Stormen herjer og her ligger vi og venter på bedre
tider, eller rettere sagt, stillere tider. Vi har det bra vi, men Bijou har det
ganske slitsomt i den sterke vinden som river og sliter i riggen og skroget og alt
utstyret som er tjoret fast på dekk hele døgnet i mange dager. Det vil si ikke
jolla da, for den må vi bruke inn til land en gang iblant. Den stakkars lille
jolla henger tett bak hekken på Bijou med halen mellom bena. Ok, den har hverken
hale eller ben, så det må bli motoren mellom pontongene.
 |
| Ormos Ornos |
Vi ligger i Ormos Ornos som gir god ly for meltemi
vinden og bølgene den skaper, men det blåser likevel godt her, rundt 12-16 MS
og sjøen går hvit bare 100 m ut fra land der vi ligger. Vinden er liksom så
hissig for den kommer med voldsomme kast iblant og da brøler det godt her. Bøya
vi ligger på, med tre liner for sikkerhets skyld, er privateid og stor og
sterk. Bijou «danser» frem og tilbake og legger seg godt over når brølene
kommer og vi ligger langt ut til den ene eller andre veien på pendelen fra
bøya. Det ligger vanligvis en stor
motoryacht her, men ved alle greske guders hell er den bortreist. Vi vet ikke
hvor lenge og ligger på nåde. «Ikke ring eieren, da får dere kjeft og vil bli
bedt om å stikke» sa grekeren på nabo-bøya da vi ba om telefonnummer.
Så da ligger vi her, helt musestille og håper på
det beste. Det er jo et velbegrunnet håp, for han ligger vel værfast et eller
annet sted han også. Men skulle han komme og kjefte i vei på gresk skjønner vi
jo ingenting uansett og kan bare stikke og slenge ut ankeret et annet sted i
bukten her eller nabobukten. Skjønt det
er ikke så greit å forlate båten på anker under disse forholdene, men på bøya
går det fint. Fint og fint, å komme seg til land med jolla i sterk motvind og
hvite skumbølger er en våt og heftig utfordring, men det fikser vi selv om
saltet legger seg i lange strimer og klærne blir våte. Det tørker jo fort i
solen. Apropos sol, i går var første dag med skyer og en bitteliten skur
(regn)! I dag skinner solen igjen.
 |
| Legg til bildetekst |
Siden vi ligger værfast her på privat bøye og ikke
vet når eieren kommer er det vanskelig å bruke dagene til landbaserte gjøremål.
På Bijou er det alltids noe å gjøre. I går sydde jeg f eks sprayhood i timevis.
I sterk vind er det slett ikke så enkelt. Det er heller ikke veldig moro, bare
nødvendig. Vi er jo her i dagevis og kunne tenke oss en tur til naboøya Delos, et
viktig sentrum i antikkens Hellas, og en kjøretur rundt på Mykonos. Fergene til
Delos, hvor det er forbudt å dra med egen båt, var innstilte i går pga vinden. På scooter blir vi kanskje blåst av veien?
Foreløpig har vi bare klart å rusle opp på en topp i nærheten her og en kort
tur inn til Mykonos Town hvor Grete hadde time hos fysioterapeut. Min kjærer
har fått vond rygg, uvisst av hvilken grunn, ble stiv som en stokk, for øvrig en
skeiv stokk, og ble rett og slett
sykemeldt fra skipperjobben om bord. Mens hun lå på fysiobenken tok jeg en
runde i byen. Godt vi ligger værfast når det skulle skje.
Så dagen i dag blir vi om bord frem til kvelden i
håp om at vinden løyer litt og vi kan komme oss inn på land, drikke et glass
god vin og spise en svinedyr sushi i ren protest mot meltemivindens hissige og bøllete
fremferd. Vi lar oss ikke vippe av pinnen, eller kanskje bommen er et mer
passende ord for seilere, for noen puslete vindkast.
Og det var da godt for noe. Vi skrev en stor lapp
på luken med telefonnummer og beskjed om akutt sykebesøk i byen, i håp om at den
kanskje bryske greske eier av bøya ville ha litt medynk og dempe kjeften dersom
han skulle finne på å dukke opp midt i stormen og finne Bijou forlatt på sin
bøye. I dag og i morgen har vi tenkt å bruke denne geniale lappen når vi drar
på land for å utforske øya, oppleve antikkens Delos eller bare kose oss.
