Vinder til besvær

Stormen herjer og her ligger vi og venter på bedre tider, eller rettere sagt, stillere tider. Vi har det bra vi, men Bijou har det ganske slitsomt i den sterke vinden som river og sliter i riggen og skroget og alt utstyret som er tjoret fast på dekk hele døgnet i mange dager. Det vil si ikke jolla da, for den må vi bruke inn til land en gang iblant. Den stakkars lille jolla henger tett bak hekken på Bijou med halen mellom bena. Ok, den har hverken hale eller ben, så det må bli motoren mellom pontongene.

Ormos Ornos

Vi ligger i Ormos Ornos som gir god ly for meltemi vinden og bølgene den skaper, men det blåser likevel godt her, rundt 12-16 MS og sjøen går hvit bare 100 m ut fra land der vi ligger. Vinden er liksom så hissig for den kommer med voldsomme kast iblant og da brøler det godt her. Bøya vi ligger på, med tre liner for sikkerhets skyld, er privateid og stor og sterk. Bijou «danser» frem og tilbake og legger seg godt over når brølene kommer og vi ligger langt ut til den ene eller andre veien på pendelen fra bøya.  Det ligger vanligvis en stor motoryacht her, men ved alle greske guders hell er den bortreist. Vi vet ikke hvor lenge og ligger på nåde. «Ikke ring eieren, da får dere kjeft og vil bli bedt om å stikke» sa grekeren på nabo-bøya da vi ba om telefonnummer.  

Så da ligger vi her, helt musestille og håper på det beste. Det er jo et velbegrunnet håp, for han ligger vel værfast et eller annet sted han også. Men skulle han komme og kjefte i vei på gresk skjønner vi jo ingenting uansett og kan bare stikke og slenge ut ankeret et annet sted i bukten her eller nabobukten.  Skjønt det er ikke så greit å forlate båten på anker under disse forholdene, men på bøya går det fint. Fint og fint, å komme seg til land med jolla i sterk motvind og hvite skumbølger er en våt og heftig utfordring, men det fikser vi selv om saltet legger seg i lange strimer og klærne blir våte. Det tørker jo fort i solen. Apropos sol, i går var første dag med skyer og en bitteliten skur (regn)! I dag skinner solen igjen.

Legg til bildetekst

Siden vi ligger værfast her på privat bøye og ikke vet når eieren kommer er det vanskelig å bruke dagene til landbaserte gjøremål. På Bijou er det alltids noe å gjøre. I går sydde jeg f eks sprayhood i timevis. I sterk vind er det slett ikke så enkelt. Det er heller ikke veldig moro, bare nødvendig. Vi er jo her i dagevis og kunne tenke oss en tur til naboøya Delos, et viktig sentrum i antikkens Hellas, og en kjøretur rundt på Mykonos. Fergene til Delos, hvor det er forbudt å dra med egen båt, var innstilte i går pga vinden.  På scooter blir vi kanskje blåst av veien? Foreløpig har vi bare klart å rusle opp på en topp i nærheten her og en kort tur inn til Mykonos Town hvor Grete hadde time hos fysioterapeut. Min kjærer har fått vond rygg, uvisst av hvilken grunn, ble stiv som en stokk, for øvrig en skeiv stokk,  og ble rett og slett sykemeldt fra skipperjobben om bord. Mens hun lå på fysiobenken tok jeg en runde i byen. Godt vi ligger værfast når det skulle skje.

Og det var da godt for noe. Vi skrev en stor lapp på luken med telefonnummer og beskjed om akutt sykebesøk i byen, i håp om at den kanskje bryske greske eier av bøya ville ha litt medynk og dempe kjeften dersom han skulle finne på å dukke opp midt i stormen og finne Bijou forlatt på sin bøye. I dag og i morgen har vi tenkt å bruke denne geniale lappen når vi drar på land for å utforske øya, oppleve antikkens Delos eller bare kose oss.

Old Harbour i Mykonos Town

  

Det stlleste stedet i Mykonos Town

Gresk flagg i trøbbel

 

Motor reddet!

 Men vinden øker, og Grete er fortsatt ganske skeiv i ryggen og ikke særlig spretten.  Mens vi grubler over dagens plan, skjer nok en ulykke av ganske formidable dimensjoner. Jolla med motor kastes rundt i et heftig vindkast, til tross for at den gjemmer seg tett bak hekken på Bijou. Vi bakser med dette en stund. Med diverse tau og sterke vindkast klarer vi å snu jolla på rett kjøl og vinsje motoren av og opp i båten. Jeg spyler motoren så godt jeg kan med ferskvann, tar ut og tørker tennplugg, drenerer vann fra forgasseren og ser at det ikke er vann i bensintanken. Etter en del forsøk starter faktisk motoren, yipppiii! Katastrofe avverget, men hendelsen var ikke akkurat godt for Gretes vonde rygg.  

Uten motor til jolla er vi helt fortapt her ute på reden. Å ro mot denne vinden inn til land er like umulig som å sykle opp veggen til alles kjære Lan Marie Bergs kontor høyt der oppe i rådhuset.

Så dagen i dag blir vi om bord frem til kvelden i håp om at vinden løyer litt og vi kan komme oss inn på land, drikke et glass god vin og spise en svinedyr sushi i ren protest mot meltemivindens hissige og bøllete fremferd. Vi lar oss ikke vippe av pinnen, eller kanskje bommen er et mer passende ord for seilere, for noen puslete vindkast.