Bijou i Middelhavet: Øyhopping på Italias vestkyst

Lørdag 11. mai

Ponzu havn ligger flott til i en dramatisk bukt på østsiden av øye. Her plasserte Caligula sin demente bror i en slags husarrest. Senere bygde keiser Augustus en sommer residens her. Vi så ingen rester av hverken Caligula’s broder eller Augustus’ villa, men noen romerske båthus hugd inn i fjellet er lett synlige fra sjøen. Litt nedslitt sted, men absolutt sjarmerende. Grei, men dyr marina med litt sleip italiensk havnesjef. Vi spiste ellers en meget god sjømat middag på en ganske sliten restaurant med verdens minste kjøkken ved stranden et stenkast fra marinaen.

Dagen derpå kaster vi loss tidlig og fortsetter mot Ischia. Ingen vind så det blir motor. Vi stikker innom Ventotene på veien, får litt kjeft i havneløpet av en lokal liten seilerhøvding som mente vi ikke ga nok plass til en seiljolle full av folk som visstnok deltok i en regatta. En rask titt inne i havnebassenget forteller oss at dette er et svært søvnig sted på en svært tørr og lite frodig øy, ikke noe for tre karer på tur. For øvrig brukte Mussolini denne øya eller naboøya like ved, St Stefano hvor det ligger et enormt byggverk/tidligere fengsel, som lagerplass for sine anti-fasistiske politiske opponenter. Definitivt ikke stedet for en guttetur eller romantisk uke med sin kjære for den saks skyld.

Så vi drar videre, fortsatt for motor en stund og lunch om bord. Vi har god sikt til neste mål, Ischia med sitt imponerende vulkanfjell og frodige fjellsider. Etter hvert kommer litt vind og vi setter gennaker for fin seilas inn til Casamicciola, en sjarmerende by midt på nordkysten av øya. Her blir det super middag på lokal restaurant litt bortgjemt fra hovedgaten og endelig skikkelig italiensk gelata.

Her blir vi en ekstra dag som benyttes til lange turer til fots, litt båtstell, klesvask og et glass her og der. Faktisk trenger man ingen glass her, det er bare å stikke innom de mange små butikker som er rause med smaksprøver. Vi går bokstavelig talt bena av oss når vi legger ut på tur til nabobyen Porto Ischia for å spise god fiskemiddag ved havnen på anbefaling av havnesjefen i Casamicciola. Det tok sin tid langs en sterkt trafikkert og snirklete vei langs flott kyst med mange spahoteller. Endelig fremme innser vi at havnestripen er en skikkelig «tourist trap» og går canossa-gang mellom svært så ivrige innkastere og ender opp med en restaurant som ikke en gang har skikkelig fisk på menyen. Det finnes bra restauranter i Porto Ischia, men lenger inne i byen og vi orker ikke gå lenger. Så det ble så som så med maten, men svært så hyggelig uansett – og taxi tilbake.

Så bærer det videre til, neste øy – Procida – som viser seg å være et svært så sjarmerende og pittoresk sted. Vi ankrer opp i Cala di Coricella, tar gummibåten inn til døsig bakside av byen hvor husene malt i ulike pastellfarger ramler ned skrenten og nesten ut i sjøen. Vi krabber opp skrenten og helt til topps hvor Castello fort troner og byr på fabelaktig utsikt i alle himmelretninger. Vi kommer oss ned til hovedhavnen med livet som innsats mellom gale mopedister i rasende fart. Så er det opp igjen og ned skrenten til baksiden og lunch på fiskerestaurant der. Skjønt det ble ikke så mye fisk her heller, mest skalldyr og noen sardiner, til tross for at fisken er svært kortreist her. Men godt var det. En fisker sitter i båten og fisker rett fra bryggen godt fortøyd. Han døser av og rett som det er napper det i snøret, fiskeren skvetter til og haler opp en fisk og kan nærmest kaste fangsten rett inn i gryta på restauranten uten å røre seg så mye som en fiskelengde.

Men vi døser ikke, hopper i jolla, letter anker og setter kurs mot Napoli. På telefon får vi det ene stive tilbudet etter det andre på havneplass i Napoli, men til slutt lykkes vi med ca halv pris i Torre del Greco, et lite stykke forbi Napoli. Det blir ingen Napoli-tur på mannskapet som truer med mytteri. Vel fremme i havnen får vi beste plassen longside med god hjelp fra minst fire mann, ankomst telt med blått nattlys og nesten rød løper. Nesten-mytteristene får seg en drink og har glemt sine skumle planer. Etterhvert blir til og med pizza etterfulgt av kaffe/grappa/pastry på havnekafeen.

I går mønstret Per og Erik av på morgenkvisten – trakk til dere for fin tur sammen og god hjelp underveis. Jeg brukte dagen til litt vedlikehold, kontorarbeid og handling og tok toget til Napoli på kvelden for å treffe Erik og Nina som har vært der siden fredag. Vi møtes ved Forto Nuevo fra 1200-tallet og går opp i gamlebyen til enkel middag på kaotiske støyende sprø La Nennella hvor kelnerne er de som bråker mest – en svært så annerledes restaurantopplevelse. Etterpå bar det videre til koselig bibliotekbar hvor ørene kunne få litt hvile etter kakafonien på La Nennella før jeg satte kursen hjem til Bijou.

I morgen kommer Erik og Nina om bord og litt senere på dagen kommer Grete fra Oslo – ikke til å tro at hun nå skal ha nesten 6 måneder fri fra jobben.