Fandens forgård

Torsdag ettermiddag pakker vi sekken med ekstra tøy, mye vann, litt kjeks og den helt nødvendige tur-sjokoladen Kvikklunch!! Inne på land leier vi fjell-sko med overtrekk, staver og hodelykter. Det er mange som skal opp på Stromboli i dag, en dag med perfekt vær for den slags topp-tur til en sprutende drage. Vår guide Antonio deler ut hjelm til alle 18 i gruppen og vi legger i vei ca kl 1700. Det bærer rett oppover ca 930 høydemeter, først i tørr vegetasjon etter hvert bare lava-stein og myk aske, omtrent som svart pudder snø. Det buldrer og braker fra der oppe og bakken rister litt hver gang dragen brøler og spytter ut svart og gulgrå røyk og gass.

Omsider, etter ca 3 timer, når vi toppen ca 100m over krateret, og setter oss på kanten omtrent 30 min før solnedgang. Et litt uhyggelig sted, men med en helt fantastisk utsikt. Nede i krateret er det antall store og små hull som lekker kontinuerlig røk og med hyppige mellomrom buldrer eller braker eller smeller og sender ut mørke skyer av aske eller grågul gass eller spruter glødende lava – et til tider øredøvende spetakkel og spektakulært skue. Etter hvert som solen går ned ser vi at det koker rødt nede i noen av hullene – fandens gryte der de fortapte og synderne havner ifølge presteskapet i tidligere tider. Ikke rart folk ble skremt til lydighet i gamle dager. 

Etter ca 1 time der oppe bærer det nedover fjellsiden en annen vei enn oppover i tykk myk aske og med hodelykter tent i den beksvarte natten på den beksvarte asken. Kan minne om topp-tur på ski i Sunnmørsalpene, men da skal en ha usedvanlig god fantasi.  Det «regner» aske hele veien ned og vi får utdelt munnbind. En rask pizza på veien ned til jolla og en dusj ombord før vi inntar horisontalen, noe utslitt etter 6 timer opp og ned på dragens hode.

På vei opp Stromboli

1/3 unnagjort - Bijou i klyngen litt til venstre i bildet

På toppen - Grete titter ned i fandens forgård

Fornøyde vulkanbestigere

 

Rolig natt på havet og fin fredag morgen før vi letter anker og setter kursen sydover. Stakkars hvite Bijou er svart av aske. Utallige bøtter med sjøvann senere og halvveis til neste øy, Panarea, er hun nesten hvit igjen. 

Midt der ute møter vi en megastor skilpadde med 4-5 små fisker som napper alger eller parasitter eller bare passer på skilpadden – hva vet vel jeg.  Skallet er minst 70cm langt/50cm bredt. Vi stopper et par meter unna og slår av en prat, men han/hun er ikke så pratsom, bare titter opp på oss med et nysgjerrig blikk. Etter noen minutter går hun lei og dukker ned i dypet.

På vei til Stromboli??

Vi fortsetter til Panarea, kjent for å tiltrekke seg jet-settere, og legger oss på en bøye nær havnen i San Pietro, tar jolla inn og spiser lunch på Da Fransesco i den sjarmerende og velstelte lille landsbyen. Etterpå går vi en tur i området, handler litt mat og en Limonchello og titter i noen butikker. Grete kjøper et par stråhatter i påvente av sterk sol og sommervarme. Veldig pent og pyntelig her, faktisk litt gresk inspirert med hvite kalkstens-hus og fargerike dører/vinduskarmer. Vi ser ingen jet-settere, til tross for en 85m lang yacht m helikopter på dekk ute på reden her. De gidder vel ikke menge seg med oss andre som bare har 15 meter å vise frem.

Grete forhandler bøyeplass ved San Pietro, Panarea

Med ny stråhatt

 

Fint sted å være politimann

Rundt hjørnet skal det være en fin uthavn, Cala Junco – det blir vel noe sånt som Junkie Bay på engelsk. Vi bestemmer oss for å dra dit for natten i det stille fine været og dropper Lipari, den neste øyen i det Aolianske arkipelet. Ikke et hus eller noe som helst, ikke engang en junkie i Cala Junco, bare hvit sandbunn, en liten strand og store klipper som omkranser den lille bukten. Der er vi helt alene og det blir en strålende og varm fin kveld i solnedgangen, men ravnsvart når natten faller på.

Cala Junco, Panarea

 

Vi våkner fredag på akkurat samme sted, heiser jolla på dekk og Grete tar sitt første bad – ca 21 grader i vannet nå. Så setter vi kurs mot Sicilia og Messina, ca 42nm unna. Det blir motor i dag også, fortsatt lite vind og rett fra øst/mot oss. Nå ser vi frem til en uke på land og en rundtur på Sicilia med bil i 3-4 dager. Bijou trenger dessuten litt askevask og annet stell før Mona og Ole kommer om en uke. Vi må også få orden på AIS som bare oppdaterer en gang iblant, sist gang ved Stromboli i går. Servicemann fra Raymarine er bestilt til mandag, så får vi se hva han kan få til.

På vei mot Messina

Morgentrim på dekk