FLATT LAND OG FLATT HAV; MEN HERLIG FRANSK

Bruce i energisk action

Eks-seiler og bloggfan

Etter noen dager i Oslo med bl.a. finfin Bruce Springsteen konsert og en rask tur til Bergen for å hilse på min gamle far, nå pensjonert seiler, er jeg tilbake på Bijou her i fantastiske La Rochelle via Paris og tog derfra. Paris – La Rochhelle går unna på under 3 timer i 280 km/t. Litt raskere enn Vy kan oppvise når de av og til faktisk går.Har med min kjære Grete for tre uker på seiltur oppover Côte Atlantique. Vi får besøk av Nina og Petter i morgen og litt senere kommer Anniken, Anders og Axel om bord noen dager.  Det blir stas å få ungdommen med på tur.

Paris - La Rochelle, i rasende fart280km/t

Det er godt å være halvt fransk i Frankrike!! Ganske flatt og kjedelig landskap her på den franske vestkysten, men du verden for noen flotte byer/landsbyer, gode profesjonelle havner, fantastisk mat og spesielt sjømat overalt, fransk eleganse på sitt beste, og et språk vi kan forstå.

I Port Minimes

I La Rochelle finner du alt et båthjerte måtte begjære, til og med spesielle kontakter til solcellepaneler som jeg har lett etter overalt, og nye, ikke så spesielle, hengsler til da….lokket akter som må ha brukket i et eller annet bølgeskvalp. For de som husker så langt tilbake må ikke dette viktige lokket forveksles med det tidligere omtalte lokket på radaren oppe i masten som bare ligner på et da….lokk og som falt av og havnet på havets bunn i fjor. Nok om sånne lokk.

Litt sightseeing fikk vi også med oss i den spektakulære gamlebyen med sine tre karakteristiske tårn. To av tårnene beskyttet innløpet til indre havn og det tredje tårnet, Tour de la Lanterne, var opprinnelig et fyrtårn som navnet indikerer, hvor treverket i fyret etter hvert kollapset. Det tålte vel ikke så mye åpen ild som var datidens fyrlykt. Hva gjør man da? Jo, den gang da bygget man det om til fengsel hvor de fordømte ble samlet og ført ut til Ile de Re før deportasjon til den franske øya utenfor Venezuela som av gode grunner ble kalt Djevleøya. De som har lest Papillon, eller Sommerfugl på norsk, en selvbiografi av skapsprengeren Henri Charrieres, eller sett filmen med Steve McQueen, vet at det var en skjebne verre enn døden å havne der. Verre og verre fru Blom, forholdene der var uutholdelige og de fleste døde jo uansett og sånn sett var kanskje døden mer en befrielse. Men den gode Henri klarte på sitt andre forsøk å rømme og skrev etter hvert denne rystende boken. Når vi er inne på bøker kan det også nevnes at handlingen i «De tre musketerer» av Alexandre Dumas foregår i La Rochelle.  Og tyskerne hadde en ubåtbase her under krigen, kanskje der «Das Boot» serien ble filmet??

Indre havn, La Rochelle

Vi koser oss en hel dag i La Rochelle før vi setter kursen nordover den korte turen, bare 12 nm, til St Martin de Re på, ja nettopp Ile de Re, en lang tarm av en flat øy som strekker seg ut fra fastlandet. Det er 30 meter opp til broen, men bare et par meter med vann på lavvann under broen så her gjelder det å følge med på dybdemåleren. Havnen i St Martin er bare åpen for inn/utseiling ca 3-4 timer rundt høyvann og er ellers stengt med en sluseport når store deler av innløpet legges tørt på lavvann.  

Tour de la Lanterne

Fra fyr til fengsel

På vei til St Martin de Re

Healeren Louis

Randi, Lindsay, Dave

Vel inne i havnen er det trangt, men vi får anvist plass utenpå en Dufour 52 med et hyggelig tysk par om bord, Jan Peter og Inga, som har sin båt «Poniente» liggende fast i La Rochelle og som kjenner kysten her ut og inn og vi får mange gode tips. Det er livlig her og det blir aperitif på franske «Breiz Avil» der Louis, som påstår han er healer, holder til med norske Randi fra Bryne og et engelsk par fra nabobåten. Etter en bedre skalldyrsmiddag på Le Tout de Cru blir det nightcup med tyskerne hos oss på Bijou.  

St Martin de Re, Ile de Re

Vi koser oss en hel dag her også. St Martin er en svært sjarmerende liten landsby med gamle små velstelte hus, masse blomster, fine butikker, en sjarmerende havn, en gammel kirke delvis uten tak og et beryktet kvinnefengsel, sikkert en kreativ omstilling fra tiden da de fordømte ble samlet opp her før de ble stuet sammen på skip og sendt til den forferdelige Djevleøya. Nå blir franske skumle damer bare «deportert» hit til denne idylliske øya. Neppe så idyllisk innenfor murene der.

Kirke uten tak

Topptur i kirken

På toppen

Til minne om de fordømte

Vi har syklet over øya på tvers, gjennom endeløse vinranker og flere pittoreske små landsbyer, til en uendelig lang strand på vestsiden av øya. Veldig flatt og veldig vakkert her. Vi har gått tur langs de godt bevarte forsvarsmurene fra middelalderen og sett fine solnedganger ut mot havet. Vi har spist verdens beste laksepasta på le Marin og verdens beste skalldyrsfat på Le Tout de Cru. Dessverre brøt det ut en større brann i bygget der Le Marin ligger, midt på bryggen, i morgentimene i dag og den blir nok stengt i lang tid. Det blir også markedet som ligger vegg i vegg.  Et sørgelig syn.

Jan Peter og Inga på vei ut fra St Martin

Men vi ligger fint i bassenget

Ganske tørt her på lavvann

Kveldsstemning på brygga

Ikke elg eller delfin, men måke i solnedgang

Ny dag og vi skal videre til Sable d’Olonne. Våre nye engelske venner, Dave og Lindsay, fra aperitiffen på «Breiz Avil» kommer over for en kaffe mens vi venter på at sluseporten skal åpne ca kl 11. Da blir det et rush av folk på sine båter som skal ut eller inn, litt som i en heis på Manhattan. Men ut kommer vi, uten snev av bunnkjenning i den grunne og smale kanalen. Etter hvert kommer det litt vind og vi får en fin seilas for fulle seil inn mot Sable d’Olonne. Her har vi parkert Bijou i Port Granier, den ytterste av to marinaer her i Vendée Globe regattaens hjemby. Årets regatta, som seiles av en enkelt person uten stans og uten moderne hjelpemidler, er nettopp avsluttet etter rundt 250 døgn og grovt regnet 22.000 nm på farten rundt jorden - helt alene!  Og bare ankerdram en gang på hele den lange turen? Galematias!! Vi er to glade og fornøyde sjeler og nøyer oss med 6 timer og 25 nm idag.

På vei inn til Les Sables d'Olonne