onsdag 11. september 2019

Vind. vind og atter slik en vind

Hvem sa det bare er gøy på sjøen? Det ble en fæl natt i denne trivelige havnen i Merikha. Mye svell og rulling hele veien fra middag til frokost. Svellet kommer fra mye og vedvarende tung sjø ute i havet. Et par på den lille nabobåten himler med smale trøtte øyne på morgenkvisten, pakker en bag og sjekker inn på hotell. Grete forbanner sjølivet og graver seg ned under dynen mens jeg tar en løpetur for å jage ut alle de små rulledyrene som har invadert hodet mitt. Sukk!!
Merikha, Kithnos


Da er det tid for å tenke positivt. Vi drar på handletur og finner det beste brødet vi har fått tak i siden Danmark, brukbare grønnsaker og frukt og til og med bra kjøtt og en svinedyr, men god rosevin. Da er det bare å komme seg av gårde.  Tilbake på Bijou oppdager vi at ankeret har sluppet litt taket og hekken har sklidd inn i den grove kaien og laget et styggelig hakk i gelcoaten i kanten av badeplattformen. Sukk igjen!!
Vi forbanner havnen, kaster loss og kommer oss ut i åpent farvann, setter seil og cruiser/slører nedover vestkysten i 10m/s nordavind, vel vitende om at vi må krysse opp igjen på østsiden av Kithnos til en fin og forhåpentligvis rullefri uthavn.  Det blir en frisk kryss, men aldri så gale at det ikke er godt for noe. Grete får kjørt seg, men knekker kryssekoden og seiler steikkje bra.  Vel i havn blir det feiret med et glass cola light med is og sitron, et bad og litt avec. Ja....cola light. Vi kan skryte på oss det en sjelden gang. 

 

Ormos Stefanos er en sjarmerende idyllisk og stille bukt og vi merker ikke fnugg av svell i sjøen. Bare to andre båter har funnet veien hit. Det blir en rolig og fin natt på svai selv om vinden uler litt i masten.

Søndag fortsetter vi til neste øy på vår vei østover, Syros. Vi fosser avgårde i 10m/s bidevind og etter hvert ganske grov sjø.  Vi får plass i den lille havnen i Fikinas på sørvestsiden av øyen og vi unner oss en velfortjent ankerdram. 

Havnesjefen mener jeg ligner på Robert Redford, så vi bestemmer oss for å bli her et par tre dager, leie en bil og se oss litt omkring og leke kjendiser.  Mandag farter vi rundt hele øyen, men ingen kjenner igjen Robert Redford.

Finikas, Syros








Vi bruker det meste av dagen og kvelden i Eurmopolis, hovedstaden på denne øyen og faktisk for hele Cycladene. Det er en imponerende by, flott og pulserende, strødd oppover et par fjelltopper og med et stort skipsverft midt i sentrum. Byen har mange flotte bygninger fra fordoms tider, bl.a. et operahus etter modell av La Scala i Milano, og en livlig atmosfære. God middag på Mazi etter anbefaling fra bilutleiedamen og en night cap på nabobåten der irske Tony, som har seilt her omkring i årevis og snakker ustoppelig, gir gode råd og tips. 

Eurmopolis

 



 


Nesten La Scala 
Generalprøve


Lunch på Le Ciel, Eurmopolis



 

Fra gamlebyen 
 

Kini, Syros
Kini beach

Onsdag er det jobbedag med vask og stell og noen reparasjoner og noen jobb samtaler for oss begge. Stadig noe som må fikses, en lekk tilbakeslagsventil i akterdoen, den stygge skaden i badeplattformen, rustanløp på kryssholtene og strekkfisker.  Og jammen begynner ikke sømmene i sprayhooden å løsne. Da må jeg frem med sysaker i neste havn.


På vei til Mykonos
I dag dro vi videre til Mykonos, Cycladenes turistmetropol.  Vi skjønner straks at dette blir annerledes da vi passerer 4 svære cruiseskip som ligger på anker utenfor havnen. Vi har tenkt å bli her en del dager, ikke fordi vi er så hipne på å vasse i turiststrømmen, men fordi en svært kraftig meltemi-vind er på vei de neste 3-4 dagene. Vi smyger oss mellom to av dem, får ned seilene og putrer inn i marinaen på jakt etter en plass. Men det går veldig dårlig. Havnesjefen springer ut på bryggen, veiver med armene og skriker at havnen er full. Makan! Ingen andre havner i nærheten og en time til nærmeste uthavn som gir ly for meltemi som kan blåse opp i 25-30m/s over mange dager. Det kan bli rufsete.

Ved Mykonos town

Vi drar dit, treffer på en greker som ligger på en bøye og som peker på en nabobøye og vi legger oss der. Ut med jolla, på med motor og så en rask liten runde i byen her, en slags forstad til Mykonos town. Fine strandbarer med hipp musikk, en liten handlegate med supermarked, kjøtthandler, fiskehandler, badedingsehandler, bakewri, klesbutikker og drøssevis med tavernaer. Vi hamstrer mat og drar ut igjen på Bijou for å stålsette oss mot stormen som skal komme. Det får vi komme tilbake til når den er bekjempet.

Ormos Ornos, Mykonos
Til slutt (for denne gang), kartet er nå ajour og viser ruten vi har fulgt fra Oslo (svart linje) og alle steder vi har vært innom (markører i ulike farger for hver måned). Det viser også omtrentlig rute videre herfra (rød linje) frem til Preveza hvor Bijou går i vinterdvale.  Det er blitt riktig så fint, takket være god hjelp fra Morten. 


God natt