.

Mye skjer på havet eller i havnebyer, men også på toget. Nina og Petter er strandet i Roche-sur-Lyon, en by ca ½ timen fra Les Sables d’Olonne pga en bombetrussel! Alle må av toget og det vil ikke fortsette hit. De får ikke tak i taxi eller Uber som kan kjøre hit. Petter har en slektning i området som han kontakter og gjett hvor fyren bor? I Roche-sur-Lyon, et par kvartaler fra der Petter og Nina står forlatt. Er det mulig? De møtes, spiser sen middag og han kjører dem til Bijou hvor de ankommer midnatt. Makan til sammentreff! Vi tar en rask velkomstdrink og stuper til køys, mye bedre å stupe der enn i det iskalde vannet.

Allverdens fristelser her i Les Halles.....

...og her på La Cortiade

Dagen derpå, 13. juli er det tidlig av gårde for å sikre plass i Joinville, «hovedstad» på Ile d’Yeu, 26nm ute i havet. Lite vind og attpåtil midt imot så det blir motor hele veien. Dit kommer vi i 16-tiden og ungdommen tar syklene fatt for en sightseeing, Grete tar en tur i byen og jeg jobber litt ombord. Etter hvert blir det en liten tur i byen på oss og middag på brygga på en helt ok fiske/skalldyrrestaurant. Det er meldt mye mer vind, men heldigvis fra sør utover natten/neste dag, 14, juli som også er Frankrikes nasjonaldag. Kanskje derfor de annonserer fyrverkeri på kvelden 13. juli og kl 23 braket det løs med gedigent fyrverkeri på havnen rett ved oss og massevis av folk overalt på land og til vanns.

Nina og Grete klargjør for "landing" på Ile d'Yeu

....på sykkeltur

Jonny Depp  og en fan??....

Joinville, Ile d'Yeu

her feirer de en dag på forskudd

Nina til rors

Det er meldt enda mer vind lørdag 15. juli så vi bestemmer oss for å dra helt til målet for denne etappen, Pornichet, rett nord for Loire elvens utløp, en dag før planen.  Vi får en fin og behagelig seilas med lens i rundt 10 m/s og gjør 6 knop bare på storseil med 2 rev hele veien fra Ile d’Yeu til Pornichet. Lenseseilas med vind rett bakfra krever full konsentrasjon og presis styring for å unngå ufrivillig jibb. jibb? Aner som sagt ikke hvor disse finurlige maritime begrepene kommer fra, men jibb betyr å få bommen over på motsatt side mens man seiler med vinden. Det bør skje på kontrollert vis for å unngå for stort trykk på bommen som i verste fall kan brekke når den slår over med stor kraft. Nina er vant med seiling, men det er lenge siden sist. Likevel fikser hun fint å håndtere båten. Petter får prøvd seg og viser stort talent for stødig styring i bølgene.

Grete til rors

Petter til rors

I Port Pornichet får vi anvist en plass som viser seg å være for trang og det blir en smule dramatikk da vi blir tatt av den sterke sidevinden idet vi skal inn på plassen og jeg må avbryte manøveren, Bijou legger seg litt på tvers og dunker borti båten på babord side og utriggeren på styrbord side og står i klem. Mannskapet gjør en iherdig innsats for å unngå skader og få båten fri fra situasjonen, mens kapteinen skriker sine ordre, og kjefter på de to unge guttene i marinaens servicebåt som bare ser på istedenfor å bruke gummibåten sin til å dytte baugen på Bijou mot vinden. Baugpropellen vår er ikke sterk nok alene. Til slutt skjønner de det og trår til og vi får Bijou fri og ut fra en situasjon som kunne gått ganske ille.

Kokker i arbeid

Så får vi anvist en annen plass longside ytterst på en pongtong. Vi puster ut, inspiserer for skader og ser bare en liten krakelering helt bak på babord hjørne av båten. Så tar vi en velfortjent ankerdram og Nina/Petter lager utmerket middag om bord. Det var meningen å spille «Ticket to ride», men skravla går og plutselig er det tid for horisontalen.

Strålende middag ombord

Pornichet sentrum

Plage St Marguerite

Her skal vi ligge i 7 døgn, mens Grete og jeg drar på biltur i Loiredalen noen dager fra søndag til onsdag. Vi får en ekstra liggedag her i dag og drar inn i byen for en enkel lunch og deretter en lang fin tur utover til St Marguerite med en del flotte gamle villaer fra en svunnen tid og en spektakulær kyst med lave klipper og fine strender der barn og voksne leker seg i store bølger som bryter. Minner meg om min egen barndom i disse trakter, et sted som heter St Brevin le Pins rett på andre siden av utløpet for Loire elven.

I kveld blir det middag på en av mange restauranter i marinaen. I morgen henter jeg leiebil og så kjører vi Nina og Petter til St Nazaire hvor de tar tog til Nantes for å reise hjem.  Vi har kost oss og takker for hyggelig selskap, gode samtaler og bidrag til seilasen. Og vi gleder oss til noen dager på landeveien.