Vi vender snuten sydover

På farten igjen! Vi har faktisk kommet så langt øst som jeg har tenkt meg i dette havet og vender baugen sydover en ukes tid før vi dreier vestover igjen. Et slags vendepunkt er i emning.

Grete er satt på land på Samos og må pleie sin rygg med varme bad, strekkøvelser, yoga-pusting, ligge på magen og konsultasjoner med legen. Anne og Gustav har mønstret på og tar seg av kapteinen. Grete tar fergen til Leros mandag og venter på oss der til vi kommer dit antagelig onsdag eller torsdag.

Før den tid skal vi innom Agathonisi. Arki, kanskje Patmos og Lipsoi. Vi får se hvor det bærer av sted med oss.

Eupalinos tunnelen

På Samos ville vi se den utrolige 1 km lange tunnelen, noen steder bare 0.4m bred og 1.5m høy, ved Pythagorian som grekerne konstruerte ca 500 BC for å føre vann inn til byen. Det er den første tunnel man kjenner til hvor man begynte i begge ender og kalkulerte seg frem til treffpunkt midtveis. Jeg vet ikke om de brukte Pythagoras formel om kateter og hypotenusen, men de fant i alle fall frem til hverandre der inne i fjellet. 

Vi rakk også å se restene av borgen og kirken i utkanten av dagens Pythagorian. Der traff vi på en brudgom og mange gjester som ventet på bruden, men henne så vi aldri noe til. Hun hadde kanskje anger og gjemt seg i tunnelen? Eller så ble hun  skremt av den gamle skikkelsen som vandret rundt i kirkerommet. Hva vet vel vi.

Damen med smartphone kamera

Damen i kirkerommet

The butcher

Søndag formiddag handlet vi litt mat og vinket farvel til den svært så vennlige kafeverten, broren, moren og muligens søsteren eller konen til verten eller broren og alle skandinavere på bryggen som ønsket Grete god bedring og oss god tur. Vi dro innom marinaen for diesel og seilte forbi «sykehuset» til Grete som vinket fra balkongen. Super seilas i 8-10 ms rett sydover til Agathonisi hvor vi fant en idyllisk liten uthavn, med det veldig greske navnet East Bay, helt i ly for vinden. Her ble det bad i kalde 21 graders vann, ankerdram og en drink i solnedgangen. Anne syr et ihjelblåst gresk gjesteflagg, Gustav studerer kartene og jeg blogger. Happy life!

Amputert flagg

Fra Samos (i bakgrunnen) til Agathonisi

Kapteinen til havs

Nest dag er det morgenbad og tidlig frokost før vi putrer langs kysten innom en nydelig liten bukt med det vanskelige navnet Ay Yeoryiou hvor vi egentlig skulle vært for natten. Det blir ingen stopp, men fulle seil videre til Nisos Arki i perfekt nordvestlig vind. Veldig flott skjærgård her.  

NAV promotor (ennå ikke klient) til rors

Der ankrer vi opp ved Nisis Marathos for lunch om bord. Ingen andre båter der og de to tavernaene på land ser nesten stengt ut. Fint lite sted, men sesongen er på hell og det ser søvnig ut. Vi ser ingen som ønsker oss inn dit for lunch så da blir det lunch ombord.

Ay Yeoryiou

Frosne nordboere må tines opp før de trives her på havet

Vi drar innom Port Augusta for en nysgjerrig titt, treffer på en seilbåt som hadde gått på grunn og strevde med å komme av. Men med slep fra mastetoppen gikk det bra.  Vi setter seil igjen og seiler på et slag over til Patmos som er kjent for The Sacred Cave of Holy Apocalypse og Monastery of Saint John the Theologian på toppen av øya. Her er det cruiseanløp og ditto turistifisert, men vi finner en utmerket lokal taverna med det umulige navnet To Tpexavtnpl eller noe sånt, langt inne i bakgatene med aldeles fortreffelig mat til en aldeles ubegripelig billig penge. Grillet blekksprut og grillet dorade smakte himmelsk.  Til og med husets vin var helt ok.

Scooter boys

I dag leide vi scootere og fartet rundt på øya, først til den hellige hulen som er så hellig fordi det var her apostelen Johannes fikk høre Guds stemme fortelle Åpenbaringen. Vi derimot, hørte ingen slik åpenbaring, men vi fikk høre en guide fortelle om denne hulen på spansk.  Vi har altså ikke fått med oss så mye, men har forstått at denne øya er den mest hellige øy i det kristne greske arkipelaget. Javel.

The Sacred Cave of the Holy Apocalypse

Deretter ble det en tur til klosteret der Anne måtte dekke til sine smukke legger for å komme inn. Her fikk vi høre en guide fortelle om stedet på engelsk og da fikk vi med oss litt mer, bl.a. at det bor seks munker der og at første messe holdes kl 03 om natten. Det er ingen dans på roser å være munk her. Klosteret ble grunnlagt i 1066, har en utrolig utsmykket ortodoks kirke, mange skrifter fra testamentet som daterer seg til 1100- tallet og hevder endog å ha hodeskallen til apostelen Thomas. Den så vi ikke noe til, men en skummel freske av djevelen som drar forferdede mennesker ned i helvete var nok til sette en støkk i de av oss som ikke synes noe om å havne der og det er vel kanskje de fleste.   

Monastery of St John

Skulte legger

Det aller helligste i Monastery of St John

På klostertaket

Så dro vi på tur og etter hvert ble det lunch på Aroma restaurant og kafe i gatekrysset i den lille fjellandsbyen Kambos. Gustav dristet seg til å prøve ovnsstekt geit mens vi andre tok mer velkjente grillede gambas, begge deler helt katastrofe. Cola light på scooter boys og et glass dårlig husvin til Anne som stod godt til de beske gambas.  Og for denne herligheten betalte vi nøyaktig det samme som vårt kulinariske måltid kvelden før. Det ble jo en slags åpenbaring om at mye i livet er tilfeldig og bare kommer an på flaks eller uflaks.

Etter scooter-tur ble det topptur til beins her ved Skala Patmos, hovedstaden på øya. Det har visstnok ligget et akropolis på denne toppen, nå til dags finnes bare et lite kapell, et veldig søtt lite sådant, noen steinrøiser og - av alle ting - tequilaplanter, dvs en slags frodig kaktus som blomstrer bare en gang på 20 år og deretter dør ifølge Anne. Fra den meksikanske varianten lages altså tequila. Så vet jeg det, 

Topptur ved Skala Patmos

Profitis Illas - høyeste punkt på øya

Tequila plante ifølge Anne

Været er grått i dag, den andre dagen med skyer siden vi kom ned hit 1. september og i natt skal det plaske ned på skikkelig Bergensk vis. Vi har derfor skalket alle luker, satt på sidevegger i capellet og venter nå på syndefloden. 

I morgen er det over og flyter vi fortsatt, drar vi til Leros hvor Grete kjeder seg og gjerne vil ombord igjen så snart som mulig. Det gleder vi oss til. 

På Patmos går livet sin videre (hellige) gang