MELLOMSPILL I LOIRE-DALEN

Å hente leiebil ble ikke så enkelt.  Ingen taxi og ingen Uber å finne og måtte vente en time på en lokal buss som går til togstasjonen i nabobyen La Baule. Med to timer tapt kom vi endelig i gang og kjørte til togstasjonen i St Nazaire der Nina og Petter ble satt av for å ta toget til Nantes. Men neida, toget var fullt ifølge billettmaskinen. Det var kanskje ikke så ille for det var intet tog å se noe sted og ingen aktivitet eller mennesker på stasjonen. Det ble jo litt sånn VY- stemning av det. Da ble de med videre og vi kjørte dem til flyplassen i Nantes, en to timers omvei for oss, men ungdommen må jo komme seg hjem. Og det gikk visst fint.

Grete og jeg kom oss endelig til St Brevin ute ved kysten, min barndoms ferieby, 4 timer etter planen. Men det var greit da et forrykende regnvær gjorde det umulig å gjøre eller se noe som helst. Vi kjørte bare videre til Pornic, en sjarmerende liten by lenger syd vi ofte dro til på utflukt på 60-tallet og der jeg i alle fall kjente meg igjen. Uten regn ble det en liten runde i byen og en crepe beurre/sucre på Creperiet ved slottet og havnen. Derfra til hotellet på flotte Chateau de la Gressier var det kort vei. Der stupte kapteinen i seng med feber og greier – jeg tåler visst ikke å være på land. Det er rart med sånn forkjølelse, men når jeg ligger på babord side stenger styrbord nesekanal seg helt igjen og omvendt. Orket ikke engang å spise middag, men det gjorde heller ingenting siden restauranten like godt var stengt på søndager. Stakkars Grete måtte holde ut med en skral fyr som ikke akkurat løftet stemningen til de store høyder på dette flotte stedet.

Der borte er min barndoms strand

St Brevin strand sett fra La Gravette

Pornic

Fra torget i Pornic

Fra Creperiet i Pornic

Chateau de Gressier, La Bernerie-en-Retz

Grete tar morgenbad

Fra rommet vårt

Etter en miserabel første dag på vår Loire-dalen tur, ble det litt bedre dagen derpå. Skjønt den miserable dagen og dagen derpå i det store og hele foregår et godt stykke syd for Loire-dalen. Vi kjører gjennom utallige små landsbyer i typisk jordbruksområder, den ene etter den andre uten særlig sjarm, men alle med en kirke midt i byen og de fleste med en litt trist cafe rett ved siden av kirken. Vi undres over dette fenomen og lurer på om det kan være fordi kirkegjengeren enten må drikke seg til mot før kirkebesøket der han kanskje skal betro seg sine synder, eller om han tar seg en tur til cafeen etter kirkebesøket for å reflektere over det forkynte budskap fra gud?  Hva vet jeg?

Clisson

Vi finner en sånn litt enkel cafe og spiser en helt ok lunch til en svært billig penge servert av en blid og stor dame/patronne. Enkel og god husmannskost. Helt andre priser her ute i ingenmannsland sammenlignet med de oppskrudde prisene i kystbyene der franskmenn, og enkelte villfarende utlendinger som oss, flokker seg til i ferietiden. Og like etterpå ramler vi jo litt tilfeldig innom Clisson, en svært sjarmerende liten by som gir forventninger om at vi nærmer oss de mer sjarmerende områdene langs Loire-elven.

Clos Chavigny

Og mer sjarm ble det. Vi kom endelig frem til Clos Chavigny, som ikke er et slott, men mer en staselig herregård bygget for ca 400 år siden av Richelieu, en fransk minister under det franske kongedynastiet på den tiden. Han var jo bare en minister og kunne kanskje ikke bygge seg et slott som kongene og dronningene gjorde på den tiden. Og de sparte seg ikke og strødde om seg med slott overalt i dette området av Loire-dalen. Mer om det etterhvertVi har booket et rom som heter Atlantique som skal minne oss på at vi tross alt er sjøfarende landeveisturister disse dagene. Og for et rom! Minst 50 kvm pluss romslig bad og med en utrolig interiørdesign og møbler du knapt tør å ta på. En fornemmer en storhet her en gang i fordums tider. Enkel standard bed&breakfast, men utrolig sjarmerende og dønn stille sted.  Du kan høre enten babord eller styrbord nesegang eller begge surkler og renner som besatt, men den plagen mer enn oppveies av gleden ved å oppleve og se noe så flott som dette.

Frokost påp Clos Chavigny

Det underlige vertskapet, med ærverdige gamle Jean Claude i spissen eller rettere sagt i diskre bakgrunn, anbefaler oss en restaurant for kvelden ikke langt unna. Og der på Imago spiser vi snegler på en helt ny måte, med baconbiter og et slags strøssel, servert i en blålig saus som ser ut som blåbærsaus, men fargen kommer av rødvin. Og mye annet snadder til storslagen utsikt utover bølgende åser helt bort til solnedgangen.

 

Chateau Chinon

Så er det den store slottsdagen med besøk først til Chinon, der Jeanne d’Arc visstnok satt satt fengslet her i borgen etter at hun ble anklaget og dømt til døden for kjetteri og trolldom og så, bare 19-år gammel, ble hun brent på bålet i Rouen. Trist skjebne for den unge modige damen som ledet Frankrike mot England i 100-års krigen før hun ble fanget og fengslet. Hun ble gjort til helgen i den katolske kirken og er en nasjonal heltinne i Frankrike.

Fangehullet

Så bar det videre til Chenonceau, et storslagent slott som strekker seg over Cher, en sideelv til Loire-elven, som ofte kalles damenes slott etter de mange kvinner - dronninger, prinsesser, kongers elskerinner og andre nobiliteter, som har satt sitt preg på dette slottet og de flotte hagene omkring. Den mest kjente er kanskje Catherine de’ Medici som var gift med kong Henry II og som etter hans død regjerte Frankrike en periode, stort sett fra dette slottet. Henry II var en mann som levde livet og han donerte likegodt slottet til sin favoritt elskerinne Diane de Poitiers som også har lagt ned et betydelig fotavtrykk på eiendommen, men etter hans død ble hun kastet ut av den strenge og kanskje sørgende enkefru Catherine. Hvordan det gikk med Diane aner jeg ikke, men vi får håpe at det gikk bra.

Chenonceau

The Ladies' chateau

 

Ludvig XIV var her

Diane er ute, men hagen hennes består 

Clos Lucé, Amboise

Så fortsatte vi til Amboise som har sitt store slått midt i byen, men også et mindre slott, Clos Lucé, der Leonardo da Vinci bodde sine tre siste leveår (1516-1519). Han kom dit på invitasjon fra kong Francis l og hadde med seg tre uferdige malerier, bl.a. Mona Lisa og The Virgin and Child with Saint Anne og massevis av tegninger og notater som kan ses utstilt der i dag. Han konstruerte f.eks. en avansert bevegelig rund plattform på hjul med et ti-talls kanoner i alle retninger og som hadde en slags armering for å motstå angrep utenfra flere hundre år før brukbare militære tanks ble bygget. I kjelleren finnes mange modeller av hans konstruksjoner. Han må ha vært en utrolig person den gode Leonardo. 

Leonardos soverom

...og arbeidsrom

...og atelier

Leonardos krigsdoning

Azay-le-Rideau

Så avsluttet vi slottsdagen med et besøk til Chateau d’Azay-le-Rideau, et lite og fortryllende Tornerose slott i en vanndam ved byen av samme navn. Men der kom vi for sent til å slippe inn i selve slottet, men vi koste oss i den flotte parken som omgir dette eventyrslottet som regnes som en av Renessansen flotteste arkitektoniske byggverk.  Vi avslutter dagen på L’Epine, en Michelin restaurant midt i byen, også anbefalt av vertskapet på Clos Chavigny der vi kommer oss tilbake i 23-tiden.

Eventyrslottet

 

L'Epine, Azay-le-Rideau

Eventyrparet

Det holder med tre slike slottsbesøk på en dag, men du verden for noen byggverk fra en overdådig dekadent periode i fransk historie. Ikke så rart at revolusjonen kom når en ser hvordan aristokratiet øste ut penger til egne prosjekter og egen forlystelse den gangen, mens folket stort sett levde i stor fattigdom.

 

Chateau Targé

Litt av hvert å smake på

Siste dag på denne landeveisturen er avsatt til vingårdbesøk på vei tilbake til Bijou. Igjen får vi en fin anbefaling fra nydelige Clos Chavigny og reiser til litt bortgjemte og unnselige Chateau de Targé. Der blir vi vist inn i smaksrommet i grotten og smaker på mange varianter av hvit-, rosé- og rødvin. Vi har jo ikke så mye greie på dette og nesten alle faller i smak. Vi kjøper 10 flasker for vinkjelleren om bord, det vil si kjølsvinet.  

Vindruer så lang øye kan se

To pakker til oss

 

Harry Potter slottet i Saumur

Så ble det en rask tur innom det storslagne slottet i Saumur som minner om et Harry Potter slått. Saumur er en flott by preget av den svært lyse kalksteinen som brukes i byggene her og som finnes i fjellet langs denne delen av Loire-dalen.  Så bærer det av sted til Angers for lunch og en rask visitt i den enorme katedralen der før vi haster av gårde til Nantes for å plukke opp Anders og Anniken som sitter på i en veldig fullastet leiebil tilbake til Bijou. 

Katedralen i Angers

Der har vi liggedag i dag mens vi venter på Axel som kommer fra Mandelieu, før seilasen fortsetter nordvestover mot Concarneau der ungdommen mønstrer av. Hvordan det skal gå får vi se på i neste innlegg. Ha det så lenge!