Da
er vi i gang igjen – herlig!!
Etter flotte uker hjemme i Oslo, en liten tur til
Mandelieu og en superrunde til Ustaoset, Bergen og Sognefjorden i Gretes lille
toppløse bil, er vi tilbake på nystelte Bijou. Hun er nyvasket, har fått et
strøk bunnstoff, nye zinkanoder, triple polering både på skrog og topside samt
fått renset teakdekk og -dørk og cockpitbord. Bijou fremstår rett og slett som
en gresk fristelse😊
Med
velvillig hjelp fra IT-guru Morten har bloggen fått en ansiktsløfting og nye
interaktive kart som viser seilingsruter på en mye mer oversiktlig og detaljert
måte enn tidligere. Jeg jobber fortsatt med kartene, så det mangler litt før
det er ferdig oppdatert. Men dere finner en link til kartene øverst til høyre i
menyen. Takk til Morten.
 |
| Karl, Anders, Grete |
Vi
kom tilbake hit 1. september, bodde første natten på lille sjarmerende Aitintiko
Apxontiko hotell midt i Aegina town, en flott utsmykket villa fra noen hundre
år tilbake som drives av en gruffy gammel dame som baker verdens beste kaker.
Jeg
brukte søndag ettermiddag til å klargjøre Bijou – fylle vann, lade batterier,
montere AIS-enheten som har vært til analyse/overhaling og nye kartplotter-paneler,
teste systemer og sjekke arbeidet som er gjort. Alt funker fint bortsett fra
AIS som fortsatt sliter med oppdatering til Marin Traffic.
 |
| Ikke lett å finne små anonyme toll og politi-kontorer |
Mandag
formiddag gikk med til å få tak i min Transit Log, et skipsdokument som var
deponert på det lokale tollkontoret for å unngå skatten for den perioden vi var
bortreist og Bijou stod på land. Det tok meg over to timer å få betalt seilerskatten
for de neste to måneder og få de riktige stempler fra bank, tollkontor og
havnepoliti før jeg fikk utlevert Transit-loggen. Men det ordnet seg på gresk
vis og ble riktig så hyggelig til slutt da jeg fikk min klarering fra en flott
ung havnepolitidame med store brune øyne, et strålende smil og en pistol på hofta
som tilbød meg søte gode druer og som også lurte på om hun kunne få sitte på
til neste «port og call» Kea, som etter hennes mening er en superflott øy og et
kult sted.
En sann gresk fristelse –
jaja. Det blir ingen politieskorte dit for da vil sikkert Grete binde meg til masten igjen og det blir jo litt stusselig.
Grete,
Anders og Carl stod for bunkring av mat og drikke mens jeg slet meg gjennom
byråkratiet. Så dro vi ut til Bijou i tungt lastet skranglete taxi, lesset bagasje
og varer om bord og ble sjøsatt i en fei, et par-tre timer etter skjema. Det var svært godt å komme på vannet og
kjenne båten gli mykt av gårde i det irrgrønne havet, minst en knop raskere
fart enn før understellsbehandlingen.
Da
er vi igang!
