fredag 6. september 2019

Velkommen til Cykladene


Første etappe går direkte fra verftet på Aegina til Ag. Nicolaus, en stor bukt helt ytterst på tuppen av fastlandet mor Egeerhavet, ca 3-4 timer med rundt 8-9 knop. Som sagt, herlig å kjenne at farten er tilbake i båten. På vår vei passerer vi et lite tempel på en knaus ut mot havet, ellers lite å se annet enn Aten som bretter seg ut langs kysten og opp i åsene bak der inne på land. The temple of Poseidon, ble bygget i 444 BC og er bemerkelsesverdig godt bevart.  Poseidon var bl.a. havets gud og en av antikkens olympiske guder.  Vi bukker og nikker og ber om trygg seilas idet vi cruiser forbi

Det vekker gode minner fra sist jeg seilte i disse farvann, den gang i august 1986, med gode venner i to leide seilbåter.  To uker med mye moro.  Nå skal vi oppleve dette paradis en gang til. Det blir spennende å se om forandringene er store og til det bedre.

Vi ankrer opp i Ag. Nicolaus og nyter et første herlig bad i deilig vann. Det blåser bra på natten og vi får litt svell i sjøen, men vi ligger godt fast på ankeret. Ikke mye å se eller gjøre her, men det var et passe strekk på vår vei til Kea, den første av mange øyer i Cykladene. 



Anders og Carl



Tirsdag seiler vi i frisk bris rett på Ormos Kavia, en åpen uthavn midt på østkysten av Kea. Holder fint 10-11 knop.  Anders og Carl, begge uvant med seiling, synes seiling er kult når det drar skikkelig på. Her finnes bare en stille liten taverna, et par hus og ellers ingenting. Det blåser friskt og vi får en urolig natt – ikke den beste start på vår runde til paradis-øyene.

Onsdag blåser meltemi-vinden fortsatt og vi seiler med kun liten fokk i 10 knop sørover mot Kithnos. Mellom Kea og Kithnos får vi grov og turbulent sjø som setter mannskapet på prøve, men vi spretter og danser og ruller oss gjennom vaskemaskinen og kommer til idylliske og godt beskyttede Ormos Fikiadha, litt nord for Merikha, «hovedstaden» her på øya. Her er det veldig fint med to laguner på hver side av en sandbanke som strekker seg ut til en lang øy som danner en naturlig molo mot havet utenfor. På sandbanken finnes en strandbar ned kul musikk og strandsenger.  Litt opp i skrenten ligger en koselig taverna. Vi tar jolla inn på kvelden og spiser kortreist grillet fisk og makedonisk vin -   forbløffende bra mat her ute i ødemarken.

Ormos Fikiadha

Torsdag må jeg til pers. Grete og jeg tar jolla inn og løper en tur – over et fjell og ned til en annen uthavn i nærheten. Skjønt fjell er en overdrivelse, høres liksom litt mer «gutsy» ut. Det var mer en ås eller haug, men likefullt en slags topptur. Grete er fjellgeiten som fyker opp og ned åsene her og jeg er muldyret eller eselet som dingler etter så godt og fort jeg kan. Som slett ikke er fort, derimot kan jeg holde det gående i uendelige tider, skikkelig seig.  Muldyr eller esel? Bortsett fra de lange ørene ligner jeg vel mest på et esel. Så et deilig morgenbad og en god frokost.

Fjellgeit og esel
Gresk status etter finanskrisen

Det ble en fin start på dagen, men den kunne fått en brå slutt. En gjeng landkrabber fra Bulgaria i 50 fots charterbåt dundret inn i oss her vi ligger og nyter idyllen. Skipperen prøver å legge seg altfor nær oss og skjønner etter hvert det. Da drar han på forover med ankeret ute. Jeg roper og skriker til ingen nytte. Båten får fart, men som jeg fryktet henger han plutselig fast i vår kjetting og båten bråstopper og får sving på seg og dundrer inn i oss, heldigvis longside og vi rakk så vidt å få et par fendre imellom. Et beslag på ankersporet vårt blir bøyd, men det er ikke kritisk. Ellers ingen skade heldigvis. Vi skjeller dem ut og de stikker til havs.


Ro ro til fiskeskjær....eller 

Treningstid
Kveldsstemning ombord

Flott solnedgang ved Ormos Fikiadha
Middag på tavernaen i Ormos Fikiadha 






















Etter hvert drar vi ned til Merikha. Guttene og Grete vil ha litt fast land under tærne og vi trenger påfyll av vann, handle litt mat/drikke og gjerne litt strøm. Havnen er liten og det er rimelig hektisk der. De tar jolla inn og Grete ordner opp med havnesjefen som etterhvert lar alle oss som venter i havnebassenget ligge på fergekaien, men vi må gå kl 0800 neste morgen før ny ferge kommer. Jeg får øvd meg på å bakke Bijou inn til kaien alene om bord og det går helt fint med fjernstyrt ankerspill forut og klargjorte trosser akter.  Søvnig sted, men godt med en kald øl og etterhvert god pizza på kaien.

Merikha
Promenadeliv 
Planen var å dra opp til Korissa på Kea i dag og la guttene ta ferge til Lavrio på fastlandet i morgen tidlig for å fly hjem. Men det blåser fortsatt friskt fra nord og de drar heller med ferge herfra Merikha på Kitnhos i kveld. Vi tar en dagstur opp til Ormos Apokriosis, nabobukt til Ormos Fikiadha og lar guttene nyte en siste dag med sommer på sjøen for dette året. Det har vært fint å ha de med på tur noen dager.